Forsker om bymåkene: – De er gatesmarte

En bolle i hånden. En burder på vei til munnen. En pizzabit på farten gjennom sentrum.

Snapp, så er det borte.

Måkene kommer brått og overraskende – og de frekkeste kan dunke deg i skulderen før maten forsvinner.

Men betyr oppførselen at måkene er blitt mer aggressive?

– Dette er ikke aggresjon, men en måte de har lært seg å overleve på, sier Tone Kristin Reiertsen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, NINA, til ABC Nyheter.

Hun forsker på sjøfugl, og mener opplevelsen av mer nærgående måker først og fremst handler om at mennesker og måker i større grad deler de samme byrommene.

– Siden det er blitt flere måker som er tvunget til å leve i byer eller tett på folk, blant annet på grunn av utbygging og miljøendringer i deres naturlige leveområder, får man et inntrykk av at de er blitt mer nærgående. Men det er de faktisk ikke. Dette er en effekt av at vi lever nærmere hverandre enn før, sier Reiertsen.

Noen få lærer trikset

Ifølge forskeren er det ikke slik at alle bymåker flyr rundt og jakter på folks lunsj.

– Det gjelder noen individer som har lært seg teknikken og skjønt at dette kan lønne seg. De fleste måker stjeler ikke mat direkte fra folk, sier hun.

Med andre ord: Det finnes noen «verstinger» – eller i hvert fall noen svært tilpasningsdyktige spesialister.

– Ja, noen individer spesialiserer seg på denne atferden i byen. Det er sjelden man opplever dette utenfor byen, sier Reiertsen.

Hun understreker at atferden kan virke voldsom for dem som opplever den.

– Det er forståelig at det kan virke skremmende å få en stor måke så tett innpå seg.

– Gatesmarte

Måker i byen må tilpasse seg et miljø som egentlig ikke er laget for dem. De finner mat på nye måter, hekker på nye steder og lærer hvor mennesker er uforsiktige.

– På en måte kan man si at de er gatesmarte. De er tilpasningsdyktige og må være litt smarte for å overleve i byen. Byen er et ganske tøft miljø for måker, sier Reiertsen.

Hun peker på at ulike måkearter tilpasser seg byen på ulike måter. Fiskemåke og gråmåke hekker flatt, og kan derfor bruke flate tak eller hager. Krykkje hekker bratt, og kan finne reirplasser på vinduskarmer, broer eller utspring på bygninger.

Også matvanene varierer.

– Fiskemåken er blitt en kløpper til å spise meitemark i hager og gressplener. Gråmåken har blitt god til å utnytte matrester og søppel i byer. Krykkja er fortsatt avhengig av å dra ut på sjøen for å finne mat, sier hun.

Les også: Gladnyhet for alle som sliter med skjeggkre

Leser mennesker

Forskning tyder på at måker kan lese menneskers atferd langt bedre enn mange kanskje liker å tro.

Reiertsen viser til studier som har undersøkt hvordan måker reagerer på blikk, oppmerksomhet og menneskers matvalg.

– Det finnes studier som viser at måker er gode på å lese mennesker. Å stirre måker i øynene er vist i et vitenskapelig studie at fungerer for å hindre at de blir for nærgående. Og menneskers uoppmerksomhet lærer måkene fort å dra nytte av, sier hun.

Derfor dør livet i Oslofjorden

nyheter

Hun viser også til forsøk der måker valgte mat basert på hva mennesker selv spiste.

– Et studie viste at måker kan lære seg å spise mat som mennesker spiser. Da man hadde tre ulike fargede chipsposer, valgte måkene å stjele den fargen som mennesker spiste av. Det tyder på at de har stor kapasitet til å lære og tolke menneskelig atferd, sier Reiertsen.

Les også: Én av tre hunder syke av flått

Ikke feitere av bymat

Selv om måker kan være flinke til å utnytte menneskemat, betyr ikke det at bylivet nødvendigvis gjør dem sunnere.

– Bymat er ikke spesielt næringsrik mat for måkene, og studier viser at de kan bli ganske underernærte av å bare spise brød og chips. De trenger et allsidig kosthold, sier Reiertsen.

Hun sier mange bymåker fortsatt spiser naturlig mat.

– Faktisk spiser de fleste bymåker fortsatt fisk, kråkeboller og det de kan finne i havet eller fjæra. Det er bare det at vi mest legger merke til dem som stjeler bollen vår.

– Er redd vi ikke ser det store bildet

nyheter

Flytter til byen for å overleve

Mange opplever at det er blitt flere måker, men det stemmer ikke, ifølge Reiertsen.

– Fakta er at det er blitt mange færre, og de fleste artene er truet med å dø ut. Det at de flytter til byen, er måkenes forsøk på å overleve og unngå å dø ut, sier hun.

Hun peker på flere årsaker til at måkene trekker inn mot byer og tak: Tap av hekkeplasser på grunn av utbygging, predasjon fra blant annet mink på holmer og skjær, og endret mattilgang i havet som følge av klimaendringer og overfiske.

– Felles for årsakene er at de ikke lenger får til å fø opp unger ute ved kysten, sier Reiertsen.

Tak i byen kan dermed bli et tryggere alternativ.

Råd: Stirr på dem

For dem som vil beholde lunsjen i fred, har forskeren et konkret råd:

– Spis lunsjen et annet sted enn der måkene har lært seg å stjele den. Hvis ikke det er mulig, så stirr på måkene og vis at du er oppmerksom på at de er der. Da tør de ikke stjele, sier Reiertsen.

Hun mener også at folk må slutte å mate måker ved kafeer og uteserveringer.

– Finn et annet egnet sted å mate måkene. Da lærer de at det er mat der, og ikke ved kafeene, sier hun.

Haier er kanskje ikke det vi har trodd i alle år

nyheter

– Et symptom på naturtap

Reiertsen tror ikke nødvendigvis konfliktene mellom mennesker og måker vil øke over tid.

– Jeg tror folk i fremtiden blir flinkere til å lære seg å leve med måker i byen, sier hun.

Årsaken, mener hun, er at flere forstår hvorfor måkene er der.

– Mange får øynene opp for at bymåker er et symptom på tap av naturmangfold. Byen må også ta sin del av arbeidet med å stoppe naturtapet, sier Reiertsen.

Hun mener måkene på sin måte tvinger frem et spørsmål byene må svare på.

– Måkene går på en måte foran i å utfordre oss, siden de er så høylytte i sitt budskap om naturkrisen de lever i. For å stoppe tap av naturmangfold må vi rett og slett lære oss å leve sammen med alle arter – også i byen.