Kriminelle utnytter undergrunnsbanker: – Etterlater få spor

Kriminelle trenger ikke smugle kontanter over grensen for å flytte verdier ut av Norge.

Gjennom såkalte undergrunnsbanker kan penger leveres i ett land og tilsvarende verdier utbetales i et annet.

Det er ikke banker i vanlig forstand, men uformelle nettverk som formidler penger og andre verdier.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Hvor mye som flyttes gjennom slike nettverk i Norge, vet ikke Økokrim.

– Dette er det vanskelig å si noe om, men vi antar at det er omfattende, sier Gunnar Holm Ringen til ABC Nyheter.

Han er avdelingsdirektør for etterretning og forebygging i Økokrim.

Økokrim har ikke noe anslag på mørketallet og kan ikke slå fast om omfanget har økt de siste årene.

– Metodene har sannsynligvis endret seg i noe grad over tid, på grunn av kryptovaluta og restriksjoner på repatriering av norske kontanter fra utlandet, sier Ringen.

I rapporten Nasjonal risikovurdering – hvitvasking 2026 skriver Økokrim at det fra 2023 ble innført restriksjoner og en praksis som gjør det betydelig vanskeligere å veksle norske kontanter i utlandet. Dermed kan det bli mer attraktivt å gjøre kontantene om til andre verdier før de føres ut av landet, for eksempel utenlandsk valuta, gull, klokker, kryptovaluta eller biler. 

Avgjørende for danske narkotikanettverk

I Danmark har undergrunnsbanker fått stor oppmerksomhet.

Den 30. august sa politiinspektør Torben Svarrer i Nationale enhed for Særlig Kriminalitet (NSK) til DR at undergrunnsbankene etter politiets vurdering spiller en «meget, meget avgjørende rolle» for narkotikanettverkene i Danmark.

Dokumentaren «Undergrundsbanken» viser hvordan kriminelle nettverk har flyttet milliarder av kroner ut av Danmark. Saken har også ført til spørsmål i Folketinget om hvordan myndighetene skal bekjempe slike nettverk.

ABC Nyheter har spurt Økokrim om de ser den samme utviklingen i Norge.

– Dette har ikke Økokrim grunnlag for å mene noe om. Vi vet at Nederland er av samme oppfatning som Danmark, så det er ikke usannsynlig at utviklingen er lik i Norge, sier Ringen.

Pengene trenger ikke krysse grensen

Systemet bygger på tillit mellom aktører i ulike land.

En kunde kan for eksempel levere penger til en undergrunnsbank i Norge. En samarbeidspartner i et annet land betaler deretter ut tilsvarende verdi til mottakeren.

– Det stemmer at det er mulig å få tilsvarende beløp utbetalt i et annet land uten at fysiske penger krysser grensen, sier Ringen.

Mottakeren kan få pengene med én gang, mens undergrunnsbankene gjør opp seg imellom senere.

Pengene må ikke nødvendigvis bli utbetalt i kontanter. Mottakeren kan få kryptovaluta eller penger på en bankkonto i landet der han eller hun befinner seg.

Dermed skjer betalingene lokalt i hvert land, selv om en verdi i praksis er flyttet fra Norge til utlandet.

Politiet advarer: Svindlere utgir seg for å være politi eller bank

nyheter

Kan slippe å overføre

Systemet blir særlig vanskelig å spore når penger går begge veier mellom to land.

Hvis undergrunnsbanken i Norge skylder en samarbeidspartner i utlandet penger, samtidig som penger skal motsatt vei, kan beløpene trekkes fra hverandre. Da trenger de bare å gjøre opp forskjellen – eller ingenting dersom summene er like store.

– Dette er det beste scenarioet for undergrunnsbankene, da det ikke etterlater noen spor, sier Ringen.

Hvis de må gjøre opp, vil oppgjøret normalt dekke en rekke transaksjoner samlet. Det gjør det svært vanskelig å koble det tilbake til betalingen fra én bestemt kunde.

