Kroppen eldes i rykk: Disse årene skjer det mest

Det er lett å tenke på aldring som en jevn prosess: Litt eldre for hvert år som går.

Men inne i kroppen kan utviklingen se ganske annerledes ut.

Forskere har analysert 25.306 vevsprøver fra 970 personer mellom 21 og 70 år. Studien, som er publisert i Nature Aging, viser at forskjellige typer vev følger ulike aldringsforløp.

Noen endrer seg særlig mye tidlig i voksenlivet. Andre først senere, mens flere har to perioder der den strukturelle aldringen skyter fart.

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

Blodårene endrer seg tidlig

Blodårene skilte seg særlig ut.

Kransarteriene rundt hjertet og arterier i beina hadde den høyeste målte hastigheten på strukturelle endringer i 30-årene.

Også tegn på åreforkalkning økte sterkest fra 20- til 30-årene, før økningen flatet mer ut senere i livet.

Blodårene blir ikke plutselig «gamle» i 30-årene. Studien måler hvor raskt oppbygningen av vevet endrer seg, ikke hvor godt blodårene fungerer hos den enkelte.

To perioder skiller seg ut

For mange andre vev fant forskerne et todelt mønster.

De viktigste periodene med akselerert strukturell aldring kom grovt sett i 30-årene og rundt 50-årsalderen.

Mønsteret ble blant annet funnet i spiserør, magesekk, tarm, spyttkjertler, prostata og testikler. Ni av 14 vevstyper i denne delen av analysen viste to slike perioder.

Bildet som tegner seg, er at kroppens organer ikke følger én felles biologisk klokke.

Les også: Dette skiller førstefødte fra søsken

Eggstokkene har to tydelige topper

Eggstokkene viste et særlig klart mønster.

Den første perioden med raske endringer nådde en topp mellom 35 og 40 år. Det sammenfaller med den kjente nedgangen i kvinnelig fruktbarhet.

Den andre kom mellom 55 og 60 år, rundt tidspunktet for overgangsalderen.

Livmor og vagina skilte seg ut på en annen måte. Her kom de største endringene først i begynnelsen og midten av 50-årene. Forskerne knytter dette til hormonforandringene rundt overgangsalderen.

Så på vevet under mikroskop

Forskerne brukte en metode kalt PathStAR til å analysere mikroskopbilder av vevsprøvene.

Metoden undersøkte hvordan blant annet celler, blodårer og vevet mellom cellene endret seg med alderen.

Tre hovedmønstre dukket opp:

Blodårer og enkelte andre vev endret seg raskest tidlig, deler av det kvinnelige reproduksjonssystemet sent, mens flere fordøyelsesorganer og mannlige reproduksjonsorganer hadde to perioder med raskere aldring.

Nye øyedråper skal justere alderssyn

livsstil

Ikke en fasit for din kropp

Studien har viktige begrensninger.

Prøvene kommer fra avdøde personer. Forskerne har ikke fulgt de samme menneskene gjennom livet.

Analysen bygger også på overlappende tiårsperioder. Det gjør det vanskelig å slå fast nøyaktig hvilket år raske endringer begynner eller slutter.

En strukturell endring betyr heller ikke nødvendigvis at et organ fungerer dårligere. Noen av forandringene kan være en del av kroppens normale tilpasning til økende alder.

Studien viser først og fremst at kroppens vev ser ut til å følge ulike tidsplaner for aldring – og at endringene ikke nødvendigvis skjer i et jevnt tempo.