FIRE: Slik sparte Christine (51) og Ralf (52) seg til friheten til å slutte å jobbe

For mange starter pensjonisttilværelsen året man fyller 67, og for noen av oss vil den sannsynligvis starte senere.

Det er det ikke alle som vil slår seg til ro med, og for medlemmene i bevegelsen Financial Independence Retire Early (FIRE) handler mye av økonomistyringen om å ta valg som gjør at man kan pensjonere seg tidligst mulig. 

For Christine Høst (51) og Ralf Lofstad (52) er det allerede en realitet. 

Økonomisk uavhengighet og tidlig pensjonering

Begge to er medlemmer av FIRE- Norge, en gruppe på Facebook som i dag har 10.000 medlemmer. I den internasjonale gruppen (FIRE) Financial Independence & Retire Early er det 179.600 medlemmer.

I gruppene deler medlemmene spare- og investeringstips og egne erfaringer på veien mot økonomisk frihet. For noen betyr det å leve veldig sparsommelig, snu og vende på hver krone, for så å kunne pensjonere seg tidlig, men for Ralf og Christine har ikke det vært tilfelle. 

De to FIRE-medlemmene er ikke like ivrige etter å gå av med pensjon og trives med å jobbe. Det viktigste, fortelle de, er å eie sin egen tid og kunne bruke den på det de brenner mest for.

ABC Nyheter deler de beste rådene om personlig økonomi

Vi gir råd om å håndtere livets største utgifter – som bolig, bil, bank, strøm og forsikring. Så kan du ta beslutninger som merkes på lommeboka.

Investerte 3.9 millioner – doblet innen fem år

Jeg møter Ralf Lofstad (52) i lokalene til Nettavisen, hvor han har tatt på seg ekstravakter i løpet av sommeren. Den erfarne journalisten har lang fartstid hos Dagbladet og har alltid trivdes godt i jobben som journalist.

Han fikk spennende oppgaver, ble satt til å dekke store nasjonale rettssaker, eller å dra utenlands for å dekke alt fra naturkatastrofer til krigsherjede områder.

Men det skjedde noe under pandemien. 

– Da hadde jeg god tid til å sitte og prøve meg frem på forskjellige investeringskalkulatorer og å lese meg opp på FIRE. 

Ikke lenge etter tok han opp et rammelån på den allerede nedbetalte boligen sin, og startet reisen mot økonomisk frihet.

Lånet på 3.9 millioner investerte han i globale indeksfond. Etter fem år hadde det mer enn doblet seg og han sitter nå med over 12,3 millioner kroner i det han kaller «porteføljen» sin. 

– Det er den klart beste investeringen jeg har gjort.

Samtidig fortsatte han sparingen han hadde startet allerede i 2013. Det som startet med et trekk på 3000 kroner i måneden ble de siste årene gradvis økt til ca. halve månedslønnen, 25.000 kroner. Disse gikk rett til investering i de tre fondene hans. 

Les også: Renters rente-effekten: – Oppskriften på rikdom

Da Dagbladet skulle nedbemanne, og han fikk muligheten til å søke om en sluttpakke, benyttet han seg av sjansen. 

– Jeg hadde blant annet begynt å kjenne på at turnuslivet, med tidlige morgener og sene kvelder, ikke lenger fristet som det gjorde før. I tillegg er flertallet av medarbeiderne i de store avisredaksjonene i 20- og 30-årene, og jeg ønsket ikke å bli gammel på en slik arbeidsplass.

Denne vanlige feilen kan koste deg flere tusen i året

livsstil

Fireprosentregelen

Nå tar han ut rundt 45.000 i måneden fra porteføljen sin – i tråd med en strategi som ligger tett opptil den såkalte fireprosentreglen, som brukes hyppig i FIRE-bevegelsen.

Fireprosentregelen tilsier at du kan ta ut 4 % av sparekapitalen din det første året, og deretter justere beløpet for inflasjon de neste årene, uten at pengene tar slutt. Det betyr at du er økonomisk uavhengig når du har spart opp 25 ganger ditt årlige forbruk.

Nå kan Ralf styre dagene selv, dra på ferie når han vil, drive med hobbyen sin som er musikk, velge å bare ta på seg oppdrag han synes er spennende, og faktisk kunne skryte av å ha oppnådd «økonomisk frihet». 

– Man må jo ikke bli for daff heller, men holde seg i gang. Jeg tror ikke det er så lurt å slutte helt å jobbe med noe man liker, det har aldri vært målet.

Bare 22 år til…

Hamsterhjulet til fylte 67 eller et liv med full økonomisk frihet der du eier tiden din selv allerede som 50? Valget var enkelt for Christine.

