Hæren skal tredoble kampkraften: – Vil kreve noen harde prioriteringer

– Den norske hæren skal tredoble kampkraften og bli betydelig større. Vi skal øke styrkestrukturen fra 12.000 til rundt 28.000 soldater, samtidig som vi får ny teknologi og nye kjøretøy. Dette blir en omfattende satsing. Vi skal utvikle og bygge opp Hæren, samtidig som vi ivaretar våre løpende oppdrag med grensevakt, kongevakt og internasjonale operasjoner.

Det sier John Olav Fuglem til ABC Nyheter. Tidligere denne uken tok generalmajoren over kommandoen over den norske hæren. Det skjer i en tid preget av økt sikkerhetspolitisk spenning og fokus på evnen til å forsvare Norge.

– Dette er en krevende øvelse og vil kreve noen harde prioriteringer i tiden fremover. Jeg føler på et ansvar. Samtidig kjenner jeg på at dette er et ansvar hele Forsvaret og Norge står sammen om. Dette er en felles innsats, og jeg er både stolt og ydmyk over å ha fått ansvaret for Hæren sin del av den.

– Det handler mer om å stramme litt til enn å skru helt opp

Bak seg har 56-åringen erfaring fra blant annet Forsvarsstaben, Etterretningsbataljonen og Hærstaben.

Det siste året har Fuglem tjenestegjort som brigadesjef i Finnmarksbrigaden.Brigaden er en videreutvikling av Finnmark landforsvar og et produkt av den økte sikkerhetspolitiske spenningen vi lever i.

Fuglem sier til ABC Nyheter at det særlig er tre erfaringer han vil dra med seg fra Finnmarksbrigaden og inn i resten av Hæren.

– For det første er det samarbeidet med totalforsvaret. Dette mener jeg Finnmark er best på i landet. For det andre har Finnmarksbrigaden vært nødt til å samarbeide med andre avdelinger i Forsvaret, forsvarssektoren og totalforsvaret for å lykkes. Dette lagspillet har vært viktig og som hærsjef må jeg spille på lag med andre enheter.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Det tredje elementet Fuglem viser til er selve utviklingen av Finnmarksbrigaden. Brigaden ble erklært operativ i fjor høst. Fuglem tok over på samme tid.

– Vi har drevet ren og skjær utvikling og oppbygging. Metodikken for å bygge enheter og skape fart kommer jeg til å ta med meg. Jeg opplever at Hæren på mange måter er på vei dit i dag. Det handler mer om å stramme litt til enn å skru helt opp.

Reservistene kommer: – Vi må få på plass systematisk trening

I 2024 vedtok et samlet storting vedtok langtidsplanen for forsvarssektoren. Planen innebærer et betydelig militært løft i Norge, både teknologisk, operasjonelt og mannskapsmessig.

Det ble blant annet vedtatt at den norske hæren skulle få tre brigader. Brigade Nord har eksistert i flere tiår. Finnmarksbrigaden er allerede operativ, men fortsatt under utvikling. Brigade Sør er sist ut. Den skal i stor grad være reservistbasert.

Les også: Norge har trent 26.500 ukrainere: – Definitivt en toveissak

– Reserviststrukturen i Hæren skal mer enn dobles. Det betyr at vi må få på plass systematisk trening og øving av reservistene, og det arbeidet er vi allerede godt i gang med. Brigade Sør går foran som reservistbrigade, samtidig som vi kan trekke på Heimevernets gode erfaringer med å trene og øve sine reservister. På den måten kan vi lære av de beste, sier Fuglem.

Brigaden Sør skal bidra med sikring av sentrale nasjonale funksjoner i Oslo-regionen og sikring av allierte mottaksområder. Samtidig styrkes Brigade Nord, som i all hovedsak er basert i Indre Troms, med nye avdelinger, teknologi og kjøretøy.

– Vi har droner og ubemannede systemer i alle avdelinger

Siden Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i 2022 har vi vært vitne til en rask militærteknologisk utvikling. Droner og andre ubemannede systemer utgjør en stor forskjell på slagmarken, både for Ukraina og Russland.

– Vi har kommet langt med droner og ubemannede systemer, og dette er noe vi innfører i alle Hærens avdelinger. Vi lærer mye av erfaringene fra Ukraina og tar med oss denne kunnskapen, sier Fuglem. 

Russlands skjulte trussel i dypet

nyheter

Ifølge den ferske hærsjefen gjelder dette både flyvende droner, landbaserte systemer på hjul og belter og ubemannede fartøy på sjøen. 

– Sammen med ny teknologi innen samband og kommando- og kontrollsystemer blir dette svært viktig fremover. Jeg opplever at Hæren ligger langt fremme på innovasjon og utvikling. Og det skal vi fortsette med.

Stillingen som hærsjef er en åremålsstilling på seks år. Før Fuglem var det Lars Lervik som ledet Hæren. Fuglem legger ikke skjul på at han mener forgjengeren har dannet et godt grunnlag for fremtidens norske hær.

– Kommer den norske hæren til å være sterkere den dagen du går av?

– Ja. Det er helt sikkert.