Samboerfella kan koste deg dyrt: – Mange tror vernet er bedre enn det faktisk er

Omtrent en tredel av alle par i Norge er i dag samboere. Likevel finnes det fortsatt ingen samlet lov som regulerer økonomien mellom samboere på samme måte som ekteskapsloven gjør for gifte.

Det er utgangspunktet for det som gjerne omtales som «samboerfella».

– Mange tror nok at de har et bedre vern enn det de faktisk har, sier Katrine Kjærheim Fredwall til ABC Nyheter.

Hun er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, har doktorgrad i økonomisk familierett og ledet Samboerlovutvalget, som i 2025 foreslo en helt ny samboerlov.

Les også: Prissjokk i sjokoladehylla

Får rettigheter automatisk

Forskjellen mellom å gifte seg og å flytte sammen er juridisk betydelig.

For ektefeller er felleseie den lovbestemte hovedordningen dersom de ikke avtaler noe annet. Ved et samlivsbrudd skal formuen som omfattes av felleseiet som utgangspunkt deles likt etter fradrag for gjeld.

Samtidig finnes viktige unntak, blant annet retten til å holde verdier man hadde før ekteskapet, eller senere har fått i arv eller gave, utenfor delingen gjennom såkalt skjevdeling.

Samboere får ingen tilsvarende formuesordning bare ved å flytte sammen.

– Hvis man gifter seg og ikke gjør noe annet, får man en regulering som inntrer automatisk. Det skjer ikke når man flytter sammen med noen, forklarer Fredwall.

Det kan bli særlig viktig når partene har innrettet økonomien som et fellesskap.

Fredwalls undersøkelser viser at mange samboere nettopp gjør det. De deler utgifter og trekker lasset sammen, ikke ulikt ektepar. Problemet oppstår dersom det juridiske eierskapet ikke gjenspeiler hvordan de selv oppfatter økonomien.

Betaler løpende utgifter – mens partneren bygger egenkapital

Et klassisk eksempel er at den ene eier boligen og betaler ned på boliglånet, mens den andre dekker mat, strøm og andre løpende utgifter.

Den sistnevnte kan indirekte ha gjort det mulig for partneren å bygge opp betydelig egenkapital – uten automatisk å få en tilsvarende eierandel.

Det finnes ulovfestede regler som i enkelte tilfeller kan gi en samboer medeierskap på bakgrunn av indirekte bidrag. Men terskelen kan være høy, og resultatet avhenger av en konkret vurdering.

– Du vet ikke nødvendigvis om du har de rettighetene før det er gjort en vurdering i ettertid. Du kan ha et krav, men det er stor usikkerhet knyttet til det, sier Fredwall.

Utgangspunktet ved et brudd er ellers at hver beholder det de selv eier.

– Er man enige om å dele, går det fint. Hvis man ikke er det, kan det være veldig vanskelig å få de rettighetene man trodde man hadde, sier hun.

Fredwall har tidligere undersøkt hvor ofte samboere søker hjelp ved samlivsbrudd.

I undersøkelsen oppga bare seks prosent at de hadde søkt noen form for juridisk bistand fra blant andre advokater, venner eller bekjente.

Les også: Én av tre bekymret for privatøkonomien

Kan få arvesmell

Forskjellen mellom ektefeller og samboere blir også tydelig dersom den ene dør.

Ektefeller har lovbestemt arverett og omfattende rett til å sitte i uskiftet bo. Samboere har langt mer begrensede rettigheter.

Har samboerne felles barn, har den gjenlevende etter dagens arvelov rett til arv tilsvarende fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Samboere uten felles barn har derimot ingen automatisk arverett etter loven.

Samboere med felles barn kan også sitte i uskiftet, men retten er i utgangspunktet begrenset til felles bolig og innbo, bil og fritidsbolig som har vært brukt i fellesskap. Har avdøde særkullsbarn, må disse samtykke.

Et testament kan styrke arveretten, men da må samboerne selv ta grep.

– Som samboer har man noen rettigheter, men de er mer begrensede. Man kan utvide dem gjennom testament, men da må man handle aktivt, sier Fredwall.

Vil tette deler av gapet med ny lov

I mai 2025 leverte Samboerlovutvalget sitt forslag til en egen samboerlov. Forslaget har vært på offentlig høring og står fortsatt som «under behandling» hos Justis- og beredskapsdepartementet.

Det er foreløpig ikke vedtatt noen ny lov.

Forslaget vil gi samboere betydelig sterkere rettigheter enn i dag, uten å gjøre samboerskap juridisk identisk med ekteskap.

Blant annet foreslås regler om økonomisk vederlag dersom et samliv får urimelige økonomiske konsekvenser. For samboere med felles barn foreslås det dessuten at verdien av enkelte eiendeler som er skaffet til felles bruk under samlivet – typisk bolig, fritidsbolig og kjøretøy – skal inngå i en deling.

Arv, gaver, verdipapirer og næringsvirksomhet skal som utgangspunkt holdes utenfor. Samboere uten felles barn skal kunne avtale at delingsreglene gjelder for dem.

Fredwall understreker samtidig at samboere er en svært sammensatt gruppe, fra unge studenter til barnefamilier og eldre som etablerer nye forhold. Derfor legger forslaget større vekt på valgfrihet enn ekteskapsloven gjør.

Inntil en eventuell lov kommer, er rådet hennes enkelt: Avklar økonomien mens forholdet er godt.

Særlig viktig er det å ha en skriftlig og gjennomtenkt avtale om boligen – hvem som eier hvor mye, og hvordan gjelden skal fordeles.

– Avtalen bør være tilpasset deres egen situasjon og gjøre at begge har midler til å reetablere seg dersom det skulle bli nødvendig. Det tenker jeg er det aller viktigste, avslutter Fredwall.

ABC Nyheter deler de beste rådene om personlig økonomi

Vi gir råd om å håndtere livets største utgifter – som bolig, bil, bank, strøm og forsikring. Så kan du ta beslutninger som merkes på lommeboka.