Skal du bytte vedovn? Dette advarer forskeren mot

Stua blir for varm, og du struper lufttilførselen for å dempe bålet. Det kan være et tegn på at vedovnen ikke passer til boligen – og samtidig gjøre fyringen mer forurensende.

Når du skal kjøpe ovn, er derfor ikke størst mulig varmeeffekt målet, sier Øyvind Skreiberg, sjefforsker ved Sintef Energi.

– Velg en dokumentert lavutslippsovn som kan brenne stabilt ved boligens normale varmebehov. Ikke velg den største ovnen butikken tilbyr, forklarer han til ABC Nyheter.

Riktig ovn kan utnytte veden bedre og gi lavere utslipp. Men resultatet avhenger også av pipen, boligen og hvordan du fyrer. 

Les også: Denne nabo-oppførselen irriterer nordmenn mest

Først: Bør den gamle ut?

Bruker du jevnlig en ovn produsert mellom 1940 og 1998, anbefaler Skreiberg normalt å prioritere utskifting. Hovedgrunnen er utslippene.

Det haster mer dersom du fyrer mye, bor tett på andre eller stadig opplever røykplager. Skadde pakninger, brennplater eller reguleringsmekanismer er også grunner til å få ovnen vurdert.

Men en gammel ovn trenger ikke automatisk å kasseres. Er den kontrollert som sikker, står langt fra naboer og hovedsakelig brukes ved strømbrudd, kan utskifting vente, mener forskeren.

Har du en eldre rentbrennende ovn, er rådet mer nyansert:

– En velfungerende og riktig dimensjonert ovn fra 1998–2016 trenger ikke automatisk skiftes ut.

Start med typeskiltet. Finn produsent, modell og eventuelt produksjonsår, og hent bruksanvisning og produktdokumentasjon fra produsenten. Utseendet alene er ikke nok til å avgjøre hvor godt ovnen brenner.

Ikke kjøp etter kvadratmeter

To boliger med samme areal kan ha svært forskjellig varmebehov, understreker Sintef-forskeren. Isolasjon, vinduer, ventilasjon og planløsning spiller inn. Varmen fra stua finner heller ikke automatisk veien inn på lukkede soverom.

Skreiberg anbefaler derfor å få vurdert boligens varmetap og hvilke rom ovnen faktisk skal varme.

Et nøkkelspørsmål til forhandleren er: Hvor lav varmeeffekt kan ovnen levere og fortsatt brenne godt?

Dette er særlig viktig i godt isolerte boliger og på milde dager. Den oppgitte nominelle effekten beskriver varmeeffekten ved produsentens testdrift, men sier ikke alene hvor godt ovnen fungerer når du trenger mindre varme.

– En mindre ovn som kan gå stabilt, er derfor ofte bedre enn en stor ovn som stadig må strupes.

I Sintef-forsøk var utslippene av flere uforbrente komponenter omtrent to til tre ganger høyere ved redusert belastning enn ved nominell belastning, opplyser han.

Borettslaget ditt kan få millioner

livsstil

Be om tallene bak salgsløftene

Betegnelsen «rentbrennende» betyr verken utslippsfri eller at alle ovner er like gode.

– Be om produktegenskaper, ytelseserklæring og testrapport. Energimerket og betegnelsen «rentbrennende» er ikke nok til å sammenligne ovner, understreker Skreiberg.

Be forhandleren forklare laveste anbefalte effekt, virkningsgrad og dokumenterte utslipp. Virkningsgraden forteller hvor mye av energien i veden som blir nyttig varme.

Utslippstall må være målt med sammenlignbare metoder for at de skal kunne sammenlignes direkte. Få også avklart at ovnen passer til skorsteinstrekket og boligens lufttilførsel, og om slitedeler er tilgjengelige.

Materialvalget bør følge bruken: En tung, varmemagasinerende ovn kan avgi varme lenge etter fyringen. En lettere stål- eller støpejernsovn passer bedre når rask oppvarming er viktig. Materialet alene avgjør ikke utslippene.

Hvor mye ved kan du spare?

Skreiberg anslår ofte 15–30 prosent lavere vedforbruk ved utskifting, for samme mengde faktisk levert varme. Rundt 35 prosent kan være mulig når en ineffektiv gammel ovn erstattes og den nye brukes riktig.

Han advarer mot å love halvert vedforbruk generelt.

Regneeksempelet hans viser hvorfor: Øker virkningsgraden fra 50 til 75 prosent, får du 50 prosent mer varme fra samme vedmengde. Men vedbesparelsen for samme varme blir rundt 33 prosent.

Om ovnen betaler seg, er et annet spørsmål. Regn inn både ovn, montering og eventuelle arbeider på pipen, og sammenlign med årlig besparelse. Vedpris, forbruk og alternativ oppvarming er avgjørende.

Han illustrerer poenget sitt: Bruker du 6000 kroner på ved i året, vil 25 prosent lavere vedforbruk spare 1500 kroner, dersom vedprisen og varmebehovet er uendret.

Stor forskjell - også for naboen

NTNU-stipendiat Sofie Eiksund Sødal har sammenlignet klima- og helseeffektene av tre ovnsgenerasjoner, sammen med blant andre Skreiberg.

For samme leverte varme ga de nyeste ovnene 83 prosent lavere beregnet helseskade enn ovnene fra før 1998.

– Det hadde jeg ikke forventet. Det er jo den samme veden som forbrennes, sier Sødal til ABC Nyheter.

Studien inngår i et prosjekt finansiert av Forskningsrådet og industripartnere. Sødal understreker at tettbygde områder er mer utsatt fordi flere puster inn utslippene.

Les også: Samboerfella kan koste deg dyrt

Må fyre riktig

Skreiberg anbefaler tørr, ren ved, normalt under 20 prosent fuktighet. Følg bruksanvisningen for vedmengde, kubbestørrelse og opptenning. Sørg for god luft under opptenningen og tydelige, stabile flammer når veden brenner.

Unngå ulming og å strupe bålet for å holde det gående gjennom natten, råder Sintef-forskeren.

ABC Nyheter deler de beste rådene om personlig økonomi

Vi gir råd om å håndtere livets største utgifter – som bolig, bil, bank, strøm og forsikring. Så kan du ta beslutninger som merkes på lommeboka.