Studie: Dette kan utsette demens i mange år

Personer uten høyt blodtrykk, diabetes og røyking hadde i gjennomsnitt 12,6 flere år med såkalt demensfri overlevelse enn personer med alle tre risikofaktorene.

Geir Selbæk, professor og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, mener funnene er interessante.

– Jeg synes det er en svært interessant studie som bekrefter tidligere funn, også norske studier, som viser at høyt blodtrykk, diabetes og røyking øker risikoen for demens, sier han til ABC Nyheter.

Fulgt i mer enn 26 år

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

Studien er publisert i Neurology Open Access og bygger på data fra den amerikanske ARIC-studien.

Forskerne fulgte 12.409 personer med en gjennomsnittsalder på drøyt 56 år. Median oppfølgingstid var 26,3 år.

I løpet av perioden utviklet 3.008 deltakere demens, mens 5.238 døde uten først å ha fått diagnosen.

Forskerne beregnet hvor mange år deltakerne kunne forventes å være både i live og uten demens mellom 55- og 95-årsalderen.

Blant dem uten noen av risikofaktorene var tallet 30,1 år. For dem med alle tre var det 17,5 år.

– Den samlede effekten er stor

Sammenhengen mellom hver av risikofaktorene og demens er kjent fra før. Alle tre inngår også blant risikofaktorene som trekkes frem i den siste rapporten fra Lancet-kommisjonen om forebygging av demens.

Ifølge Selbæk er det særlig kombinasjonen som gjør den nye studien interessant.

– Det nye er at man kartlegger den samlede effekten, som viser seg å være stor, og at man beregner effekten som utsatt tid til debut av demens.

Han mener dette gir et mer relevant bilde av forebygging.

– Vi bør fokusere på kombinasjon av flere livsstilsfaktorer i stedet for enkeltfaktorer når vi snakker om forebygging av demens.

Må tolkes med forsiktighet

Studien er en observasjonsstudie og kan derfor ikke slå fast at fravær av risikofaktorene i seg selv gir 12,6 ekstra år uten demens.

Selbæk mener likevel metoden er solid.

– Selv om studien har de kjente begrensningene som gjelder lange observasjonsstudier, som usikkerhet om direkte årsakssammenheng eller at deltagerne kan endre seg underveis, er dette en svært solid studie som i stor grad har justert for mulige feilkilder.

Han mener derfor at 13-årstallet bør omtales som en mulig utsettelse, ikke som en garanti.

– Jeg tror det riktigste er å si at studien kan indikere at man kan utsette debut av demens med opptil 13 år. Det betyr ikke at man ikke kan få demens senere.

Selv en utsettelse kan likevel få stor betydning på befolkningsnivå, påpeker Selbæk. Dersom demens oppstår senere i livet, vil flere dø av andre årsaker før de rekker å utvikle sykdommen.

Ny alzheimer-medisin: Stort framskritt

Et tilsynelatende paradoks

Analysen kompliseres av at høyt blodtrykk, diabetes og røyking også øker risikoen for å dø tidligere.

Dermed kan noen dø av andre årsaker før de rekker å utvikle demens. Forskerne har i analysene tatt høyde for denne såkalte konkurrerende risikoen.

Studien finner samtidig et tilsynelatende paradoks: Livstidsrisikoen for demens var høyere blant personer uten risikofaktorene.

Selbæk forklarer det med at denne gruppen lever lenger.

– Det skyldes at denne gruppen lever såpass mye lenger og dermed er utsatt for å få demens, som er sterkt assosiert med høy alder.

Relevant også i Norge

Selbæk mener man bør være forsiktig med å overføre tallet på 12,6 år direkte til dagens norske befolkning. Studien bygger på amerikanske deltakere, og risikofaktorene ble registrert tidlig på 1990-tallet.

Likevel mener han hovedfunnene har klar relevans også her.

Han viser blant annet til norske studier basert på Helseundersøkelsen i Trøndelag, HUNT, der man har funnet lignende sammenhenger mellom hjerte- og karhelse, kognitiv svikt og demens.

– Det illustrerer at det som er viktig for hjerte og blodårer også er viktig for hjernen, sier Selbæk.

Dette er rådet

Ifølge Selbæk passer resultatene godt med dagens råd om bedre folkehelse og forebygging av demens, selv om flere faktorer enn disse tre spiller inn.

Var borte i 100 år: Nå er gigant-vepsene her

nyheter

For personer i 40-, 50- og 60-årene har han et enkelt råd:

– Prioriter god hjerte- og karhelse og vær mentalt, fysisk og sosialt aktiv. Og ikke tenk så mye på forebygging at det skaper ekstra stress.