Nye Norge

– Vil holde strømregningene høye i 20 år til

KrF mener kjernekraftutvalget skyver en mulig løsning på kraftkrisen langt ut i tid. Nå går partiets energipolitiske talsperson Hans Edvard Askjer hardt ut mot rapporten.

Mann i dress holder tale ved et lite bord med vannglass på en mørk scene.
KrFs energipolitisk talsperson, Hans Edvard Askjer er ikke fornøyd med utvalgets konklusjon.
Publisert Sist oppdatert

Onsdag la Kjernekraftutvalget fram sin enstemmige rapport til Energidepartementet. 

Eldre mann i dress og briller med KrF-merke på jakkeslaget, innendørs portrett.
KrFs energipolitiske talsperson, Hans Edvard Askjer.

Utvalget anbefaler at Norge bygger opp kompetanse gjennom et eget kjernekraftprosjekt, men ikke setter i gang alt arbeidet som må til for å bli et kjernekraftland nå. 

Hovedbegrunnelsen er at kjernekraft med dagens kostnader og forventede strømpriser ikke er lønnsomt i Norge.

KrFs energipolitiske talsperson Hans Edvard Askjer mener rapporten i praksis skyver en mulig løsning på kraftkrisen langt ut i tid.

– Stans for kjernekraftutbygging vil bare holde strømregningene høye i 20 år til, sier Askjer til ABC Nyheter.

Les også: Kan bli løsningen på verdens energikrise

Kaller rapporten et bestillingsverk

Askjer går hardt ut mot utvalgets konklusjoner, selv om han sier han ikke har rukket å lese hele rapporten før ABC Nyheter ringer kort tid etter rapporten ble offentliggjort.

– Jeg har ikke fått lest hele rapporten, men jeg har jo hørt noe av det som har blitt presentert fra utvalget. Og man problematiserer dette med lagring og så videre. Og jeg tenker: I alle dager, er ikke vi i Norge? Er det ikke vi som har boret kilometervis ned i granitten for å hente ut olje? Når Finland og andre klarer dette, så synes jeg dette virker mer som politikk enn som fag, sier han.

KrF-politikeren mener også regjeringen fikk den konklusjonen den ønsket seg, og kaller det et bestillingsverk fra energiminister Terje Aasland.

– Måten Terje Aasland også svarer på rapporten, så hilser han egentlig "jo takk, dette var det vi ønsket oss. Vi ønsker ikke dette her i overskuelig framtid, så det her er helt supert", sier Askjer.

Dyre og langsomme reaktorer

Utvalget avviser ikke kjernekraft som teknologi. Tvert imot slår det fast at kjernekraft kan passe godt inn i det norske kraftsystemet, blant annet fordi den kan levere stabil kraft med lave klimautslipp på et lite areal. 

Samtidig understrekes det at Norge allerede har vannkraft med mange av de samme egenskapene, og derfor ikke er avhengig av kjernekraft.

Det er først og fremst økonomi og tid som trekker ned. Ifølge utvalget koster kjernekraft med dagens prisutsikter to til fire ganger mer enn framtidig markedspris på strøm. 

Høyspentmaster og kraftlinjer over trær mot blå kveldshimmel
Investeringskostnadene for kjernekraft er for høye til at det vil være lønnsomt, hevder utvalget.

Investeringskostnadene må falle med 70–80 prosent for at kjernekraft skal være lønnsomt i Norge, og utvalget sier dagens teknologi derfor krever store statlige subsidier.

I tillegg mener utvalget at det ikke er realistisk å få i gang kjernekraft i Norge før tidligst på midten av 2040-tallet. Dermed vil teknologien i liten grad kunne bidra til å nå klimamålene i 2050.

Les også: Studie linker kreftdødsfall til atomkraftverk

KrF tror på lavere strømpriser

Askjer mener rapporten undervurderer både Norges forutsetninger og kjernekraftens mulige effekt på strømprisene.

– Jeg vil snu det helt på huet og si at når den kompetansen fins i Sverige og Finland, som er våre nærmeste allierte, og jeg mener også at man undervurderer den kompetansen som allerede fins i vårt eget land, hvorfor skal ikke Norge kunne samarbeide med andre om å sørge for at vi er framme i skoa og leverer miljøvennlig, stabil last inn i det norske nettet, sier han.

Forsmark kjernekraftverk med to reaktorbygg og lav vintersol over anlegget
Svenske kjernekraftreaktorer som Forsmark trekkes ofte fram i debatten om hvorvidt Norge bør satse på egen kjernekraft.

Han mener også at kjernekraft plassert nær kraftkrevende industri kan gi mindre press på nettet og dermed lavere priser.

– Det å kunne plassere en kraftkilde tett på der hvor kraften skal brukes, så vil den landbaserte industrien kunne få utviklingsmuligheter, og forbrukerne vil kunne få nytte av at nettet ellers får mindre belastning og lavere strømpriser, sier Askjer.

Advarer mot å bremse annen kraftutbygging

Motstanden mot en tung kjernekraftsatsing nå er også tydelig i reaksjonene fra andre hold. I sin kommentar til rapporten sier Fornybar Norge-leder Bård Vegar Solhjell:

– Utvalget bekrefter at det vil ta mange år før kjernekraft kan bli aktuelt i Norge, at det ikke er lønnsomt og vil ha behov for store statlige subsidier.

Han advarer samtidig mot at kjernekraft skal bli en sovepute i kraftpolitikken:

– Jeg vil advare mot en situasjon der vi i Norge setter utbyggingen av fornybar energi på vent, i håp om at kjernekraft skal løse kraftbehovet vårt en gang i fremtiden. Da risikerer vi at industrien flagger ut, norske arbeidsplasser forsvinner og klimaomstillingen stopper opp.

Bellona omtaler rapporten som «et klart nei til kjernekraft». 

Sveinung Rotevatn, daglig leder i Bellona, er enig i utvalgets vurderinger.

– Rammeverket for å få til kjernekraft trygt og effektivt i Norge er ikke på plass. Rapporten viser at det vil kreve omfattende regelverksutvikling, myndighetsoppbygging, sikkerhets- og beredskapsregimer, avfallsløsninger og spesialisert kompetanse før dette i det hele tatt kan bli aktuelt, sier daglig leder Sveinung Rotevatn i en pressemelding

Rotevatn mener også rapporten bør punktere kjernekraftdebatten slik den har vært ført til nå:

– Denne rapporten bør sette en endelig strek over alle de løse påstandene som har versert i offentligheten over flere år.