Én type hekk skiller seg ut: Dette er norske hagers skjulte brannfeller

En tørr sommerdag skal det ikke nødvendigvis mye til før en liten flamme får hjelp av vegetasjonen rundt huset. Dødt gress, en vedstabel mot veggen eller en tett hekk kan gi brannen gode forutsetninger for å spre seg.

Seniorforsker Ragni Fjellgaard Mikalsen ved RISE Fire Research har forsket på brannsikkerhet i randsonen mellom natur og bebyggelse. Hun peker på at ulike planter kan oppføre seg svært forskjellig i brann.

– Tuja er et eksempel på en plante som relativt sett til andre hageplanter tar ganske lett fyr. Og så brenner den ganske godt hvis den først tar fyr, sier Mikalsen.

Les også: Fant 201 avvik hos 39 brannvesen: – Et alvorlig signal

Tuja skiller seg ut

Mikalsen trekker fram forskjellen mellom løvtrær og bartrær. Et løvtre som bjørk brenner mindre intenst enn et bartre som gran, forklarer hun.

Forskeren har vært med på å utforme en veileder om nettopp dette sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I veiledningen for hus og hytter utsatt for naturbrann anbefales løvtrær framfor bartrær, og å unngå einer og større prydbusker som tuja og sypress nær bygninger.

Særlig tujahekker er brannfarlige fordi de ofte har mye tørt og dødt materiale inne i den tette hekken, samtidig som blader og greiner inneholder harpiksstoffer og oljer som kan bidra til rask antennelse og intens brann.

Line Hamre, rådgiver i Brannvernforeningen, mener det også er viktig å se på helheten rundt boligen.

– Det som hjelper veldig på med å hindre brannspredning, er jo avstander, sier hun.

Hamre anbefaler å rydde bort dødt plantemateriale, klippe ned vegetasjon som vokser inn mot vegger og tak, og skape avbrudd der en eventuell brann ellers kan spre seg videre.

Brannbroer helt inn til huset

En hekk, et tregjerde, en gressklipper eller en vedstabel kan fungere som en brannbro dersom den binder terrenget sammen med huset.

Mikalsen anbefaler derfor at gress holdes lavt og levende, og at dødt materiale fjernes nær bygningen. Hun peker også på vedstabler helt inntil husveggen som noe man enkelt kan gjøre noe med.

– Stort sett handler det om å ha det litt ryddig og ordentlig rundt husveggen og hytteveggen, og da har du egentlig kommet langt, sier Mikalsen.

For hus og hytter nær skog og terreng anbefaler hun en brannsikker sone på omtrent fem meter rundt bygningen.

Rådet er også å fjerne blader, bark og barnåler fra blant annet tak, takrenner og terrasser, og oppbevare ved, hagemøbler og annet brennbart materiale i god avstand fra huset. Skråninger øker også brannfaren.

Rykker ut til boligbranner etter brannsmitte

Oslo brann- og redningsetat opplyser at de hvert år rykker ut til flere boligbranner der brannen har smittet fra gress, hekker, blomsterkasser og annen vegetasjon.

Etaten trekker også fram sigarettsneiper og propanbrennere brukt til ugressfjerning som årsaker til vegetasjonsbranner. Avstanden fra busker og hekker til boligen kan være avgjørende for om brannen sprer seg videre til huset, skriver etaten til ABC Nyheter.

Hamre i Brannvernforeningen mener også det viktigste grepet først og fremst er å unngå store, sammenhengende mengder brennbart materiale tett på huset.

– Jo mer brennbart materiale vi har rundt, jo bedre brenner det jo, sier hun.

Storbrannen setter reglene under press: – Vi vil vurdere om sikkerhetskravene er på riktig nivå

nyheter

Fortsatt kunnskapshull

Norge fikk i 2025 sin første veileder for bebyggelse i randsonen mellom natur og tettsted. DSB viste da til at rundt 38 prosent av Norges areal er skog, og at mange bygninger ligger nær eller er omkranset av natur. Norske trebygninger kan samtidig være sårbare dersom en naturbrann når bebyggelsen.

Brannforsker Mikalsen mener det fortsatt finnes et kunnskapshull om hvor godt norske hager er tilpasset framtidens brannrisiko.

– Det er ikke så mange som har sett på brannsikkerhet i norske hager, forklarer hun.

Hun understreker samtidig at Norge er langt, og at forholdene kan variere kraftig fra landsdel til landsdel. Derfor vil ikke alle hager ha behov for de samme tiltakene.

RISE leder nå forskningsprosjektet WildfireSafe, som skal utvikle praktiske råd og verktøy for boliger og lokalsamfunn i randsonen mellom natur og bebyggelse. Prosjektet løper fra 2025 til 2028.

Norsk forsker: – 2027 vil sette ny varmerekord

nyheter

Grillen er fortsatt en risiko

Den kanskje mest åpenbare sommerfaren er likevel menneskelig aktivitet. DSB opplyser at ni av ti skogbranner har rot i menneskelig aktivitet, og at bålbrenning og grilling er den vanligste årsaken. Det generelle bålforbudet gjelder fra 15. april til 15. september.

Hamre opplever at folk flest er flinke til å passe på når de griller. Brannvernforeningens grillvettregler sier blant annet at grillen skal stå med god avstand til brennbart materiale, og at asken skal være kald før den kastes. Engangsgriller skal slokkes og avkjøles grundig.

For den som vil gjøre én ting før neste tørre periode, er rådet fra fagmiljøene enkelt: Ta en rydderunde rundt huset.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.