– Columbus' styre ble karakterisert som tyranni

Den andre mandagen i oktober feirer USA Columbus’ ankomst til Amerika den 12. oktober 1492. Dagen er en nasjonal høytidsdag i flere delstater og barneskoleelever lærer seg en hyggelig vise for å lade opp til feiringen: «In fourteen hundred ninety-two, Columbus sailed the ocean blue».

Den italienske oppdageren blir hyllet som pioner og et ikon, og skolebøkene maler et rosenrødt bilde av ham som en oppdagelsesreiser som oppførte seg respektfullt mot landsmennene på de nye stedene han oppdaget.

Men fortjener han egentlig heltestatusen?

Les også : Fant unikt og intakt skipsvrak fra 1500-tallet utenfor Stockholm

Feiltagelser om Columbus

For å begynne med noen åpenbare faktafeil: Columbus var ikke den første personen til å oppdage Amerika. Det var norrøne Leiv Eiriksson som seilte til Amerika rundt år 1000, ifølge History.com. Likevel er Columbus den første personen til å starte koloniseringen av Amerika.

I tillegg blir Columbus ofte kreditert for å ha bevist at jorden var rund. Men allerede på 1300-tallet var det allerede bred enighet om at jorden faktisk var rund, skriver den norske National Geographic-bloggen.

Ferden til Amerika skulle egentlig gå til India, og Columbus trodde det var nettopp der han havnet – derav den nå utdaterte betegnelsen «indianere» på Amerikas urfolk (som strengt tatt var de som oppdaget det amerikanske kontinentet for et sted mellom 13,500 og 40.000 år siden).

12. oktober 1492 ankom Columbus en av Bahamasøyene, sannsynligvis San Salvador. Under en flere måneder lang jakt etter gull og andre skatter på øyene, kom han over øya Hispaniola, hvor urfolket Lucayan holdt til.

I sin dagbok skrev Columbus dette om folkeslaget, ifølge History.com:

«De bruker ikke våpen og kjenner ikke til dem, for jeg viste dem et sverd og de tok i knivbladet, og ble kuttet på grunn av sin ignoranse. De har ikke jern. De ville bli gode tjenere. Med femti menn kunne vi underlagt dem alle og gjøre hva vi vil.»

Les også: Drømmen om Frisland – øya som aldri eksisterte

(Saken fortsetter under)

Drepte og torturerte urbefolkningen

Og Columbus gjorde akkurat det han ville da han returnerte til øyene i 1493.

Den katolske presten Bartolomé de Las Casas skrev allerede i 1522 om mishandlingen av urbefolkningen som startet som følge av italienske Columbus’ inntog i Hispaniola. Han samlet øyenvitners skildringer av hvordan urfolket ble behandlet av de nyankomne europeerne.

«De tvang sin vei inn i urfolkenes bosetninger og nedslaktet alle de fant der – inkludert små barn, gamle menn, gravide kvinner og til og med kvinner som nettopp hadde født. De hakket dem i biter, skar magene deres åpne med sverdene sine» , beskriver Las Casas i boken «En kort beretning om destruksjonen av indianere» fra 1522.

Dessverre ender ikke grusomheten der. Beretningene forteller også at europeerne veddet om hvorvidt de kunne kutte en mann i to med bare ett sverdslag, eller om man kunne kappe hodet av en mann med ett enkelt øksesving.

Og verst av alt: ammende babyer ble dratt fra morens bryst etter bena og «ble slått med hodet først i steiner».

(Saken fortsetter under)

– En form for tyranni

Alle ble ikke drept, for Columbus trengte slaver. Ifølge historienettstedet History.com tok italieneren seks innfødte til sine egne slaver samme dag som han ankom Hispaniola. Senere skal han ha sendt flere tusen av det fredelige Lucayan-folket til Spania for å selges. Flere døde under overfarten.

For dem som ble igjen på øya, var det ingen lystig affære:

– Columbus' styre ble karakterisert som en form for tyranni , uttalte Consuelo Varela til britiske The Guardian i 2006. Den gang hadde flere dokumenter nylig blitt offentliggjort som ga et nytt innblikk i oppdagerens opphold på øya.

Varela beskriver kolonien som «forferdelig og hard». Dersom slavene ikke lystret Columbus' ordre, kunne de miste både den ene og den andre kroppsdelen.

Nat Geo-bloggen skriver at dersom urfolket motsatte seg arbeid eller ikke samlet nok gull, kunne de få kappet av hendene og hengt dem rundt halsen som straff. Ører og neser kunne også fjernes som straff dersom slavene ble tatt for stjeling.

Hvor mange av disse grufullhetene Columbus selv utførte, vites ikke med sikkerhet. Men dokumentene fra 2006 gir et innblikk i hans moral.

Ifølge The Guardian anklagde en kvinne Columbus for å komme fra en lavere rang enn han selv påstod, hvorpå hun fikk tungen skåret av før hun ble paradert naken gjennom kolonien sittende på et esel. Det var Columbus' egen bror som gjennomførte avkuttingen.

– Christopher gratulerte ham for å ha forsvart familien, fortalte Varela til den britiske avisen den gang.

(Saken fortsetter under)

Omdøper merkedagen - til Urbefolkningens dag

Å ha en merkedag dedikert til denne mannen, anses av mange som absurd. Ikke bare er det litt underlig å erklære at man har oppdaget et land som allerede var befolket, men den voldelige og tyranniske måten å overta en fredelig befolkning på, gjør at det er omstridt å hylle Columbus som en helt i dag.

Flere amerikanske byer og delstater ser ut til å være enige dette. Ifølge History.com har blant annet Minnesota, Alaska og Oregon omdøpt dagen til Urbefolkningens dag. De vil heller rette fokus på å ære urfolket og deres bidrag til dagens USA.

– Columbus-dagen er ikke bare en merkedag, den representerer den voldelige historien som ligger bak koloniseringen av den vestlige halvkulen , sa Leo Killsback, professor i American Indian Studies ved Arizona State University, til History.com.

I 2019 er Washington D.C. blant byene som føyer seg i rekkene med det nye navnet, ifølge CNN . Kammermedlem David Grosso var blant dem som fremmet forslaget og oppsummerte hvorfor på sin blogg:

– Columbus-dagen ble en nasjonal høytidsdag i 1937, til tross for at Columbus ikke oppdaget Nord-Amerika, til tross for at flere millioner mennesker allerede bodde i Nord-Amerika da han ankom Amerika, og til tross for at Columbus aldri satte sine ben på breddene til dagens USA. [...] Columbus koloniserte, lemlestet og massakrerte tusenvis av amerikansk urfolk.

Ifølge CNN har syv stater og minst 130 byer omdøpt merkedagen til urbefolkningens dag.