Satte rekord: Rikmannsdalen som ikke føler seg italiensk

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen. 

Jeg føler meg ikke særlig italiensk», sier Aaron Pitscheider.

25-åringen er født og oppvokst i den lille landsbyen Ortisei nord i Italia og jobber som guide til et voksende antall turister som tar turen for å oppleve de billedskjønne Dolomittene på nært hold. Denne solrike dagen i juni er vi blant dem, på fottur til kirken San Giacomo.

Vi befinner oss i dalen Val Gardena, der tysk, italiensk og ladinsk brukes om hverandre. På ladinsk heter dalen Gherdëina og den offisielle turistinformasjonen oppgir at rundt 35.000 ladinere bor i provinsen Sør-Tyrol.

Under fotturen vår denne dagen høres kraftige smell fra fjellsidene.

– Det er patrioter som heller vil tilhøre Østerrike enn Italia, sier guiden.

Sør-Tyrol ble italiensk etter første verdenskrig og Pitscheider, i likhet med mange andre innbyggere her, identifiserer seg like mye – om ikke mer – som tysk-østerriksk enn italiensk på grunn av en lang felles historie, språk, tradisjoner, arkitektur og kultur.

I Val Gardena kunngjøres tradisjonelt store høytidsdager med kraftige saluttskudd og kirkeklokkespill, og på kvelden tennes spektakulære vardebål i fjellsidene.

Når fjellidyllen blir for kostbar

For Pitscheider er Ortisei hjemme, hvor han kjenner alle i sitt eget årskull – i alt 60 personer. For turisten er Ortisei en base med luksushoteller, gourmetrestauranter, fine butikker og moderne gondoler som på få minutter tar deg til flotte utsiktspunkt uten anstrengelse – men medaljen har en bakside.

– Jeg bor med foreldrene mine nå, men jeg må nok flytte til en nærliggende by eller landsby. Akkurat her er det altfor dyrt, sier Pitscheider.

Når landsbyene i Val Gardena stenger ned mellom sesongene, i april og mai og igjen i november og desember, tar guiden fri. Da reiser han på fulltid med venner, klatrer og bor i campervan. På vinterstid jobber han igjen på hjemstedet – som skiguide.

– Det blir lange dager, men det gjør ingenting. Dette er ikke en jobb. Jeg står jo på ski, sier han med et smil.

20.000 for tre dager: – Enda dyrere om vi hadde bodd her

livsstil

Turistene har flest senger

Det er de spektakulære Dolomittene – med sine karakteristiske, taggede topper og enorme størrelse stigende opp fra et billedskjønt alpelandskap – som lokker mange besøkende hit.

I fjor satte Sør-Tyrol ny turistrekord med over 38 millioner overnattinger. I Ortisei alene finnes rundt 7.000 gjestesenger mot drøyt 6.000 innbyggere. August er toppen av høysesongen. Da har italienerne ferie og søker mer behagelige temperaturer i høyden.

Året ellers er gjestene mer internasjonale. Her er tilbudet bredt for aktive – turelskere, klatrere, syklister og paraglidere. Men også mer bedagelige spagjester kan velge fjell fremfor strand.

Val Gardena, som består av landsbyene Ortisei, Santa Cristina og Selva, har samlet rundt 10.000 innbyggere og nærmere 18.000 gjestesenger. Det har bidratt til en kommune med råd til å holde de offentlige toalettene og gatene rene, bussene nye – og på tiden – og tilby busskort som følger med hotelloppholdet.

Veiene er gode, selv der de snirkler seg oppover i høyden. På smale partier ligger syklister i dyrt utstyr tett på fete veteranbiler. 

Les også: FIRE: Slik sparte Christine (51) og Ralf (52) seg til friheten til å slutte å jobbe

På 2.500 meter koster utsikten ekstra

Dagen etter turen til San Giacomo går vi fra landsbyen Selva opp mot fjelltoppen Seceda. 

Vi går via Juac og videre mot Rifugio Firenze, eller Regensburger Hütte, som den også heter. Hytta, et eksempel på Dolomittenes svar på DNT-hytter, ligger fint til under Odle-fjellene med uteservering slik at du kan sette pris på høydemetrene du allerede har besteget. 

Vi bruker rundt tre og en halv time totalt med fotostopp og pause underveis. Stigningen er rundt 1.000 høydemeter, men turen er ikke teknisk vanskelig.

På toppen kan du ikke forvente å nyte utsikten i fred i høysesongen. Seceda er for kjent til det. I tillegg sørger bilvei og gondol for at den er tilgjengelig for mange. Folk i hverdagstøy og uten så mye som en svetteperle i pannen, står klare med telefonene pekende mot de spisse fjellformasjonene som har gjort stedet til et av Dolomittenes mest fotograferte. Noen har til og med tatt finstasen på for å sikre det perfekte Instagram-bildet. 

Norseman: – Har brukt 370.000 kroner

livsstil

Seceda ligger på 2.519 meter og er del av Puez-Odle naturpark, i et område som hører til Dolomittenes Unesco-vernede fjellandskap. Det er lett å forstå hvorfor stedet har blitt et viktig stopp i reiseruter, Instagram-feeder og hotellbrosjyrer.

