Derfor har Meteorologisk institutt plikt til å svare – også når de ikke liker vinklingen

MET-direktør Roar Skålin mente det var paradoksalt, men som statlig organ har de ikke mange valg.

Logo på utsiden av Meteorologisk institutt i Oslo.
Publisert Sist oppdatert

Meteorologisk institutt (MET) har et ansvar for å svare på mediehenvendelser og opplyse samfunnet. Så da de valgte å ikke svare på spørsmål om hvor det kunne være best badevær i høstferien fordi de mente det oppfordret til mer flyreiser, opprettholdt de ikke plikten sin.

Det fastslår nå også klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i sitt svar til stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp) denne uken.

Hvorfor skriver vi om dette?

Saken handler om noe som angår både pressefriheten og tilliten til offentlige institusjoner. 

Når en statlig aktør velger å la være å dele faktaopplysninger av hensyn til politiske eller moralske vurderinger, blir det et demokratisk spørsmål. 

Denne debatten viser hvorfor åpenhet og tydelige roller mellom stat og presse er avgjørende for en opplyst offentlighet.

Bakgrunnen for spørsmålet fra Frp-politikeren var at Meteorologisk institutt tidligere i høst nektet å svare på et spørsmål fra ABC Nyheter om hvor det var best badevær i høstferien, fordi de mente artikkelen ville bidra til mer flyreiser.

MET-direktør Roar Skålin utdypet i et innlegg at det ikke er Meteorologisk institutt sin rolle «å komme med anbefalinger om hvor folk bør booke badeferien.»

Han mente også det var «paradoksalt at vi skulle bidra til en artikkel som oppfordrer til reiser som øker utslippene – når vi ellers bruker så mye ressurser på å vise de negative konsekvensene av disse.»

Styreleder i MET, Kristin Vinje, ga i ettertid kontrabeskjed, og slo fast at svaret MET ga ABC Nyheter ikke er i tråd med hvordan Meteorologisk institutt skal håndtere henvendelser fra media.

Men hvorfor det?

Dette sier lovverket

Meteorologisk institutt er ikke en politisk organisasjon – men et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Som statlig forvaltningsorgan er Meteorologisk institutt underlagt flere lover som skal sikre åpenhet, veiledning og offentlig tilgang til informasjon. Dette er med å gi instituttet sin tyngde, tillit og legitimitet.

Offentlighetsloven § 3 slår fast at dokumenter og opplysninger hos offentlige organer som hovedregel er åpne for innsyn.

Forvaltningsloven § 11 pålegger statlige organer en alminnelig veiledningsplikt – de skal bidra med faglige opplysninger slik at borgere og journalister kan «ivareta sitt tarv».

Grunnloven § 100 pålegger staten å «legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».

Samtidig er Meteorologisk institutt også en forskningsinstitusjon. Selv om de ikke er bundet av universitets- og høyskoleloven, er formålet nært beslektet med bestemmelsen i § 1-3 bokstav c, hvor det heter at universiteter og høyskoler skal «bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid».

Dette sier vedtektene

Dette er også bakteppe når styreleder Kristin Vinje skriver følgende i en uttalelse til ABC Nyheter:

«Vi har en soleklar plikt, og en sterk egeninteresse i vårt samfunnsoppdrag, til å bidra med faktainformasjon om vær og klima til myndigheter, media, næringsliv, institusjoner og allmennheten, uavhengig av hva informasjonen skal brukes til».

«Det er positivt at media og befolkningen er interessert i vær og klima, og vi er helt avhengige av tillit og godt samarbeid for å kunne overvåke, varsle og formidle informasjon om været og havet med høy kvalitet og regularitet og beregne klimaet i nåtid og framtid - slik det står i våre vedtekter».

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Saken ble også løftet til Stortinget, der Frp-politiker Marius Arion Nilsen stilte spørsmål til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

I sitt svar fastslår Eriksen denne uken at Meteorologisk institutt er underlagt klare instrukser og vedtekter:

«Ifølge vedtektene skal Meteorologisk institutt bidra med faktainformasjon om vær og klima til myndigheter, næringsliv, institusjoner og allmennheten. Plikten til å informere er uavhengig av hva informasjonen skal brukes til. Styreleder for Meteorologisk institutt uttalte på instituttets nettsider 4. oktober 2025 at svaret til ABC Nyheter ikke var i tråd med hvordan instituttet skal håndtere henvendelser fra media. Jeg deler denne vurderingen».

Derfor reagerer pressen

Da saken først var oppe helt i starten av oktober reagerte også presse-Norge.

– Det er overraskende at Meteorologisk institutt ikke vil bidra med faktaopplysninger til en redaksjonell sak som dette, sa Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening til ABC Nyheter.

Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, kalte avslaget «problematisk»:

– Meteorologisk institutt er et statlig organ, og skal dele opplysninger de sitter på med samfunnet når det ikke er hjemmel i lov for å holde dem tilbake.

Hun utdypet:

– Rent objektive opplysninger, som hvilke deler av verden som i oktober har behagelig vær, og ikke regnsesong, kan ikke holdes tilbake så lenge de har disse opplysningene tilgjengelig. 

Når det gjelder spørsmål om å kommentere opplysningene, kan et offentlig organ la være å kommentere en sak, forklarte hun. Men det er problematisk når begrunnelsen for å la være er hvordan opplysningene blir brukt.

– Da blander de seg inn i redaksjonelle spørsmål, sa generalsekretæren.

– Norsk Presseforbund er sterkt tilhengere av at offentlige ansatte deltar i samfunnsdebatten, og mener det ville vært en bedre løsning å ta en aktiv rolle der, basert på all den kunnskapen de sitter på, snarere enn å nekte å snakke med mediene, sa Floberghagen.

Les hva ABC Nyheters redaktør David Stenerud mente om saken her!