Nasjonal sikkerhet

EU står midt i et historisk skifte: – Norge forsøker å delta i alt

EU tar stadig større ansvar for Europas sikkerhet mens forholdet til USA er under press. – Norge har sluttet seg til alle tiltakene EU har iverksatt. Likevel har dette skjedd nesten uten noen større politisk debatt her hjemme, sier FFI-forsker Bjørn Olav Knutsen.

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen og resten av EU-systemet har tatt en klar sikkerhetspolitisk vending.
Publisert

Europa står midt i en omfattende sikkerhetspolitisk omveltning. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har satt fart på europeisk opprustning, samtidig som USAs endrede utenrikspolitiske prioriteringer har skapt økende usikkerhet om fremtiden for det transatlantiske samarbeidet.

Med Donald Trump i Det hvite hus og et USA som i økende grad ventes å rette oppmerksomheten mot Øst-Asia og den vestlige halvkule, blir europeiske land nødt til å ta større ansvar for sin egen sikkerhet.

– Dette kan Europa bare gjøre i fellesskap. Dette er store sprang fremover. Norges utfordring er å hekte seg på den voldsomme utviklingen, sier sjefsforsker Bjørn Olav Knutsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til ABC Nyheter.

I kjølvannet av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina og Kremls forverrede forhold til Vesten har store deler av Europa åpnet lommaboka for forsvar og sikkerhet. I Norge vedtok et enstemmig storting langtidsplanen for forsvarsektoren i 2024 som for øyeblikket har en økonomisk ramme på 1800 milliarder kroner fram mot 2036.

Fra handelsblokk til forsvarsaktør

EU ble i sin tid bygget opp rundt økonomisk integrasjon og handel, med mål om å sikre fred og stabilitet gjennom tettere samarbeid mellom europeiske land. Nå er unionen i ferd med å utvikle seg til en stadig viktigere sikkerhets- og forsvarspolitisk aktør.

Natos generalsekretær Mark Rutte har omtalt Europas økte ansvar for eget forsvar som «Nato 3.0». Parallelt med denne utviklingen har EU på få år fått en langt mer sentral rolle i europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Les også: Hæren får nytt kjøretøy: – Høyst nødvendig

Unionen har gått fra å være en relativt begrenset forsvarsaktør til å finansiere militær støtte til Ukraina, styrke europeisk våpenproduksjon, legge til rette for forsvarslån og koordinere opprustningen på tvers av medlemslandene.

Ifølge Knutsen innebærer ikke dette at EU overtar Natos oppgaver, men at de to organisasjonene i økende grad utfyller hverandre.

– Samtidig som Nato fortsatt har hovedansvaret for det kollektive forsvaret, får EU en stadig viktigere rolle i å bygge opp den industrielle, økonomiske og politiske kapasiteten som skal understøtte Europas militære styrke.

Bjørn Olav Knutsens faglige interessefelt er europeisk og transatlantisk sikkerhetspolitikk. Han har publisert en rekke bidrag i bøker, rapporter og fagtidsskrifter innenfor fagfeltet. Knutsen er vararepresentant for Høyre i kommunstyret i Lillestrøm.

– Norge forsøker å delta i alt

Selv om Norge har sagt nei til EU-medlemskap to ganger, i 1972 og 1994, har landet knyttet seg tett til EUs forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid. Denne utviklingen har skutt fart etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

– Norge har sluttet seg til alle tiltakene EU har iverksatt. Likevel har dette skjedd nesten uten noen større politisk debatt her hjemme, mener Knutsen.

FFI-forskeren trekker blant annet frem sanksjonene mot Russland og samarbeidet om å gjøre det enklere å flytte militære styrker på tvers av landegrensene i Europa.

Les også: Russland skal ha mistet flere viktige kampfly

– Norge er også med i European Defence Industry Programme, som skal bidra til en kraftig styrking av den europeiske forsvarsindustrien. I tillegg har vi bidratt med både personell og penger til opplæring av ukrainske soldater i EU-land.

I slutten av oktober fikk ABC Nyheter opplyst at rundt 26.500 ukrainske soldater har fått opplæring av norske soldater siden 2022, både i Norge og i utlandet.

– Norge forsøker å delta på alt. Samtidig er det viktig å understreke at vi ikke har gitt avkall på vår atlantiske identitet. Styrkingen av EU som maktfaktor må ikke gå på bekostning av det transatlantiske samarbeidet eller Norges forhold til USA.

– Har blitt veldig uoversiktlig

Men det stadig tettere samarbeidet med EU byr også på utfordringer for Norge, mener Knutsen.

– Problemet er måten Norge er knyttet til EU på. Når EU legger frem store lovpakker, er noen deler omfattet av EØS-avtalen, mens andre faller utenfor. Da må vi inngå egne avtaler for å kunne delta. 

Ifølge forskeren har dette resultert i et omfattende og komplisert avtaleverk.

– I dag har vi over hundre forskjellige avtaler med EU, og det har blitt veldig uoversiktlig. Dette henger sammen med at tilknytningsformen vår ble etablert på 1990-tallet, i en helt annen sikkerhetspolitisk virkelighet. Den gangen var sikkerhetspolitikken nærmest glemt, og den liberale verdensorden la premissene for politikken.

– Alt i EU blir nå sikkerhetspolitikk 

EUs sikkerhetspolitiske utvikling handler imidlertid om mer enn våpen, militære styrker og forsvarsindustri. I Norge er 2026 utpekt til «totalforsvarsåret», der norske forsvars- og sikkerhetsmyndigheter samarbeider med sivile sektorer for å styrke landets samlede beredskap.

Ifølge Knutsen er det en lignende tankegang som preger EUs politikk.

– Dette handler ikke bare om forsvar og sikkerhet i snever forstand. Alt i EU blir nå sikkerhetspolitikk og EU-solidariteten skal komme til uttrykk i denne politikken. Å bygge europeisk motstandskraft blir veldig viktig i tiden som kommer, ikke bare som et vern mot trusler fra utsiden, men også for å beskytte Europas økonomiske konkurranseevne.

Les også: Bak fasaden skjuler Russland en militær trussel