Kan gjøre opp med handel, fakturaer og krypto

Som regel går det over tid mer penger den ene veien enn den andre. Da må undergrunnsbankene gjøre opp mellom seg.

Det kan skje uten at kontanter fraktes mellom landene.

Ifølge Økokrim kan nettverkene bruke blant annet handelsbasert hvitvasking, fiktiv fakturering, tjenester og kryptovaluta. De kan også gjøre opp ved hjelp av kontanter de allerede har i et tredje land.

Ved handelsbasert hvitvasking skjules eller legitimeres utbytte fra kriminalitet gjennom handel. Det kan blant annet skje ved over- eller underprising av varer og tjenester, fiktive tjenester eller manipulerte handelsdokumenter.

Kripos advarer: Slik blir barn seksuelt utpresset på nett

nyheter

Risikoen vurderes som høy

Økokrim beskriver illegal bankvirksomhet som betalingssystemer som opererer på siden av de formelle institusjonene i betalingssektoren.

Hawala er et kjent eksempel på et uformelt system for pengeoverføringer. 

Men hawala er ikke i seg selv ulovlig. Siden 2010 har hawala-virksomhet kunnet drives lovlig i Norge med tillatelse fra Finanstilsynet. Foretak som tilbyr betalingstjenester, må ha nødvendig konsesjon. 

Økokrim vurderer risikoen for hvitvasking gjennom uformelle pengestrømmer som høy. Dette er en bredere kategori enn bare undergrunnsbanker.

I risikovurderingen beskrives illegal bankvirksomhet som svært godt organisert, i mange tilfeller av organiserte nettverk eller samarbeidspartnere. Slike systemer kan gjøre det vanskelig å se hvem som til slutt mottar pengene og å følge hele transaksjonskjeden. 

Kan være spesialister på å flytte penger

De som driver undergrunnsbankene, trenger ikke være de samme som har tjent pengene på narkotika, bedragerier eller annen kriminalitet.

– Det er ikke gitt at de som genererer kriminelt utbytte, er de samme som driver undergrunnsbanker. Det er i noe grad spesialisert, sier Ringen.

Når pengene først er overlevert, er det ifølge Økokrim ofte undergrunnsbanken som overtar risikoen ved å få verdiene dit de skal.

Kundene kan komme fra ulike kriminelle miljøer.

– Alle som har behov for å hvitvaske eller av andre årsaker ønsker å skjule pengestrømmer, som for eksempel terrorfinansiering eller reinvestering i ny kriminalitet, kan være potensielle kunder av undergrunnsbankene, sier Ringen.

Store saker også tidligere

Undergrunnsbanker er ikke noe nytt i Norge.

Høyesterett behandlet i 2005 en sak om omfattende hawala-virksomhet. En av de domfelte hadde fra 1999 til 2001 drevet internasjonal betalingsformidling fra et kontor i Oslo uten nødvendig tillatelse. Virksomheten hadde i hovedsak formidlet penger fra somaliere i Norge til slekt og venner i Somalia. 

I 2009 tok Økokrim ut tiltale mot to personer for blant annet ulovlig bankvirksomhet. Ifølge tiltalen var rundt 222 millioner kroner blitt overført fra personer i Norge til mottakere i utlandet gjennom hawala-virksomhet i perioden 2001–2005. 

Satellittbilder vekker uro: – De øver på invasjon

nyheter

Få digitale spor

Det som bekymrer Økokrim, er hvor vanskelig disse pengestrømmene kan være å avdekke.

– Dette er et system hvor verdioverføringer kan være grensekryssende, men transaksjonene likevel skjer parallelt og internt i de ulike landene. Samtidig genererer det få digitale spor, sier Ringen.

Økokrim mener derfor at én etat vanskelig kan avdekke hele systemet alene.

– Det krever samarbeid på tvers av etater i Norge, også ofte med utenlandske myndigheter, kommenterer Ringen.