Nasjonal sikkerhet
Advarer: – Ny ammo går rett gjennom
Russisk ammunisjon med wolfram-kjerne trenger gjennom skuddsikre plater brukt av ukrainske soldater – og av Nato-styrker. Nå varsler Forsvarsmateriell videreutvikling av skuddsikre vester og beskyttelsesplater for norske soldater.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Russland bruker i økende grad ammunisjon som går gjennom standard plateløsninger i skuddsikre vester ved fronten i Ukraina.
Det skriver DR, med henvisning til en høytstående kilde i det ukrainske forsvaret. Ifølge DR er dette samme type vest som også brukes av Nato-soldater.
Forsvarsmateriell sier til ABC Nyheter at de godt kjent med utfordringene tilknyttet denne typen ammunisjon.
– Økende problem
Ukraina utfordret danske Scandic Defence for å få utviklet en ny plate.
Til ABC Nyheter sier partner Martin T. Larsen i Scandic Defence at henvendelsen kom direkte fra ukrainsk etterretning.
– Vi ble kontaktet av ukrainsk etterretning på høyt nivå, som i hemmelighet ba oss utvikle en ballistisk plate som kunne stoppe den nye ammunisjonen med wolfram-kjerne. Det er et økende problem i Ukraina, sier Larsen.
Han opplyser at ukrainsk side først anslo at 10–15 prosent av den russiske ammunisjonen hadde wolframkjerne. Nå skal andelen være rundt 70 prosent, ifølge opplysninger Scandic Defence sier de har fått fra ukrainsk etterretning.
Annonse
Annonse
Mener Nato-platene er utdaterte
Larsen mener plater som brukes i flere Nato-land ikke holder tritt med utviklingen på slagmarken.
– Den nye ukrainske standarden stiller langt strengere krav enn standarden som norske og andre Nato-soldater bruker i dag. På 18 år har utviklingen i ammunisjon gjort den gamle standarden utdatert, sier han.
Ifølge Larsen bygger den nye platen på mye av det samme prinsippet som dagens plater. Det som skiller den ut, er materialene.
Han sier den keramiske delen er satt sammen på en ny måte for å gjøre keramikken hardere, at bakpanelene er forsterket, og at en ny materialtype skal redusere deformasjonen på baksiden når platen treffes.
– En vanlig plate av typen som brukes i dag, veier rundt tre kilo. Men den stopper ikke denne typen ammunisjon. Jeg har selv sett ett skudd gå gjennom to slike plater, sier Larsen.
Velger billigste løsning
Scandic Defence sier de har fått sertifisert to ulike plater etter ny ukrainsk standard.
Den ene veier 3,46 kilo og beskrives som den rimeligste løsningen. Den andre er mer komplisert å produsere, koster omtrent det dobbelte og veier 3,06 kilo, ifølge Larsen.
– De har valgt den billigste, slik at flest mulig soldater kan få plater, sier han.
Annonse
DR skriver at Scandic Defence utviklet den nye platen i tett samarbeid med det ukrainske forsvaret i løpet av seks til sju måneder. Ifølge DR har selskapet levert rundt 50.000 plater, tilsvarende utstyr til 25.000 soldater.
Larsen sier behovet er langt større.
– Vi har hundrevis av e-poster og filmer fra soldater som skriker etter flere. Det er også mange som er blitt skutt og har reddet livet, sier han.
Les også: Slik skal Tyskland bygge Europas sterkeste forsvar
Overfor DR bekrefyer en anonym general i det ukrainske forsvarsdepartementet at utskifting av plater har bidratt til å beskytte personell.
Forsvarsmateriell: Kjent trussel
Forsvarsmateriell kjenner godt til utfordringen.
– Bruk av materialer som tungsten i ammunisjon er ikke nytt. Det finnes en rekke slike ammunisjonstyper på markedet i dag, sier markedsanalytiker Endre Lunde i Forsvarsmateriell til ABC Nyheter.
Han viser blant annet til at Nammo i flere år har markedsført tungsten-basert ammunisjon for Nato-håndvåpen, og at det også finnes håndvåpen utviklet spesielt for å bekjempe kroppspansring.
– Dette er derfor ikke noen ny utfordring eller trussel, men en del av den konstante utviklingen av trusler og motmidler som alltid vil prege militært materiell, sier Lunde.
Annonse
Stridsvognen er ikke død: Krigen i Ukraina har gitt den nye roller
Varsler videreutvikling
Forsvarsmateriell bekrefter at utviklingen påvirker arbeidet med norsk beskyttelsesutstyr.
– Som en del av kontrakten med vår leverandør av kroppspansring så ligger det inne en avtale om videreutvikling, hvor vi blant annet vil samarbeide med FFI. Uten at vi kan gå i detalj på hva slags kapasiteter vi planlegger, så vil utviklingen i trusselbildet selvsagt være noe som vil vurderes i dette arbeidet, sier Lunde.
Han understreker også at dette ikke løses av Nato sentralt.
– Det enkelte medlemsland av NATO er selv ansvarlig for å anskaffe eget materiell. I Norge er det Forsvaret som vurderer hva slags grad av beskyttelse de trenger, og om materiellet de har ivaretar deres behov. FFI og FMA støtter Forsvarets vurderinger med råd innenfor henholdsvis teknologi/kapasitet og materiell/marked, sier han.