De bygger satellitter, raketter og droner: – Det er bare å kaste seg inn i det

– Ingen andre kommer til å få den opplevelsen, sier 24 år gamle Nora Ytterbø når ABC Nyheter møter hun og tre andre fra studentorganisasjonen Orbit på Forsvarskonferansen i Trondheim.

Ytterbø sikter til den historiske rakettoppskytingen som skjedde på Andøya Spaceport 5. september i år. Etter fem forsøk ble bæreraketten Spectrum endelig skutt opp. Med seg hadde den satellitten FramSat-1, utviklet av Orbit i samarbeid med NTNU og norsk næringsliv.

Regjeringen har omtalt oppskytingen som et teknologisk gjennombrudd – og et viktig øyeblikk for norsk kompetanseutvikling.

Dette er nemlig første gang en norsk satellitt er skutt opp fra norsk jord.

– Jeg var på Andøya alle fem gangene. Da det gikk, kjente man at all energien man hadde brukt på arbeidet var verdt det, sier tidligere Orbit-leder Ytterbø.

Vil gro plante i verdensrommet

Orbit er én av fire studentorganisasjoner fra NTNU som viste hva de hadde å by på da forsvars- og industritoppene samlet seg i Trondheim denne uken.

Flyingeniørstudenten Heming Westad (24) er programdirektør i Orbit som nå teller rundt 120 medlemmer. Studentorganisasjonen designer, bygger og drifter satellitter – som FramSat-1.

– Vi har medlemmer på tvers av mange studieretninger. Jeg tipper hver og en av oss bruker rundt ti til femten timer i uken på arbeidet, sier Westad.

Les også: Høyre vil styrke norsk forsvarsindustri gjennom Ukraina-støtte

Ved siden av FramSat-1 har Orbit to andre prosjekter gående: 

– En tvillingsatellitt – FramSat-1,5 – og en større satellitt kalt BioSat som autonomt skal kunne gro en plante i rommet og samtidig overføre data om utviklingen tilbake til oss, sier Westad.

– Når plantefasen er over, skal vi bruke satellitten til å kartlegge støy på amatørbåndet med en SDR, en radio som kan lytte på mange frekvenser. Dataene sender vi ned og visualiserer, slik at vi vet hvilke frekvenser som har mest og minst støy til senere prosjekter.

Konkurrerer mot Kina, India og USA

22 år gamle Selina Bolme studerer kybernetikk og robotikk ved NTNU. Ved siden av studiene leder hun studentorganisasjonen Ascend, en teknisk studentorganisasjon ved NTNU som lager autonome droner og deltar i internasjonale konkurranser. 

Under konkurransen IARC Mission 10 i Huntsville i Alabama i USA i august gjorde Ascend det best.

– Konkurransen gikk ut på å utvikle en dronesverm bestående av fire droner. Hver drone måtte veie mindre enn 450 gram og få plass i en og samme sekk.

Dronene skulle fly inn i et simulert minefelt, scanne etter miner og finne den tryggeste veien gjennom minefeltet. Det hele måtte skje på under syv minutter.

– Av oss og konkurrentene fra Kina, India, Polen og USA var det vi som gjorde det desidert best, men vi klarte likevel akkurat ikke kartlegge alle minene i minefeltet. Det var nære på, men ikke nære nok til å bli godkjent som et løst oppdrag, sier Bolme.

Les også: Store vannmengder kan bryte ut: – Følger med på 40 steder

Det er ikke bare tekniske studenter som er med i Ascend. I likhet med de andre organisasjonene fungerer Ascend som en læringsplattform som tar for seg det tekniske ved utviklingen, men også det forretningsmessige.

– Ascend består både av teknisk personell og studenter som studerer business og markedsføring. Ascend gir alle muligheten til å utøve det man lærer på studiet i praksis, sier Bolme.

– Dette krever svært mye testing og finjustering 

Studentorganisasjonen Propulse designer, utvikler og skyter opp raketter. 

– Vi forsøker å designe én rakett i året. Siden Propulse ble opprettet i 2018 har vi hatt seks vellykkede oppskytinger. Målet vårt er å utdanne flinke ingeniører, sier Propulse-leder Amund Rønning-Lien (23) til ABC Nyheter.

Propulse har skutt opp raketter drevet av både fast og flytende drivstoff. 

– Sistnevnte krever svært mye testing og finjustering for å verifisere at alt fungerer, og er derfor mye mer komplekst sammenlignet med førstnevnte.

Les også: Økokrim: – Vi antar at det er omfattende

Siden 2023 har Propulse skutt opp tre raketter drevet av flytende drivstoff.

– Det er faktisk Propulse som lagde den første norske væskedrevne raketten, med prosjekt Bifrost i 2023 som fløy under en konkurranse i Portugal. I 2025 gjennomførte vi vår første oppskytning fra norsk jord gjennom prosjekt Heimdall. 

Heimdall-raketten var seks meter lang og veide 150 kg, utstyrt med avansert avionikk og utviklet for å kunne hentes opp igjen etter landing i havet, og var noe Propulse aldri har gjort tidligere.

I år har Propulse 64 medlemmer hvor alle jobber med prosjektet på fritiden. 

– Organisasjonen er delt opp i syv ulike dispipliner, der fire av dem er tekniske, en markedsføringsdisiplin, en IT-disiplin og en innenfor business som sørger for at vi har finansieringen som kreves for å fullføre prosjekter.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Nykommer vil teste jetmotor til sommeren

– Vi i Jet ønsker å lage en jetmotor. Det er ingen andre organisasjoner i Norge som produserer hele motorer, bare komponenter. Gjennom arbeidet vil vi skape et jetmotormiljø ved NTNU i Trondheim, sier Jet-leder Daniel Stordahl (24).

– Dette høres utrolig avansert ut?

– Det er bare å kaste seg inn i det. Vi ser at det er mulig å få maskineringsavtaler med sponsorer og tilgang til programvare som hjelper oss. Teknologien som er tilgjengelig nå kontra før gjør det enklere å designe og bygge en jetmotor. 

Siden Jet ble opprettet av fem mann i juni har organisasjonen fått 25 medlemmer, både ingeniørstudenter og andre. Per nå består studentorganisasjonen av ti avdelinger, både tekniske, administrative og økonomiske.

Målet er ambisiøst:

– Vi ser for oss et ferdig design relativt tidlig i 2027 og en test i juni neste år, sier Stordahl.

Les også: Ti soldater fikk prøve nye løsninger: – Det er tilstrekkelig