Status Russland
Putins krigsøkonomi knaker: – Vi tror ikke den kollapser, men den blir mer presset
Vladimir Putin og hans Russland er fire og et halvt år inne i en fullskalainvasjon Kreml trolig trodde skulle vare langt kortere. Det svir i den russiske pengepungen.
«Lav og avtakende vekst», «høy usikkerhet» og «betydelige ubalanser» er begrepene FFI-forsker Julie Helseth Udal drar opp av sekken når ABC Nyheter ber henne beskrive tilstanden til russisk økonomi akkurat nå.
Etter sterk vekst i 2023 og 2024 falt veksten til 1,0 prosent i fjor. Anslagene for 2026 tyder på at veksten trolig ikke blir noe høyere.
– Utviklingen preges i 2026 av fortsatt ressursallokering mot forsvarssektoren, svakere privat etterspørsel og lavere investeringsnivå, samtidig som høye renter demper aktivitet i sivile sektorer, sier Helseth Udal.
Les også: – Barn blir altfor ofte glemt i krise og krig
Dette har ført til en form for todeling av russisk økonomi, der forsvarsindustrien opprettholder vekst, mens store deler av resten av økonomien stagnerer eller faller.
– Forskjellene henger sammen med at forsvarsindustrien prioriteres når det gjelder arbeidskraft, kapital og subsidierte lån, mens sivilt næringsliv i større grad rammes av høye markedsrenter, økt skattebelastning og lavere etterspørsel, sier hun og legger til:
– Samtidig fremstår økonomien fortsatt relativt robust på kort sikt. Vi tror ikke den kollapser, men den blir mer presset.
En brutal, blodig og kostbar krig i Ukraina
På spørsmål om hva hun mener skader russisk økonomi mest akkurat nå, trekker hun fram krigen i Ukraina. Fullskalakrigen har nå vart lenger enn første verdenskrig og anslagsvis kostet mange hundre tusen mennesker livet.
– Krigen er svært kostbar og trekker store ressurser bort fra resten av økonomien. Arbeidskraft, kapital og investeringer prioriteres til forsvarssektoren, noe som går på bekostning av resten av økonomien, sier Helseth Udal.
Les også: Sverige bygger «krigens Google»
Hun påpeker at krigsutgiftene samtidig har skapt betydelige ubalanser i økonomien. Arbeidsledigheten i Russland er svært lav, noe som skyldes mangelen på tilgjengelig arbeidskraft.
– Dette bremser produksjonen og driver opp lønninger og priser. Den høye inflasjonen har tvunget sentralbanken til å holde rentene høye, noe som demper investeringer og aktivitet i økonomien, særlig utenfor forsvarssektoren.
Helseth Udal forteller om et økende budsjettpress.
– Staten bruker enorme summer på krigen og har finansiert det med lån, skatteøkninger og bruk av fondsmidler. En del av kostnadene merkes ikke fullt ut nå. Gjelden forfaller i hovedsak på 2030-tallet, og fondsmidlene som har blitt brukt er egentlig ment for fremtidige pensjonsutgifter.
Antallet russiske soldater som er blitt drept, skadet eller tatt til fange i Ukraina varierer stort ut fra hvilke kilder man oppsøker. I mars hevdet Ukraina at opplysninger fra lekkede russiske dokumenter at Russland skal ha mistet over 1,3 millioner soldater i krigen.
I mai sa sjefen for britiske Government Communications Headquarters (GCHQ) Anne Keast-Butler at en halv million russiske soldater hadde mistet livet i krigen.
Ukrainske droner herjer i Russland: Avviser dramatisk svekkelse
I løpet av det første halvåret av 2026 har Kreml for alvor fått smake på sin egen medisin i form av flere hundre ukrainske drone- og missilangrep mot mål på russisk territorium. Infrastruktur knyttet til olje og gass er blant installasjonene som rammes av ukrainske drone- og missilangrep.
Det er blant annet blitt rettet angrep mot oljehavnene Primorsk og Ust-Luga i Leningrad-regionen nær storbyen St. Petersburg og Nato-landene Finland og Estland. Samtidig har oljeraffinerier lenger inn i landet fått kjørt seg.
Les også: Kommunene forberedes på krig: – Dette kaller vi motstandskraft
Bildene og videoene av flammehavene som oppstår i det dronene flyr inn i oljetankene er blitt mange.
– Utgjør de ukrainske angrepene mot infrastruktur knyttet til russisk olje og gass en forskjell på russisk økonomi?
– Ja, men på en begrenset og kanskje først og fremst indirekte måte. De ukrainske angrepene har særlig rammet raffinerier og drivstoffproduksjon. Det skaper midlertidig produksjonsstans, høyere kostnader og mer ineffektiv logistikk, og har i perioder også ført til drivstoffmangel internt i Russland, sier Helseth Udal.
Hun opplyser at nyere analyser viser at angrepene har hatt målbar effekt på oljeproduksjonen.
– Både oljeproduksjon og raffinering har falt noe, blant annet som følge av gjentatte angrep på energiinfrastruktur, sier hun.
På makronivå ser imidlertid effekten så langt ut til å være relativt begrenset, opplyser forskeren. Russland opprettholder fortsatt eksportinntekter fra olje og gass, blant annet ved å øke eksporten av råolje og gjennom salg til særlig Asia.
Les også: Får digital tilgang til russisk våpenteknologi
Da Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina 24. februar 2022 reagerte vestlige makter med å innføre sanksjoner mot landet. Siden den gang har Russland tilpasset seg sanksjonene, blant annet ved å dreie handel mot Asia og etablere alternative handels- og finansieringskanaler.
– Vi ser ikke at angrepene har slått direkte ut i en dramatisk svekkelse av statsinntektene, blant annet fordi eksporten ofte omdirigeres eller hentes inn igjen over tid. Den viktigste effekten er kanskje derfor mer gradvis og strukturell, i form av høyere kostnadsnivå, mer slitasje og behov for reparasjoner og beskyttelse, og mer usikkerhet i energisektoren.
40 prosent går til forsvar og krig
– Hvordan forsøker russiske myndigheter å håndtere den økonomiske situasjonen?
– Myndighetene forsøker tilsynelatende å holde økonomien stabil gjennom høy krigsrelatert pengebruk, økt statlig styring og tiltak for å håndtere inflasjon og sanksjoner. Til tross for økende budsjettpress, opprettholder de i stor grad høye utgifter til forsvar og krigen i Ukraina, sier Helseth Udal.
En stor andel av det russiske statsbudsjettet går til forsvar og krig, anslagsvis rundt 40 prosent. Dette skjer i økende grad på bekostning av sivile formål, som velferd og investeringer.
– Samtidig har økonomien blitt mer militarisert og statlig styrt. Arbeidskraft, kapital og industriell kapasitet dreies mot forsvarssektoren, og staten griper mer direkte inn gjennom reguleringer, skatter, kredittstyring og delvis nasjonalisering. Dette gir kortsiktig kontroll, men svekker investeringer og effektivitet over tid.
Les også: Polen frykter «falskt flagg»-operasjon