Livsstil
Renters rente-effekten: – Oppskriften på rikdom
Eksperten mener at det er viktig å ta riktig risiko med sparepengene, og forklarer hvordan det gjøres.
Mange av oss har hørt om renters rente-effekten i matematikktimene på ungdomsskolen, men få forstår hvor kraftfull denne effekten faktisk kan være for økonomien vår, sier Marte Bolsø Jøleid til ABC Nyheter.
Jøleid er siviløkonom fra NHH og grunnlegger av rådgivningsbedriften Økonomisjekken.no. Hun har lagt ut flere innlegg i sosiale medier om det hun omtaler som «oppskriften på rikdom».
– Pengene dine jobber for deg, og de begynner å tjene egne penger.
Den største feilen mange gjør er at de ikke tar nok risiko med langsiktig sparing. Da går de glipp av mye avkastning, sier siviløkonomen og forklarer hvordan du kan bruke renters rente til din fordel – og hvilke feil du bør unngå.
Hva er renters rente?
Selv med utdannelse innen finans tok det mange år før Jøleid selv erfarte og forstod den praktiske betydningen av renters rente. Hun forklarer at renters rente betyr at du får rente ikke bare på pengene du setter inn, men også på rentene du allerede har tjent.
– Renters rente-effekten er nemlig oppskriften på rikdom! Albert Einstein kalte visstnok renters rente-effekten for «Verdens 8. underverk», forteller hun engasjert.
Siviløkonomen fikk selv et godt råd av en kollega om å ta mer risiko og øke aksjeandelen på pensjonssparingen fra arbeidsgiveren.
– Det kommer til å gi meg millioner mer i pensjon, men det var først etter at jeg begynte å investere i aksjefond tidlig i 30-årene at jeg virkelig begynte å interessere meg for renters rente-effekten.
Hvor mye kan man tjene på renters rente-effekten?
– Selv små beløp blir store over tid med renters rente-effekten, og selv små forskjeller i rente og avkastning får store utslag over tid.
Jøleid forklarer engasjert at med 10 % årlig avkastning, vil 10.000 kroner i dåpsgave, investert i aksjemarkedet i 70 år, kunne utvikle seg til 7,9 millioner kroner.
– Dette er et eksempel, aksjemarkedet gir ingen garantert avkastning, det kan bli mindre, det kan bli mer.
Formelen Jøleid bruker for å regne ut hva et investert beløp kan bli er:
Beløpet x (1+avkastning pr år)^antall år. For eksempel: kr 10.000 x (1+10 %)^70 = 7.897.470 kroner
– Hadde pengene derimot stått på bankkonto med 3 % i 70 år hadde du kun endt opp med kr 79.000 (Beregning: kr 10.000 x (1+3 %)^70 = 79.178 kroner).
Siviløkonomen legger til at alle tall er nominelle tall, og at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning, investering har risiko og dette er eksempler som ikke skal tas som råd.
Hvordan tjener man penger på renters rente-effekten?
– Invester og sørg for at pengene dine får avkastning.
Hva du skal investere i kommer an på hvor lang tidshorisont du har for sparingen.
– Generelt sett kan og bør du ta høyere risiko ved langsiktig sparing.
Jøleid poengterer at det er viktig å ta riktig risiko med sparepengene.
– Ikke la langsiktig sparing stå på en sparekonto og støve, men husk at kortsiktig sparing (til buffer eller neste års sommerferie) ikke hører hjemme i aksjemarkedet.
Det er to faktorer ved renters rente-effekten som avgjør hvor mye avkastning du får på pengene du sparer eller investerer, renter/ avkastning og tid.
Selv små forskjeller kan utgjøre store forskjeller, sier moldenseren.
Dette anbefaler hun at du husker på:
- Sørg for at du har best mulig rente på sparekontoen (der du har bufferen din, sparing til kortsiktige sparemål, BSU etc).
- Pass på gebyrene på fond og pensjonssparing. De spiser av avkastningen din.
- Ta nok risiko med langsiktig sparing. Er det over 10 år til pengene skal brukes? Da kan du absolutt vurdere aksjefond. Er det derimot en mellomlangsikt kan en kombinasjon av sparekonto og aksjefond kan være et godt alternativ.
- Sjekk Forbrukerrådets sammenligningsside Finansportalen.no, der kan du finne den beste sparekontoen, laveste gebyr på pensjonssparing og mye mer.
Økonomens anbefalte sparing og investering
– For å ikke ta unødvendig mye risiko kan det være lurt å tenke på rekkefølgen på sparemålene dine. Prøv denne rekkefølgen på sparing og investering:
- Ha en krisebuffer på (kr 5.000-15.000, så du slipper å dra kredittkortet når tannlegeregninga blir overraskende høy)
- Prioriter nedbetaling av dyr gjeld (forfalte regninger, kredittkort, forbrukslån, delbetaling, kundekontoer etc).
- Ha en større buffer (1-6 mnd levekostnader). Finn en bankkonto med god rente på finansportalen.no.
- Prioriter boliglånet (Enten du sparer opp EK til din første bolig, større bolig eller nedbetaler boliglånet til en mer håndterlig belåningsgrad på f.eks. 60-80%). Lavere belåningsgrad kan også gi deg bedre betingelser på boliglånet.
- Spar til pensjon (Om du skal bruke IPS, ASK eller fondskonto kommer an på blant annet alder, skatt, hva du skal investere i, annen sparing og behov for fleksibilitet). Sjekk ståa på minpensjon.no (evt. pensjonsleverandøren om du har offentlig tjenestepensjon) og start sparing/investering om det du får i pensjon fra staten og arbeidsgivere blir mindre enn ønsket.
- Andre kortsiktige sparemål (f.eks. cruise i Karibien om tre år kan du ha med her)
- Bygge formue / andre langsiktige sparemål.
Økonomen legger til at listen bare er et utgangspunkt som kan justeres til å passe ditt liv, men en generell regel er:
Sparemål med lang horisont: Dette kan for eksempel være pensjon om du er i 20/40-åra eller å bygge formue. På denne typen sparing sier Jøleid at du absolutt bør vurdere høyere risiko enn å ha pengene på sparekonto. Aksjefond har høyere risiko og derfor høyere forventet avkastning (men her er det som nevnt ingen garanti).
Sparemål med kort horisont: For eksempel ferien til sommeren, bufferkontoen eller lignende. Sparemål med kort horisont, eller som du kan få bruk for snart, bør stå på bankkonto, helst en med god rente
La pengene stå i fred
Om du har pengene i sparegrisen eller madrassen går du glipp av renters rente-effekten.
– For å utnytte renters rente-effekten er det eneste du trenger å gjøre å sørge for at du får rente/avkastning på pengene dine og la pengene stå i fred. Det vil si ikke ta ut avkastningen, men la både ditt opprinnelige beløp og avkastningen stå urørt.
Det som er viktig å nevne er jo at jo høyere rente/avkastning jo kraftigere blir effekten. Det samme gjelder tid. Jo lengre tid jo kraftigere effekt.
– Det er like spennende hver gang jeg setter meg ned for å regne på hva et engangsbeløp, eller faste månedlige sparebeløp, kan bli til med avkastning og tid som ingredienser. Nettopp fordi jeg alltid blir positivt overrasket og imponert over renters rente-effekten, slutter den heller aldri å fascinere meg.
Økonomen avslutter med tre gode huskeregler om sparing og investering:
- Litt er bedre enn ingenting.
- Også små beløp kan bli store over tid.
- Start tidlig og invester jevnlig (så renters rente får gjøre jobben).