FHI: Flåttsykdommene fortsetter å øke

Det er lett å tenke at flåttfaren avtar når sommeren er over. Men når vi går inn i tidlig høst, er flåtten fortsatt aktiv – og sykdomstallene gir grunn til å følge med.

Folkehelseinstituttet (FHI) opplyser til ABC Nyheter at utviklingen de siste årene ser ut til å fortsette også i 2026.

– Foreløpig ser trenden med økning av flåttbårne sykdommer til å fortsette i 2026, og hittil er året på nivå med 2025. De fleste tilfellene av systemisk borreliose meldes f.eks. i perioden august-oktober, så vi må likevel vente til året er omme for å vite sikkert.

Det sier overlege Helena Niemi Eide ved Avdeling for smittevern og beredskap i FHI.

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

De to viktigste flåttbårne sykdommene i Norge er borreliose og skogflåttencefalitt (TBE). For begge har antall meldte tilfeller hatt en økende trend de siste årene.

Store lokale forskjeller

At sykdomstrenden peker oppover, betyr ikke at det er uvanlig mye flått overalt. FHI understreker at det kan være store forskjeller fra sted til sted.

– Det er som regel store lokale forskjeller i tetthet av flått, som også har sammenheng med hvor vertsdyrene har oppholdt seg. Det medfører at noen områder vil kunne ha bemerket mye flått, mens andre ikke, sier Eide til ABC Nyheter.

Værforholdene spiller også inn.

– Generelt gir varmere temperaturer og høy fuktighet gode forhold for flåtten. Mildere vintre bidrar også til at flåttsesongen blir lengre i Norge.

ABC Nyheter skrev i juli om gode forhold for flåtten denne sommeren. Men FHI poengterer at utviklingen også har et mer langsiktig trekk.

EU skal vurdere ny vaksine mot borreliose

nyheter

Lengre sesong og større leveområder

Klimaendringer påvirker både hvor flåtten kan leve og hvor lenge den holder seg aktiv.

– Klimaendringer, spesielt temperatur og nedbør, påvirker flåttens geografiske utbredelse med utvidede leveområder og lengre perioder med aktivitet. Flåttens aktive vertssøk, når den leter etter et menneske eller annet dyr å feste seg til, blir redusert når det er for kaldt eller for tørt, sier Eide.

Skogflåtten er vanligst langs kysten av Sør- og Midt-Norge, særlig i områder med åpen skog, busker og gress.

Men den kan finnes langt utenfor områdene der den vanligvis lever.

– Flått er vanligst i kyststrøk med åpen skog, busker og gress. Selv om skogflåtten har sin hovedutbredelse langs kysten av Sør- og Midt-Norge, kan flått forekomme over hele landet fordi den transporteres med fugler og pattedyr. Flåttbitt kan derfor forekomme i alle deler av Norge.

Følger taigaflåtten nøye

Borreliose og TBE er fortsatt de viktigste flåttbårne sykdommene i Norge. Men FHI følger også med på andre arter og smittestoffer.

Blant dem er taigaflåtten, som ble påvist i Norge i fjor.

– Taigaflått er nylig påvist i Norge, og selv om den er veldig sjelden, kan den gi smitte av en mer alvorlig form for skogflåttencefalitt, så den følges det nøye med på.

– Stirr dem i øynene

nyheter

Fjern flåtten raskt

FHI anbefaler enkle tiltak for å redusere risikoen for bitt.

Lange bukser puttet ned i strømpene og bruk av myggmidler kan hjelpe. I områder med mye flått kan man også redusere risikoen ved å unngå høyt gress, lyng og kratt.

Har flåtten først bitt seg fast, er rådet å få den kjapt bort.

– Oppdager du flått, fjern den så raskt som mulig, f.eks. ta tak helt inne ved huden med en pinsett og dra flåtten rett ut.

Kjøttallergi blir vanligere: Flått får skylda

Disse bør vurdere vaksine

Det finnes vaksine mot TBE, men ikke mot borreliose.

FHI anbefaler at personer som ofte får flåttbitt – mer enn et par ganger i året – og oppholder seg i områder der TBE forekommer, vurderer vaksine.

Anbefalingen gjelder:

• Sørlandet og vestkysten av Oslofjorden fra Flekkefjord til og med gamle Hurum kommune.

• Østkysten av Oslofjorden fra Vestby til svenskegrensen.