Nasjonal sikkerhet
Dansken, svensken og nordmannen: – Ingenting vi ikke kan prate om
Det sikkerhetspolitiske alvoret i Europa har gjort et tett forhold enda tettere. – Det lærer oss å kjenne hverandre på en helt annen måte og gjennom dette utvikler vi en form for økt kampkraft.
Den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina og den påfølgende økte sikkerhetspolitiske spenningen mellom Europa og Russland har ført til store endringer.
For Skandinavias del har bevisstheten rundt den russiske trusselen blitt tydeligere, forsvarsbudsjettene større og retorikken hardere.
Samtidig har verdenshistoriens største forsvarsallianse blitt enda større. Med Finland og Sveriges inntreden teller Nato nå 32 land.
Overfor ABC Nyheter forteller Heimevern-sjefene i Norge, Sverige og Danmark om et militært samarbeid som har fungert godt i flere tiår. Likevel utgjør det svenske Nato-medlemskapet en forskjell.
– Akkurat nå er det ingenting vi ikke kan prate om
– Vi har alltid hatt et godt samarbeid og på mange måter har vi klart å finne måter å prate selv om det har foreligget klare begrensninger når det gjelder graderte emner. Nå er ikke dette et tema lenger, sier sjefen for det norske Heimevernet, generalmajor Frode Ommundsen.
– Vi kan bokstavelig talt prate med svenskene på samme måte som våre nærmeste kolleger i Norge – også fordi vi har så mye felles rent kulturelt. Før var det ting vi ikke kunne prate om. Akkurat nå er det ingenting vi ikke kan prate om. Det er den store forskjellen.
Les også: Ti norske soldater fikk prøve: – Det er tilstrekkelig
Ommundsens svenske kollega, generalmajor Mattias Ardin, sier at den skandinaviske trioen nå kan diskutere mer operative spørsmål.
– Vi kan drive mer operativ planlegging. Gjennom Nato-medlemskapet har vi fått et dypere og bredere samarbeid, sier Ardin.
Dansk offiser: – Utvikler en form for økt kampkraft
Sammen med Ommundsen og Ardin var sjefen for det danske heimevernet, generalmajor Gunner Arpe Nielsen, til stede under Forsvarskonferansen i Trondheim denne uken.
– Det er klart at vi gjennom samarbeidet får vi utvekslet erfaringer og jobbet på tvers av grensene. Det lærer oss å kjenne hverandre på en helt annen måte og gjennom dette utvikler vi en form for økt kampkraft, sier den danske offiseren til ABC Nyheter.
Les også: Ukraina-krigen: Maskinen gjør kampflyene farligere
Det norske heimevernet teller for øyeblikket rett i overkant av 40.000 soldater. Planen er at antallet skal økes med fem tusen mann fram til 2036.
Det svenske og det danske teller henholdsvis 23.000 og 44.000 heimevernsoldater.
– Danmark, Sverige og Norge har et veldig tett samarbeid. Det mener jeg har utviklet seg de siste årene hvor vi nærmest er integrert på flere områder, sier Arpe Nielsen.
Mye til felles – men fortsatt ulike
Til tross for det tette samarbeidet er det flere elementer som skiller heimevernstyrkene i de tre landene. I Norge er heimevernsoldatene vernepliktige med førstegangstjeneste bak seg. I Sverige og Danmark er det en frivillig ordning.
Arpe Nielsen mener den norske modellen byr på bedre muligheter for trening.
– Det gjør at noen norske soldater kanskje er en smule dyktigere enn det som er mulig i et frivillig heimevern, sier den danske HV-sjefen.
Les også: Forsvarsministeren med klar melding: – Dette må vi finne ut av
Ommundsen fra Norge påpeker at alle de tre skandinaviske landene bidrar med støtte og trening til de ukrainske forsvarsstyrkene, men på forskjellige måter.
– Vi har mye overføringsverdi og sånn sett kan vi lære veldig mye av hverandre. Det er ikke så lenge siden jeg hadde med meg både en svensk og en dansk kollega til operasjon Gungne på Værnes for å se på hva vi tar ut av erfaringene derfra.
Operasjon Gungne er Heimevernets utdannings- og treningsbidrag i Norge til støtte for Ukraina. Gjennom operasjonen gjennomføres utdanning og trening av soldater fra den ukrainske nasjonalgarden basert på Ukrainas behov og erfaringer fra krigen.
Finland har ikke heimevern
Under Forsvarskonferansen 2026 diskuterte Ommundsen, Arpe Nielsen og Ardin blant annet behov, krav og forventninger knyttet til militært og sivilt samarbeid. Finland var ikke å se.
– Jeg regner med at Norge, Sverige og Danmark har et samarbeid med Finland?
– Ja, det stemmer, men så er den store forskjellen at Finland ikke har et heimevern og da heller ikke en dediktert heimevernsjef. Finland har alt innunder hæren. De er litt med når vi møtes i skandinavisk sammenheng og veldig når vi møtes i rammen av skandinavisk-baltisk samarbeid, svarer Ommundsen.
Les også: – Vi må forstå at Russland forsøker å skremme Europa