Slik skal Tyskland bygge Europas sterkeste forsvar

Tyskland ruster opp og fornyer forsvaret. 

Ambisjonen er klar: De skal utvikle Europas sterkeste konvensjonelle militærmakt – med teknologisk overlegne styrker.

Pakken består av en ny, egen militærstrategi for Bundeswehr – et dokument forsvarsdepartementet omtaler som det første av sitt slag. 

I tillegg kommer en ny plan for hvilke militære kapasiteter Tyskland trenger, en personellplan, en ny reservestrategi og en moderniseringsplan som skal kutte byråkrati og få fart på opprustningen. 

De mest sensitive delene er hemmeligstemplet, men det tyske forsvarsdepartementet har offentliggjort hovedtrekkene. 

Forsvarsminister Boris Pistorius beskriver strategien som et svar på en historisk alvorlig sikkerhetssituasjon.

– Sjelden har en militærstrategi vært så nødvendig som i denne historiske fasen, sa Pistorius da han la fram planen, ifølge Defense News. 

Russland pekes ut som hovedtrusselen

I strategien pekes Russland ut som hovedtrusselen mot Tyskland og Nato-området.

Tysklands forsvarssjef, generalinspektør Carsten Breuer, sier at Russland ruster opp i et tempo han ikke har sett i løpet av hele sin tjenestetid. 

– Det har aldri vært så alvorlig, sier Breuer i Bundeswehrs egen gjennomgang av strategien. 

Vil løse Europas missil-krise

nyheter

Ifølge Breuer legger Bundeswehr til grunn at Russland fra 2029 kan være i stand til å gjennomføre et større angrep mot Nato-territorium.

– Jeg sier ikke at det automatisk vil skje. Men muligheten finnes. Det er nettopp dette vi må forberede oss på, sier Breuer. 

Skal opp i 460.000 kampklare soldater

Det mest konkrete grepet er en kraftig personelløkning.

Bundeswehr skal vokse fra rundt 186.000 aktive soldater i dag til minst 260.000 innen midten av 2030-årene. Samtidig skal reserven økes fra rundt 70.000 til minst 200.000 personer. Til sammen gir det et mål om minst 460.000 kampklare soldater og reservister. 

Oppbyggingen skal skje i tre faser.

Først skal Tyskland styrke forsvarsevnen og den personelle beredskapen fram mot 2029. 

Deretter skal Bundeswehr bygges bredere ut i alle domener – land, luft, sjø, cyber og verdensrom – fram mot 2035. 

Den tredje fasen handler om å utvikle teknologisk overlegne styrker mot 2039 og videre. 

Defense News skriver at rekrutteringen foreløpig ligger ti prosent over fjorårets nivå, mens antallet søknader er opp 20 prosent, ifølge Bundeswehrs visegeneralinspektør Nicole Schilling. 

Klar ordre til alle tyske menn mellom 17 og 45 år

nyheter

Merz: – Styrke avskrekker aggresjon

Den militære planen følger opp den politiske linjen fra forbundskansler Friedrich Merz.

I sin første regjeringserklæring sa Merz at Tyskland vil gi Bundeswehr alle økonomiske midler som trengs for å bli Europas sterkeste konvensjonelle hær. 

– Vi vil kunne forsvare oss, slik at vi ikke må forsvare oss, sa Merz.

Han la til:

– Styrke avskrekker aggresjon. Svakhet inviterer til aggresjon. 

Langtrekkende våpen og bedre luftvern

Tyskland skal ikke bare få flere soldater. Også måten styrkene planlegges på, skal endres.

Den nye evneplanen går bort fra å telle antall stridsvogner, fly og skip som et mål i seg selv. I stedet skal styrkene planlegges ut fra hvilke militære effekter de må kunne levere i krig, ifølge Defense News. 

Blant prioriteringene er langtrekkende presisjonsangrep, sterkere luftvern, droner, cyberkapasiteter, romkapasiteter og evne til å håndtere store datamengder raskt.

– Vil gjøre det helt umulig å bygge opp Forsvaret

nyheter

Breuer peker særlig på lærdommen fra Ukraina-krigen. Ifølge ham viser krigen hvor raskt droner, data og kunstig intelligens endrer slagmarken. Bundeswehr må derfor både kunne kjempe nå og forberede seg på hvordan krig kan se ut i 2039. 

– Vi ser ikke bare på hvordan vi ville kjempet i dag. Vi ser også på hvordan det skal se ut i 2039 og videre, sier Breuer. 

Defense News skriver at Pistorius sier at Tyskland i praksis starter fra nær null når det gjelder langtrekkende angrepsevne.

Reserven skal beskytte infrastruktur

Reservestyrken får en langt mer sentral rolle enn før.

Den nye reservestrategien legger opp til at reservistene skal bli en integrert del av Bundeswehr, ikke bare en styrke som hentes inn ved akutte behov. Reserven skal både forsterke den aktive styrken og kunne løse egne oppgaver. 

Reservister skal blant annet bidra til hjemlandsforsvar, beskytte kritisk infrastruktur, sikre transportårer, logistikknutepunkter og militære anlegg. 

Dette er viktig fordi Tyskland i en Nato-krise skal fungere som et logistisk knutepunkt for allierte styrker som må flyttes østover i Europa.

Pistorius omtaler ifølge Defense News reserven som «hengselet mellom militæret og det sivile samfunnet».

Skal kutte byråkrati og bruke KI

For å få fart på opprustningen skal Tyskland også endre måten forsvarssektoren jobber på.

Moderniseringsplanen EMA26 består av 153 tiltak og 580 konkrete gjennomføringspunkter. Målet er å frigjøre ressurser, kutte unødvendige regler, digitalisere arbeidsflyt og automatisere rutineoppgaver. 

Frykter for Norges beredskap

nyheter

Forsvarsdepartementet skriver at oppgaver som ikke direkte støtter forsvar av Tyskland og Nato, skal gjennomgås, nedprioriteres eller fjernes. 

Kunstig intelligens skal blant annet brukes til tekstanalyse, dokumentoppsummering og utkast til rapporter og beslutningsgrunnlag. 

Flaskehalser kan bremse planen

Pistorius erkjenner likevel at planen kan bli krevende å gjennomføre.

Ifølge Defense News viser han blant annet til at global produksjonskapasitet for luftvern allerede er presset av økt etterspørsel, blant annet fra Midtøsten.

– Vi har pengene, og vi har satt i gang innkjøpene. Men vi kontrollerer ikke alle variablene, sier Pistorius.