Vi tar gondolen videre ned til Ortisei som vi gladelig betaler 39 euro for én vei da beina føles som bly.

Hotellene kan frakte bagasjen fra et sted til det neste hvis du ønsker å gå kun med tursekken på ryggen fra en landsby til den andre – slik vi gjør denne dagen.

Femstjerners belønning etter fjellturen

Ved ankomst venter reisegodset på oss – og all verdens bekvemmeligheter.

Vi sjekker inn på femstjernershotellet Adler Spa Resort Dolomiti i sentrum av Ortisei. Hotellets historie strekker seg tilbake til 1810, men stedet fremstår moderne og rommet er nyoppusset, lyst og behagelig. Lunsjen frister med buffet og à la carte. Spaet er stort, med flere bassenger inne som ute, boblebad, saltbad, behandlingsrom, treningsrom og avslapningssoner. Ute i hagen ligger også et menneskeskapt vann der gjester kan ta en avkjølende dukkert mellom besøkene i de ulike badstuene.

Fikk rotteregning etter leiebilferien

livsstil

Aktivitetsprogrammet er like gjennomarbeidet. Utflukter, sykkelturer, treningstimer og barneklubb. Vi tester en time uttøying med rull. Det er akkurat passe fornuftig etter en strabasiøs dag i fjellet – med nå ganske såre muskler.

Til middag venter fire retter og dessertbuffet. Til maten serveres delikate viner fra Adlers egne vingårder. Ute er det mørkt og tordenværet har nå meldt sin ankomst. Strømmen går flere ganger under måltidet, men av en eller annen grunn er vårt bord det eneste i restauranten som fortsatt har lys. Samtidig fortsetter den behagelige servicen – som om ingenting har skjedd.

Seiser Alm – et skiparadis

Dagen etter våkner vi uthvilt til nok en dag med strålende sol, men merker at kroppen trenger færre høydemetre å bestige. Vi tar derfor gondolen direkte fra Ortisei opp til Seiser Alm, Alpe di Siusi på italiensk, eller Mont Sëuc på ladinsk. Vi betaler 35 euro for en tur-returbillett. 

Platået er Europas største høyalpine beiteområde og ligger som en bred, grønn kontrast til de mer dramatiske fjellformasjonene rundt. Området er kjent for godt skiføre på vinterstid.

Etablerer seg i Norge: – Ikke følg kjerringrådene

livsstil

Her er terrenget snillere, stiene bredere og tempoet lavere. Vi går i rundt tre og en halv time også her, uten at dagen bærer preg av prestasjon. Det er mer prat, flere pauser på hytter og restauranter og langt mindre melkesyre. Utsikten mot fjellene Sassolungo og Sassopiatto er der på nesten hele ruten – også her er du bortskjemt med vakre landskap i alle retninger.

Vi rekker tilbake til hotellunsjen klokken 14.30. Etterfulgt av et par timer sol og bad i hagen før regnet kommer. Da er det godt å kunne trekke seg inn i spaet.

Dagen oppsummerer en sommerferie i Val Gardena godt. Du kan gå solide turer, men du må ikke gjøre oppholdet unødvendig asketisk. Her bestemmer du selv hvor mye du vil yte for å nyte. 

Les også: Slik forhandler du deg til høyere lønn

Kondis og kapital

Det er mye ved Val Gardena som fungerer slik. Været, for eksempel. På denne tiden av året kommer regnet ofte om ettermiddagen eller kvelden. Løsningen blir en god tur på formiddagen, deretter lunsj, litt bad og sol, og så trekke inn når skyene kommer – eller kle seg etter været og utforske landsbyene.

Deretter følger gjerne en kulinarisk helaften som kan starte med en bakt løk på en saus så god at du nesten ville ofret en fot eller arm for å smake den igjen, fortsette med deilig ravioli og en god musserende chardonnay, før tiramisuen reddes av en silkemyk mascarponekrem. En annen dag frister en frisk tarte med pesto, ricotta og cherrytomat, før en mør chateaubriand med bearnaisesaus og grillede grønnsaker spiller hovedrollen.

I Val Gardena finnes hele tre restauranter med Michelin-stjerner, hvorav to i Selva. Alpenroyal Gourmet Restaurant er kjent for raffinert alpin- og middelhavsk fine dining, mens Suinsom i Hotel Tyrol tilbyr kreativ mat fra Sør-Tyrol. Anna Stuben i Hotel Gardena Grödnerhof i Ortisei fokuserer på tradisjonell flerretters meny i tyrolske omgivelser.

Det er alt dette – landskapet, det brede aktivitetstilbudet, de flotte hotellene og de smakfulle gourmetrestaurantene – som bidrar til dalens gryende luksusturisme. Med premiumpriser og begrenset utbygging, holder stedet et høyt nivå uten å tiltrekke de største turiststrømmene. Det er rett og slett ikke plass til alle, ei heller har de fleste tykk nok lommebok til å bli værende.

Så til dem med tilstrekkelig kondis og kapital:

Bon viage.