Verden

«Den store døden»:
Den giftige gassen kan ha vært massedødens katalysator – er en reell trussel i dag

Hydrogensulfid fyller området med en karakteristisk stikkende lukt av råttent egg. Men den er ikke bare ubehagelig, den er også livsfarlig.

Et satellittfoto frigitt av Nasa viser den enorme innsjøen Lake Erie, som i perioder anses som potensielt sett livsfarlig å bade i på grunn av giftige alger.
Publisert Sist oppdatert

Giftige alger i kystområder er et problem vi hører om ser stadig og støtt.

«Mjøsa er grønn av potensielt giftige alger» skrev Dagbladet i 2019. «Store innsjøer rundt i landet er ved bristepunktet» advarte forsker David Caron forrige sommer. Og da en familie på tre og hunden deres brått døde helt uten forklaring da de var på tur i California, var giftige alger i en nærliggende elv blant de mistenkte.

Giftige alger er et moderne problem, men problemets røtter har mye til felles med historiens største masseutryddelse, kjent som «Den store døden».

Historiens største massedød

For om lag 298,9 millioner år siden begynte permtida, som markerte slutten på jordens oldtid. På denne tiden krydde det av arter på land og i vann som i dag er borte. Ved slutten av permtida gikk jorden gjennom en voldsom oppvarming som forskere tror ble utløst av at flere sibirske vulkaner «gikk amok». Oppvarmingen utløste Perm-trias-utryddelsen, historiens største massedød, hvor 70 prosent av liv på land og 95 prosent av alt marint liv forsvant.

Forskere lurer fremdeles på hvordan vulkanutbruddene kunne ha forårsaket «Den store døden». En gruppe forskere gikk sammen i en studie publisert i november 2021, og tror de har funnet et potensielt svar.

Ifølge forskerne forårsaket den globale oppvarmingen på denne tiden at temperaturen i havet steg voldsomt. Som konsekvens våknet metabolismen til enkelte akvatiske mikroorganismer, og medførte at mikrodyrene begynte å produsere den svært giftige gassen hydrogensulfid. Dette vil kunne forklare hvorfor så mange dyr, i vann og på land, mistet livet.

(Saken fortsetter under bildet)

To personer mistet livet etter å ha blitt utsatt for hydrogensulfid ved et oljefelt i Texas i 2019. Foto: Jacob Ford / Odessa American/AP/NTB
To personer mistet livet etter å ha blitt utsatt for hydrogensulfid ved et oljefelt i Texas i 2019.

Tok menneskeliv i 2019

Oksygennivået i havene sank ved slutten av permtida, noe som tvang mikrober til å konsumere sulfat. Som konsekvens begynte mikrobene å produsere hydrogensulfid, en illeluktende gass som er svært farlig for både dyr og mennesker.

I 2019 mistet to personer livet ved et oljefelt i Odessa i Texas da dårlige sikkerhetsrutiner resulterte i at de ble utsatt for den samme giftige gassen. Hydrogensulfid ble pumpet opp fra bakken sammen med oljen, fra et område med bergarter som stammer fra permtiden.

Ifølge forskerne utviklet den kritiske situasjonen seg til en massedød over tid. Havområder havnet i en tilstand som heter euxinia, et fenomen som oppstår i kombinasjon mellom høye nivåer av hydrogensulfid og lave oksygennivåer. Men ifølge forskerne gjaldt ikke dette alt hav på jord.

– Forskningen viser at tilstanden først oppsto i de dypeste områdene av verdenshavene, før det giftige området sakte men sikkert vokste seg større og større og klatret opp til områdene hvor de fleste dyrene holdt til, forteller en av forskerne bak studien Dominik Hüsle i en pressemelding om studien.

(Saken fortsetter under bildet)

Dominik Hülse står ved en elv i California og demonstrerer hvor illeluktende hydrogensulfid faktisk er. Med mindre du liker lukten av rottent egg. Foto: UCR
Dominik Hülse står ved en elv i California og demonstrerer hvor illeluktende hydrogensulfid faktisk er. Med mindre du liker lukten av rottent egg.

Et ekko fra fortiden

Studien kan ha bragt forskere et stort steg nærmere å klekke en av historiens største gåter, men funnene er minst like relevant i dag med tanke på hvor utsatt havet er i møte med klimaendringer.

I tillegg til det stigende havnivået, kan klimaendringer medføre uønskede endringer i havet. Jordens karbonkretsløp er tett knyttet opp mot verdenshavene, og begynner med de små skapningene som heter fytoplankton. Den mikroskopiske arten puster inn karbondioksid og omgjør det til oksygen. De er fundamentale i næringskjeden under havoverflaten, og når de dør faller de til havets bunn som «snø», og blir til mat for mikrober. Denne prosessen er en viktig støttespiller for alt liv på jorden, spesielt til sjøs.

Katastrofen som trolig ble en katalysator for den største masseutryddelsen i historien ljomer i dag som et ekko gjennom de gjentatte utbruddene av giftige alger rundt om i verden.

Ifølge studien er tilstanden euxinia konstatert flere steder, deriblant i Dominguez-kanalen i California. Da det oppsto brann i et varehus i området for få måneder siden havnet det store mengder etanol i vegetasjonen i og rundt kanalen. Mikrober forsynte seg av den forurensede vegetasjonen og begynte å produsere hydrogensulfid. Som konsekvens ble flere tusen mennesker syke med symptomer som oppkast, svimmelhet og hodepine.