Veisaltet spiser bilen din: Slik stopper du rusten

Veisalt gjør veiene tryggere, men er hard kost for bilen. Saltet binder fuktighet og kan bli liggende lenge i skjøter og hulrom – akkurat der rusten liker seg best. Teknisk konsulent i NAF, Benny Christensen, sier at du i praksis må tenke både forebygging og vedlikehold for å redusere skadene.

– Veisalt er hygroskopisk. Det tiltrekker seg fuktighet fra lufta rundt, forklarer han. Når saltet løses opp i vann, får det lavere overflatespenning og kan trekke inn i platefalser, skjøter og overlapper. Der kan det bli liggende lenge, også når bilen ser tørr ut på utsiden.

Les også: Dette irriterer norske bilister mest

Disse stedene ruster først

Hvor bilen ruster mest varierer, men Christensen peker på noen klassikere:

Hjulbuer (særlig bak), nedkant av dører og overgangen mellom støtfanger og skjermer er blant områdene som ofte er mest utsatt.

Når rusten først blir synlig, kommer den gjerne snikende.

– Du vil først se små bobler. Får det utvikle seg, går det hull på boblene – og da er det i praksis rusthull, sier han.

Samtidig er det ikke sikkert du oppdager problemet før det har kommet langt. Ifølge Christensen ser NAF oftere rust på understellskomponenter enn det folk forbinder med «klassisk» bilrust.

Kraftig U-sving i EU: Ny æra for bensin og diesel

nyheter

– Nye biler ruster fortsatt, men ofte på en annen måte som ikke syns så godt. Vi opplever at understellskomponenter ruster – traverser, oppheng og bærearmer, sier han. Den typen rust var mindre tema før, nettopp fordi den sjelden syntes ved et raskt blikk.

To grep: Understellsbehandling og vask

Christensen deler rådene inn i to hovedbolker. Først det forebyggende:

– Understellsbehandling er vel verdt penga. Det koster noen tusen å følge et understellsprogram, men det viser seg å ha ganske god effekt, sier han – og legger til at dette også kan gjøres på bruktbil.

Dernest kommer det som føles mer hverdagslig – og ofte mer masete: vask. Men det er her mange glipper, mener han.

– Jeg tror ikke folk gjør så mye “feil”. Feilen er at man ikke gjør noe. Man vasker ikke ofte nok, sier Christensen.

Ideelt sett bør bilen vaskes omtrent ukentlig, og i hvert fall annenhver uke dersom den brukes mye om vinteren.

Kjepphesten: Underspyling

Hvis du bare skal huske én ting i vaskehallen, har Christensen et klart svar:

– Bruk alltid underspyling. Velg et program med underspyling, sier han, og forklarer at understell, hjuloppheng og særlig bremser og bremseskiver bør skylles godt.

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

Dette kan skje hvis du kjører på feil dekk

livsstil

Å «time» vasken perfekt etter salting er mindre viktig.

– Saltet ligger nok på veien uansett, så det er vanskelig å time det. Det er viktigere å gjøre det enn å treffe akkurat, sier han.

Og et praktisk vintertips mange overser: Ikke vask bilen når den er iskald.

Christensen anbefaler å vaske etter at du har kjørt en stund, slik at bilen er varm – ikke før du legger ut på langtur. På en kald bil fryser vannet lettere til og gjør jobben dårligere.

Polering før saltsesongen

I tillegg til understell og vask trekker han fram et mer «kjedelig standardråd» som faktisk har effekt: polering før vinteren.

En nypolert bil er lettere å holde ren, og lakken står bedre imot forurensning. – Har du en matt, ru overflate, vil salt og annen forurensning feste seg mye bedre, sier Christensen. Derfor er polering på høsten en av rådene han mener flest burde følge.

– Tuting kan gi bot

livsstil

Når skal du bestille understellsbehandling?

Hvordan vet du om det er på tide? Christensen sier du bør «titte litt» – for eksempel når du skifter hjul – og se etter begynnende rust på fjærer, bærearmer, stag, dempere og lignende.

Første gang er ofte en grundig hovedbehandling, der hulrom sprøytes og det tas en skikkelig runde. Etterpå anbefales etterbehandling omtrent hvert tredje år, avhengig av produkt.

Han skiller også mellom typer behandling: Tradisjonelle midler som Tectyl/Mercasol kan bli et tykkere, svart lag som holder lengre, mens Fluidfilm (ofte omtalt som «sauefett») ikke størkner og kan slites fortere – og dermed trenge hyppigere etterbehandling, gjerne annethvert år.

Ikke glem bremsene

Christensen sier NAF de siste årene har sett en tydelig økning i bremser som må skiftes. Han peker både på mulig materialkvalitet og vedlikehold – og understreker at bremsene bør skylles godt i vaskehallen når du først vasker.

I tillegg kan bremseservice være et rent forebyggende tiltak: Demontering av klosser og smøring/tilpasning for å sikre at alt går lett.

Rustgaranti og «advokatmat»

Rust kan også bli konfliktstoff. Christensen sier vilkårene for antirustprogram og hva bileier faktisk må gjøre ofte er uklare – og at NAF jevnlig snakker med medlemmer som havner i uenigheter om oppfølging og dokumentasjon.

Han påpeker at det er vanskelig å dokumentere hvor ofte en bil er vasket, men at forsømmelse ofte kan “leses” i lakken: matt, tørr og ru overflate med forurensning som sitter fast.

Skal du kjøpe bruktbil? Se under – og be om papirene

Til slutt har Christensen et konkret bruktbilråd: Få se bilen under, gjerne på bukk – eller krabb rundt og sjekk typiske ruststeder som hjulbuer, nederkant av dører og falser/skjøter. 

Han anbefaler også tilstandsrapport eller NAF-test, som kan være viktig dokumentasjon dersom det senere oppstår en reklamasjonssak.