Meteorologisk institutt vil ikke svare på spørsmål: – Problematisk

Tidligere i september jobbet ABC Nyheter med en sak om hvor i Europa det er varmest i høstferien.

Journalisten utarbeidet en liste som svarte på dette basert på værdata.

«Før listen kunne jeg tenke meg å inkludere en liten del med en fagperson som kan si litt om dette. Har noen hos dere anledning til å svare på dette?» spør ABC Nyheter i en e-post.

I samme henvendelse, samt en oppfølgingsmail, spør journalisten blant om følgende:

• Hvorfor det er varmt på akkurat de stedene som kommer frem av listen, og om det er varmest her hele året rundt.
• Hvilke steder utenfor Europa som har behagelig vær. Det påpekes at det er «ikke behov for at noen sier spesifikt hvor en bør dra eller ikke» men at det er «ønskelig at noe påpeker i hvilke verdensdeler det f.eks. er regnsesong og ikke».

– Ikke i samsvar med våre verdier

Samme dag svarer avdelingsleder for klimatjenester ved Meteorologisk institutt, Hans Olav Hygen følgende:

«Takk for henvendelsen, men vi må takke nei. I lys av de menneskeskapte klimaendringene er det ikke i samsvar med våre verdier å bidra i en artikkel som oppfordrer til mer flyreiser».

ABC Nyheter publiserte saken om høstferie og vær uten medvirkning fra Meteorologisk institutt. Saken kan du lese her.

– Tatt noen etiske valg

I etterkant av publisering, ringer ABC Nyheters journalist til avdelingsleder Hans Olav Hygen for en oppklaring:

– Er det slik at det er fast praksis hos Meteorologisk institutt at dere ikke svarer på spørsmål i saker dere opplever at oppfordrer til flyreiser?

– Ja, vi har nok tatt noen etiske valg der de siste årene. Jeg kan ikke si at vi kommer til å gjøre det riktig hver gang, men vi kommer til å prøve å unngå den type saker som stimulerer mer flyreising, svarer Hygen.

Avdelingslederen utdyper årsaken:

– Det er jo klimaendringene. Altså de globale klimaendringene ser vi som så viktige at det å bruke mindre og slippe ut mindre drivhusgasser, er en så viktig sak at det med ekstra feriereiser er en ting som vi ikke vil stimulere til.

Reagerer: – Problematisk

Svaret får lederne i presseorganene til å reagere.

– Det er overraskende at Meteorologisk institutt ikke vil bidra med faktaopplysninger til en redaksjonell sak som dette, sier generalsekretær i Norsk redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø.

– Vi er mange som er bekymret over menneskeskapte klimaendringer, men her spør jo journalisten om fakta knyttet til temperaturer i Europa akkurat nå og hvorfor det er slik. Det burde Meteorologisk Institutt kunne bidra med informasjon om, utdyper hun.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, går enda lenger, og kaller praksisen «problematisk».

– Metrologisk institutt er et statlig organ, og skal dele opplysninger de sitter på med samfunnet når det ikke er hjemmel i lov for å holde dem tilbake, sier Floberghagen til ABC Nyheter.

– Rent objektive opplysninger, som hvilke deler av verden som i oktober har behagelig vær, og ikke regnsesong, kan ikke holdes tilbake så lenge de har disse opplysningene tilgjengelig. 

Når det gjelder spørsmål om å kommentere opplysningene, kan et offentlig organ la være å kommentere en sak, forklarer hun. Men det er problematisk når begrunnelsen for å la være er hvordan opplysningene blir brukt.

– Da blander de seg inn i redaksjonelle spørsmål, sier generalsekretæren.

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

Her kan du få årets siste bad

livsstil

I stedet kan de bruke anledning til å kommentere bekymringen for denne type vinklinger, enten i en kommentar til ABC Nyheter, eller i samfunnsdebatten for øvrig, mener hun. 

– Norsk Presseforbund er sterkt tilhengere av at offentlige ansatte deltar i samfunnsdebatten, og mener det ville vært en bedre løsning å ta en aktiv rolle der, basert på all den kunnskapen de sitter på, snarere enn å nekte å snakke med mediene, sier generalsekretær Floberghagen til ABC Nyheter. 

Les også: Reisemålene du må besøke før det er for sent