– Et svekket Iran vil kunne påvirke Russlands krigsevne i negativ retning

– Iran har siden 2022 levert titusenvis av Shahed-droner til Russland. Disse dronene har blitt brukt til å angripe ukrainske byer, energiinfrastruktur og andre sivile mål, sier sjefsforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til ABC Nyheter.

Angrepene USA og Israel har gjennomført mot Iran vil etter alt å dømme bidra til å svekke Irans militærindustrielle kapasitet i en slik grad at våpenhjelpen til Russland vanskelig kan opprettholdes, mener han.

– En slik utvikling – og en regimeendring i Teheran – kan slik sett sies å være i Ukrainas interesse, sier Åtland. 

Massakren har fått russerne til å improvisere

nyheter

– Svært sårbar

Det siste året har Russland satset mye på å redusere sin avhengighet av import av våpen fra Iran. Russerne har blant annet etablert fasiliteter for produksjon av visse typer Shahed-droner på eget territorium.

Omfanget er allerede betydelig.

– Dette gjør at effekten av svekket iransk produksjonskapasitet ikke nødvendigvis vil slå umiddelbart ut i form av redusert russisk dronebruk i Ukraina, sier Åtland.

Russland er imidlertid svært sårbar for bortfall av tilgang på utenlandske komponenter og teknisk bistand, understreker sjefsforskeren.

– Et svekket Iran vil slik sett kunne påvirke Russlands krigsevne i negativ retning.

Les også: Eksperter er delt i synet på sjansene for fred i Ukraina i 2026

Brukes i Midtøsten

Angrepet på Iran skaper også hodebry for Ukraina, sier John Karlsrud til ABC Nyheter.

Raser: – Kommer til å få fatale konsekvenser

nyheter

Han er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

For det første skaper konflikten i Midtøsten usikkerhet rundt nye leveranser til Ukraina.

– Det Ukraina bruker til å forsvare seg mot missiler, er nå i full sving i Midtøsten. Det skaper usikkerhet rundt om de vil få det de trenger fremover, sier Karlsrud.

Den betraktningen deler Åtland.

– De sofistikerte systemene som utgjør kjernen i den amerikanske luftvernstøtten til Ukraina, eksempelvis Patriot og Nasams, er allerede å betrakte som knapphetsressurser, og den nye konflikten vil trolig forsterke denne ressursknappheten, sier han.

Dermed oppstår det en fare for at planlagte leveranser til Ukraina kan bli forsinket eller redusert. Det kan svekke Ukrainas slagkraft i en tid hvor Russland fortsatt gjennomfører omfattende missil- og droneangrep.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har uttrykt bekymring for nettopp dette. Han viste da til erfaringer fra de amerikanske og israelske angrepene mot Iran i fjor sommer.

Da avtok leveransene av missiler.

– Dette har ikke skjedd så langt, men jeg frykter at det kan skje igjen, sier Zelenskyj til den italienske avisen Corriere della Sera.

Jokerne som kan forandre krigen i Ukraina: – Kan bli året der det virkelig slår til

nyheter

Kan bli mer krevende

På toppen av dette vil krigen i Midtøsten kunne bidra til å dra verdenssamfunnets oppmerksomhet bort fra Russlands krig i Europa, sier Karlsrud og Åtland.

– Det er en risiko for å havne litt i glemmeboken, sier Karlsrud.

Det er som regel ikke bare kuler og krutt som går med når en ny krig bryter ut. Diplomatiske krefter er også i sving.

Når sentrale aktører må fordele sin diplomatiske kapasitet på flere kriser, kan det bli vanskelig å opprettholde eller trappe opp presset mot Vladimir Putins regime.

– Når stormakter og internasjonale organisasjoner tvinges til å prioritere, og kanskje oppfatter krigen i Midtøsten som mer akutt, kan Ukraina få problemer med å få tilstrekkelig støtte til nye diplomatiske initiativer og ytterligere sanksjoner mot Russland, sier FFI-sjefsforsker Åtland.

– Dette kan i sin tur gjøre det mer krevende å lykkes med å presse Putin til å avslutte sin krig i Ukraina, mener han.