Disse kakerlakkene skal redde liv

Forskere i Australia har utviklet en ganske uvanlig kandidat til framtidens redningsarbeider.

Levende kakerlakker er utstyrt med elektroder, elektronikk og enten kamera eller en liten injeksjonsmekanisme. Målet er at de skal kunne komme fram på steder der mennesker, droner og tradisjonelle roboter ikke slipper til.

Forskerne kaller dem «Paraborgs» – en sammenslåing av «paramedic» og «cyborg».

Teknologien er utviklet av forskere ved University of Queensland og University of New South Wales og er beskrevet i en studie publisert i tidsskriftet Advanced Science 5. august. 

– Cyborg-insekter har vært utviklet for søke- og utforskningsoppdrag i et par tiår. Vi ønsket å ta det neste steget, sier biorobotikk-forsker Thang Vo-Doan ved University of Queensland.

Styres med elektriske signaler

Forskerne bruker Macropanesthia rhinoceros, en stor gravende kakerlakk fra Queensland. Den kan bli rundt 8,7 centimeter lang og veie omkring 40 gram. 

Elektroder er festet til kakerlakkens antenner og sanseorganer bakerst på kroppen. Ved å sende små elektriske impulser kan forskerne påvirke hvilken vei den går og hvor raskt den beveger seg. 

Det er utviklet to varianter:

Den ene bærer et lite kamera og kan sende bilder tilbake til redningsmannskaper. Den andre har en automatisk injeksjonsmekanisme på ryggen.

Tanken er at flere kakerlakker skal samarbeide: Én finner den skadde, mens en annen kommer etter med medisinsk utstyr. 

Skal kunne sette sprøyte

Injeksjonsmekanismen bruker en fjær til å skyte fram en liten sprøyte. Når mekanismen utløses, skapes det trykk i sprøyten som presser væsken gjennom nålen. 

I forsøkene klarte kakerlakkene å finne fram til bestemte punkter og posisjonere seg foran et mål.

Studie: Dette kan utsette demens i mange år

livsstil

Ved avstander på opptil 15 centimeter oppgir forskerne en treffrate på opptil 95 prosent for selve injeksjonen. Når hele oppdraget – fra navigering til gjennomført injeksjon – regnes med, lyktes 72 prosent av forsøkene. 

Forsøkene ble gjort under kontrollerte laboratorieforhold. Injeksjonsmekanismen ble blant annet testet på silikon som skulle etterligne egenskapene til hud, og separat på grisehud. 

Forskerne understreker selv at resultatene ikke dokumenterer at systemet er trygt eller effektivt på mennesker. 

FHI: Flåttsykdommene øker

Kan krype inn der mennesker ikke kommer til

Fordelen med levende insekter er kroppen de er utstyrt med.

De bruker lite energi, tåler krevende terreng og kan bevege seg gjennom svært trange åpninger. Forskerne slipper dermed å bygge en komplett minirobot som skal mestre det samme. 

Visjonen er å sende inn en hel sverm etter for eksempel bygningskollaps. Noen kan lete etter mennesker, andre kan bære kameraer og sensorer, mens enkelte kan frakte medisinsk utstyr.

Kroppen eldes i rykk: Disse årene skjer det mest

livsstil

De avgjørende medisinske beslutningene skal fortsatt tas av mennesker. Forskerne mener fjernstyring er mer realistisk enn å la insektene selv bestemme når en behandling skal gis. 

Vo-Doan sier til University of Queensland at målet ikke er å erstatte redningsmannskaper, men å gi dem en ny måte å komme fram til mennesker de ellers ikke kan nå.

Han håper cyborg-insekter kan testes i reelle redningsoperasjoner innen fem til ti år dersom forskningen og felttestingen kan trappes opp.