Klamremaneten i Norge – kan forårsake muskelkrampe og pustevansker

Med sin størrelse på snaue to centimeter i diameter og en glassklar farge, er ikke klamremaneten lett å få øye på. Den blir ofte oppdaget først etter at man er blitt brent.

Den kan imidlertid gjenkjennes av et rødt kors.

Forsker ved Havforskningsinstituttet, Tone Falkenhaug, opplyser at man bør unngå den giftige maneten.

– Kontakt med den kan være veldig smertefullt. Den virker å være mye verre enn vanlige brennmaneter, sier hun til ABC Nyheter.

Krabatens kraftige neslegift kan forårsake alvorlige symptomer hos mennesker som sterke smerter, muskelkramper, pustevansker og hevelser.

– Hvilke tiltak bør gjøres dersom man blir brent av klamremaneten?

Les også: Livsfarlig manet observert på populære strender

– Personlig pleier jeg å skylle med saltvann. Det er første steg. Dersom man opplever sterkt ubehag, anbefaler jeg å kontakte lege, sier hun.

Hun slår også ned på myter om hva man skal gjøre dersom man blir brent.

– Ikke følg kjerringråd, som for eksempel å tisse på området du er blitt brent. Følg rådene på Helsenorge.no.

Klamremaneten er fremmedart i Norge, og hører opprinnelig hjemme i det nordlige Stillehavet.

Men Gonionemus vertens, som den også kalles, har «klebeplater» på sine tentakler. Det gjør at den kan feste seg i blant annet tang og ålegress. 

Falkenhaug forteller at klamremaneten virker å ha klamret seg fast til visse steder i landet.

– De er stedbundne, som vi kaller det. De er observert særlig rundt Egersund og Stavanger-området. 

Ifølge forskeren kan dette være knyttet til den store skipstrafikken i området, da fremmedarter ofte kommer fra havneområder.

Økning av blå brennmaneter

Denne sommeren opplever flere en økning i observasjoner av maneter ved populære badesteder. 

Det oppmerksomme øyet har kanskje lagt merke til at det er særlig én manet som holder badenymfene med selskap i år.

Ifølge Falkenhaug vekker mengden blåmaneter oppsikt.

– Den blå brennmaneten har det periodevis vært usedvanlig mye av. Noen steder har den fullstendig dominert over den røde brennmaneten – særlig i Sør-Norge og Skagerrak-kysten.

Sammenligner man med situasjonen 20 år tilbake i tid, er endringen stor, sier Falkenhaug. 

– Det er spesielt hvor mange flere det er av den nå, med tanke på at den en gang var veldig sjelden.

Les også: Hetebølge herjer i Europa – meteorologen advarer norske reisende

Blå og rød brennmanet har omtrent samme giftstoff, og vil merkes på kroppen gjennom svie, rødme, hevelse eller blemmer.

– Så lenge man ikke er allergisk er det ikke farlig å bli brent av brennmanetene, men det er ubehagelig, sier forskeren.

Ifølge Falkenhaug varierer det i hvilke områder manetene oppholder seg. Det avhenger av faktorer som strøm, mat og varme.

– Du kan oppleve svært mange maneter et sted, og så at de plutselig ikke er der neste dag.

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.