Nye Norge

Nabofreden settes på prøve: Dette irriterer oss mest

Søppel og støy skaper gnisninger i norske borettslag og sameier. Men styrene og beboerne har ganske ulike oppfatninger av hvor godt konfliktene blir løst.

Søppel, støy og sure miner: Dette irriterer naboene dine mest.
Publisert

Naboer som tramper og smeller i dører. Fester som fortsetter langt etter stilletid. Hundebæsj ingen plukker opp.

Kjenner du at du blir frustrert? Du er ikke alene. 

Særlig én ting får oss til å rive oss i håret: Feilsortering av søppel topper listen over husreglene som oftest brytes, ifølge OBOS’ nye nabolagsbarometer.

Mørke skyer over nabolaget.

Les også: Fenomenet kan gjøre bruktbolig-prisene høyere

Søppel topper listen

Feilsortering av avfall topper listen over husreglene som oftest brytes. Dette oppgir 40 prosent av styrelederne og 34 prosent av beboerne.

Deretter følger forsøpling av fellesområder og støy utover tillatt tid. Sjenerende lukt, blokkerte rømningsveier og hundeeiere som ikke plukker opp, er også gjengangere.

Én av fem beboere gir nabomiljøet en dårlig vurdering

Øistein Gamst Sandlie, konserndirektør forvaltning og rådgivning i OBOS, tolker engasjementet positivt.

– At så mange likevel bryr seg – også blant beboere – tar jeg som et godt tegn om at vi tar vare på både bomiljø og hverandre, sier han i pressemeldingen.

Spørsmålet gjelder hvilke regler som brytes, og tallene viser ikke hvor mange brudd som ender i nabokrangel.

Uenige om nabomiljøet

Også synet på det sosiale miljøet spriker. 54 prosent av styrelederne vurderer det som godt, mot 24 prosent av beboerne.

Én av fem beboere gir miljøet en dårlig vurdering. Blant styrelederne gjelder det bare tre prosent.

OBOS peker på at digitalisering, blant annet av årsmøter, gjør dugnaden til det eneste fysiske samlingspunktet i enkelte boligselskaper. Dermed kan raking og rydding også bli en viktig anledning til å bli kjent.

Undersøkelsene omfatter 1011 styreledere i OBOS-forvaltede boligselskaper og et separat utvalg på 503 beboere i borettslag og sameier, rekruttert gjennom Norstat.

Dette topper listen over regelbrudd:

  • Feil kildesortering: 34 prosent.
  • Forsøpling i fellesområder: 21 prosent.
  • Støy utover tillatt tid: 21 prosent.
  • Sjenerende lukt: 17 prosent.
  • Ikke plukke opp etter dyr: 14 prosent.

Flere boliger med felles vegger

Naboskap med felles oppganger og uteområder er en del av et Norge i endring.

Ved inngangen til 2026 hadde Norge rundt 726.000 boliger i boligblokker – omtrent 140.000 flere enn ti år tidligere, ifølge SSB. Det utgjør omtrent halvparten av den samlede veksten i boligbestanden i perioden.

Men flere blokkleiligheter er ikke ensbetydende med nabobråk. I OBOS-undersøkelsen svarer 57 prosent av beboerne at husordensreglene i stor grad blir fulgt. Omtrent én av fem oppgir at ingen regler blir brutt.