Studie: Korallrev kan gi 50 prosent mer fisk

Overfiske har gjort at mange tropiske korallrev i dag gir langt mindre mat enn de kunne gjort på en bærekraftig måte, ifølge en ny analyse ledet fra Smithsonian Tropical Research Institute. 

Forskerne har gått gjennom 1.211 rev i 23 jurisdiksjoner, og anslår at bærekraftige fangster kan øke med nær 50 prosent dersom fiskebestandene får bygge seg opp igjen mot nivåer som gir høyest langsiktig produksjon. 

Mest å hente der behovet er størst

Gevinsten kan bli størst i land der sjømat allerede er viktig for matsikkerhet, og der dagens uttak ligger langt over det som gir langsiktig høy fangst. 

Når forskerne snakker om å bygge opp rev i denne sammenhengen, handler det først og fremst om å la revfiskbestandene komme tilbake gjennom regulering og kontroll av fiske – slik at uttaket etter hvert kan bli høyere, men fortsatt bærekraftig. 

Ifølge Smithsonian-studien kan gevinsten av endret praksis bli størst i deler av Afrika og Sørøst-Asia, og Indonesia trekkes fram som landet med størst potensiell gevinst, med nok årlig anbefalt sjømatinntak for 5,5 millioner mennesker. 

Flere andre steder – blant annet Tanzania, Maldivene og Mauritius – anslås gevinsten å kunne dekke over 20 prosent av kystbefolkningens årlige anbefalte inntak.

– Norske kaldtvannsrev er ikke sol-drevne

I tropene handler dette først og fremst om å regulere uttaket av revfisk. I Norge er utfordringen ofte at korallrev skades fysisk og skader fiskenes habitat.

Pål Buhl-Mortensen er forsker ved Havforskningsinstituttet. Han skrev doktorgrad om norske korallrev allerede i år 2000, og leder nå Havforskningsinstituttets arbeid i det statlige kartleggingsprogrammet Mareano.

– Kaldtvannskorallrevene vi har i Norge er ikke sol-drevne økosystemer slik tropiske rev ofte er. De ligger dypt og uten lys, og korallpolyppene får mat fra strømmen – særlig dyreplankton og annet organisk materiale, ofte små krepsdyr. Sånn sett er de en predator. Det viktigste for fisk er gjerne at revene bygger en skog på bunnen som gir skjul og leveområder, og kan samle mat lokalt, kommenterer han.

Norsk forskning viser at enkelte kommersielt viktige arter kan forekomme hyppigere ved korallrev enn i mindre komplekse habitater. I en norsk studie fra sokkelkanten sørvest i Norge var uer, lange og brosme gjennomgående mest tallrike i korallhabitat, og fisk fanget i korallhabitat tenderte til å være større.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) beskriver at enkelte arter – blant annet uer og brosme – kan finnes med opptil fem ganger høyere lokal tetthet ved korallrev enn i mindre komplekse habitater.

Samtidig peker rapporten på at store fiskepopulasjoner på regional skala ikke nødvendigvis er «spesielt knyttet» til revene, som tyder på at effekten ofte er mest tydelig lokalt.

1700 kartlagte rev

Korallrev i Norge forekommer både i fjorder og ute på kontinentalsokkelen. Havforskningsinstituttet anslår at Norge har verdens høyeste tetthet av kaldtvannskorallrev, med rundt 1.700 rev bekreftet og kartfestet, mens det reelle antallet kan være over 10.000.

Det største revkomplekset er Røstrevet utenfor Lofoten, rundt 43 km langt, og som også er verdens største kjente kaldtvannsrev-kompleks.

Buhl-Mortensen poengterer at noe av det viktigste korallrevene bidrar med, er et generelt høyt biomangfold. De er viktige som matfat for flere fiskearter som uer, brosme og lange, som også bruker korallrevene som skjulested. Revenes rolle som oppvekstområde for fisk er mindre kjent.

– Det er ingen andre steder på dypet man finner tilsvarende mangfold av Atlanterhavs-dypvannsarter, inkludert sjeldne og rødlistede arter, fastslår forskeren.

Les også: Nå er det forbudt å fiske i store deler av Oslofjorden

Kan ta 50 år

Hvor raskt bestandene kommer tilbake avhenger av hvor hardt de er presset i dag, og hvor strenge tiltak som innføres.

Median gjenoppbyggingstid er 6,4 år ved fiskestans, mot 49,7 år dersom fisket fortsetter på et nivå som gir langsom oppbygging, ifølge Scimex.

I Norge har også dette høyt fokus:

– Forskning ved Havforsningsinstituttet viser at mange korallrev kan gjenoppbygges hurtigere enn vi tidligere trodde, men det krever målrettete tiltak, sier Pål Buhl-Mortensen.

Her er bunntråling identifisert som et hovedproblem.

–  En tredel av korallrevene er helt eller delvis ødelagt av bunntråling. Fiske med line og garn fører også til at rev knuses og trekkes opp ved uhell. Men vi ser at vern hjelper godt, og gir svært positive resultater for gjenvekst. Området nord for Sørøya er et eksempel på dette.

– Hvilke tiltak de kommende årene vil kunne gi størst effekt for norske korallrev?

– Kartlegging av korallrev er sentralt, ikke minst i kystområder. Vi må få bedre oversikt, kommenterer forskeren.

Han etterlyser også politiske tiltak:

– Vi trenger buffersoner og en helhetlig miljøpolitikk. Oppdrettsanlegg er generelt en av de største truslene for biomangfold, med spillfôr og avføring. I dag legges alle oppdrettsanlegg minst én kilometer unna korallrev, men problemet er at hver enkelt konsesjon blir vurdert individuelt. Politikerne tenker for eksempel ikke på Hardangerfjorden som et komplett økosystem. Jeg er redd vi ikke ser det store bildet av potensielle skader.

– Vil flere koraller resultere i mer fisk?

– Mer intakt habitat vil kunne resultere i større fiskebestand lokalt. Større populasjoner tør jeg ikke uttale meg om.

Fiskeridirektoratet: Ulovlig fiske kan true kystøkonomien

Miljøtrusler

Derfor dør livet i Oslofjorden

nyheter

Korallrev er allerede under press fra blant annet oppvarming og forurensning, og de har stor betydning for kystsamfunn: Noaa - den amerikanske statlige etaten som jobber med forvaltning og forskning på marine ressurser - slår fast at hundrevis av millioner mennesker er avhengige av korallrev for mat og levebrød.

Budskapet fra forskerne i den nye studien er likevel at bedre forvaltning av fisk kan gi målbar effekt på matsikkerhet – utover klassisk naturvern – dersom landene faktisk klarer å gjennomføre regulering og kontroll i perioder der fisket må strammes inn.