Personlig økonomi

Tidlig pensjon? Dette kan avgjøre om du har råd

Drømmer du om å pensjonere deg tidlig, er det flere økonomiske feller du bør kjenne til først.

Nærbilde av flere mynter som ligger stablet på en lys flate.
PENGER: Norske kronestykker ligger stablet på et bord som illustrasjon til saker om pensjon og økonomisk planlegging.
Herman Arneberg Johnsen Journalist
Publisert

Stadig flere begynner å ta ut alderspensjon allerede som 62-åringer. Alderspensjon er den livsvarige pensjonen fra folketrygden, men å starte uttaket betyr ikke nødvendigvis at man slutter å jobbe.

Herman Kruse, arbeidslivsforsker ved Fafo.

I første kvartal 2026 begynte 4.700 personer å ta ut alderspensjon fra 62 år. Det var ti prosent flere enn i samme periode året før, og 62-åringene sto for én av fire nye uttak.

De fleste forlater likevel ikke arbeidslivet med en gang. Rundt tre av fire som tar ut alderspensjon fra 62 år, fortsetter samtidig i jobb, ifølge Nav.

For den som faktisk ønsker å slutte å jobbe flere år før vanlig pensjonsalder, blir regnestykket et helt annet.

Les også: Dette kan koste deg dyrt når flyet kanselleres

Ingen fasit på når du bør begynne

Herman Kruse, arbeidslivsforsker ved Fafo, mener det ikke finnes én alder hvor alle bør begynne å planlegge for en tidlig pensjon.

– Det spørs hva ens egne preferanser for inntekt og fritid er. Noen vil være tilfreds med litt mindre inntekt og mer fritid, mens andre ønsker en mer romslig økonomi som pensjonist, sier Kruse til ABC Nyheter.

Det viktigste er å sette seg inn i hva man faktisk har opptjent. Tjenestepensjonen på arbeidsplassen og eventuell AFP kan få stor betydning for hvor mye man har å leve av.

Og her kan et jobbskifte sent i arbeidslivet bli kostbart.

AFP-fellen kan koste dyrt

Kruse trekker fram AFP som en av de største fallgruvene for arbeidstakere som nærmer seg pensjonsalderen.

For å få AFP må bestemte kvalifikasjonskrav være oppfylt. Blant annet kan det være avgjørende at arbeidstakeren har vært i en AFP-tilsluttet virksomhet i en viss periode og fortsatt er omfattet av ordningen når AFP skal tas ut. Kravene varierer også mellom årskull.

Dermed bør pensjonsordningen undersøkes nøye før man takker ja til en ny jobb.

– Den aller største tabben er å gå i fella med AFP. Det å bytte jobb sent i karrieren, og så viser det seg at du mistet AFP, sier Kruse.

For en person som ellers ville hatt full AFP, anslår han at tapet kan komme opp i over én million kroner gjennom pensjonisttilværelsen.

Nærbilde av flere euro-mynter som ligger stablet og overlappende på en lys overflate.
Ikke gå i AFP-fella, advarer forskeren.

Ett ekstra arbeidsår kan gi mye

Det er også viktig å skille mellom å ta ut pensjon tidlig og å slutte å jobbe tidlig, understreker arbeidslivforskeren.

Eldre kvinne med solbriller holder sedler i den ene hånden og et vinglass i den andre mot oransje bakgrunn.
Ett år lenger arbeid gir rundt seks til sju prosent økt pensjon.

Alderspensjonen kan i mange tilfeller tas ut samtidig som man fortsetter i jobb. Hvorvidt selve uttaket bør starte tidlig, avhenger blant annet av inntekt, pensjonsnivå og skatt, forklarer Kruse.

Å stå lenger i jobb har derimot en langt tydeligere effekt.

– En tommelfingerregel er at ett år lenger arbeid gir rundt seks til sju prosent økt pensjon, sier han.

Tallet gjelder brutto, før skatt.

For den som slutter helt å jobbe tidlig, må den opptjente pensjonen dessuten fordeles over flere år. Lever man lenge, vil den årlige pensjonen derfor kunne bli merkbart lavere enn om man hadde ventet.

Les også: Storbrannen setter byggereglene under press

Mange overvurderer hvor mye de får

En annen klassisk feil er å vente for lenge med å sjekke tallene.

– Jeg tror mange blir overrasket over hvor lite de får, sier Kruse.

Tjenestepensjonen kan være en viktig årsak. Arbeidsgiverens pensjonsordning bør derfor vurderes som en del av den samlede lønnen når man vurderer et jobbtilbud, mener forskeren.

Har man hatt en oppstykket karriere eller flere arbeidsgivere med svak pensjonssparing, kan den samlede pensjonen bli betydelig lavere enn sluttlønnen skulle tilsi.

Boligen er ikke penger på konto

Også boligøkonomien bør inn i planen.

Mange nærmer seg pensjonsalderen med en verdifull bolig, men Kruse advarer mot å betrakte hele boligverdien som tilgjengelige penger.

– Bolig er i utgangspunktet ikke et likvidt middel. Du må faktisk selge den for å kunne bruke pengene til andre ting enn å bo der, sier han.

Byutsikt med tak, kraner og kirketårn i bakgrunnen under en overskyet himmel.
CAPTION: Utsikt over et bysentrum med tak, bygårder og byggekraner under klar himmel.

For noen kan nedskalering derfor bli aktuelt. Samtidig mener Kruse det er en klar fordel å ha fått ned boliggjelden før arbeidsinntekten forsvinner.

Store låneutgifter kombinert med lavere pensjonsinntekt kan raskt gjøre økonomien trang.

Les også: Fikk rotteregning etter leiebilferien

Spar tidlig – men behold fleksibiliteten

For dem som har råd, anbefaler Kruse å sette av penger til pensjon allerede tidlig i arbeidslivet. Han er samtidig skeptisk til å binde for mye av sparingen i pensjonsprodukter der pengene ikke kan tas ut fritt før pensjonsalderen.

Et typisk eksempel er individuell pensjonssparing (IPS).

Kruse mener det for mange kan være bedre å spare i fond eller andre løsninger der pengene fortsatt er tilgjengelige dersom behovene endrer seg.Behovene kan endre seg lenge før man fyller 62.

Regndråper på glass med en utydelig utsikt mot trær og byggekraner.
Det er lurt å spare penger til en regnværsdag.

– Hvis det skulle skje noe fra du er 30 til du er 62, kan det være man trenger pengene til noe annet, sier han.

Hovedrådet er derfor å begynne planleggingen før pensjonsdagen nærmer seg: Finn ut hva arbeidsgiveren sparer for deg, sjekk AFP-reglene før et jobbskifte og beregn hva økonomien faktisk tåler dersom arbeidsinntekten forsvinner flere år tidligere.

alderspensjon afp penger økonomi tidlig pensjon personlig økonomi nav livsstil
ANBEFALTE ARTIKLER