Etter 20 år i næringslivet tok hun seg plutselig i å tenke «bare 13 millioner og 22 år til, så kan jeg gjøre det jeg egentlig har lyst til». 

Det ble en vekker.  

– Jeg skvatt da jeg som førtifem-åring regnet på hvor lenge jeg skulle jobbe. Jeg hadde 22 år igjen – lenger enn hva jeg allerede hadde vært i arbeid. 

Christine syntes tanken på at hun skulle gå og telle ned til «det skulle ta slutt» var forferdelig.

– Jeg liker ikke egentlig å kalle det «hamsterhjulet» for jeg er veldig glad i å jobbe, men jeg klarte ikke å slippe tanken på å eie min egen tid. Jeg begynte å drømme om frihet.

Les også: Spareekspert: Slik sparer du best til barna dine

Slik startet det hele

Prosjektet startet derimot mye tidligere.

– Jeg startet karrieren da jeg var 25 år, og begynte samtidig med investeringer i eiendom da jeg kjøpte min første leilighet. 

Da Christine senere skulle flytte sammen med kjæresten, beholdt hun fortsatt leiligheten på Adamstuen. Den fortsatte hun å leie ut.

I ettertid flippet Christine to leiligheter.

Tomt etter to uker

Men til tross for en høy inntekt, førte et høyt forbruk til at hun følte seg låst til jobben sin. 

– Jeg tenkte at kontoen ville blitt tom etter to uker uten jobb, fordi jeg hadde lagt opp livet mitt basert på lønnsinntekten. 

Her staret det for Christine. 

– Jeg bestemte meg for å tenke annerledes om min egen økonomi, og ikke bare basere meg på lønnsinntekten min. Jeg måtte bygge noe som kunne gi meg «passiv inntekt».

Ikke gå i «platting-fellen»: Ekspertenes beste tips

livsstil

Slik ble Christine «økonomisk fri»

De siste årene før hun sluttet i jobben begynte Christine å spare mer, optimalisere for utleie og på den måten legge til rette for å kunne bli økonomisk fri.

Slik ble det til at hun, dagen hun fylte 50, ikke lenger jobbet for andre, men for seg selv. 

– Det første året som gründer solgte vi en den dyreste av våre to biler, og bestemte oss for at nå skal vi klare oss med mindre.

I tillegg begynte Christine å bygget opp formuen sin ved utleie – en inntekt hun kaller for passiv inntekt.

– Passiv inntekt er inntektene du får fra ressurser du eier. Det kan være fra for eksempel utleie, inntekter fra fond, aksjer eller kompetanse. Og selv om det kan innebære jobb, som for eksempel vedlikehold, skriving av kontrakter osv, er det også arbeidsoppgaver jeg kan sette bort om jeg vil det. 

Aktiv inntekt er det hun kaller det å «selge deg selv time for time», for eksempel gjennom å gå på jobb for lønn.

– Dagen du slutter å jobbe får du ingenting og du er derfor avhengig av jobben. Passiv inntekt derimot, betyr at det du eier jobber for deg.

Da paret kjøpte seg hytte på fjellet ble også den etterhvert leid ut. 

– Vi har også investert i en leilighet i Frankrike som vi har finansiert gjennom utleie.

Hun anbefaler å tenke enkelt når det gjelder å få leieinntekter.

Den siste ressursen Christine har bygget opp passiv inntekt fra er sin egen kompetanse. Hun selger onlinekurs, har utviklet en egen app (HOST) og har skrevet boken Hvordan bli økonomisk fri, som kommer i salg om noen uker.

Les også: Slik kan 30 kroner dagen ende opp som en halv million på konto

Christines beste tips

Christine sitt tips er å fokusere like mye på å øke inntektene som å kutte kostnadene. Eksempelvis gjennom å leie ut det du allerede eier.

– Det er nok noen som lever veldig sparsommelig og «sparer seg rike» ved å bruke minst mulig penger, men det er jo på en måte en veldig lang vei å gå. Mitt tips er derfor å starte med å leie ut det du allerede eier. Det er en enkel måte å få ekstra inntekter på.

Hun forteller at flere av kundene hennes har blitt overrasket når de finner ut hvor mye de kan leie ut eiendommene sine for. 

– Ta for eksempel dem som finner ut at de kan leie ut hytten for 6-700.000 i året. Hadde de reinvestert pengene ti år tidligere kunne de kanskje hatt millioner i fond nå. 

I 2025 hadde Christine selv 1,5 millioner i utleieinntekter.

Vær spesifikk med målene dine

Christine anbefaler at du står i jobb og maksimerer inntekt så lenge det føles givende, men at du har et sideprosjekt som handler om å bygge økonomisk frihet.

Da mener hun det er viktig å være spesifikk med målene sine.

– I stedet for å si «jeg ønsker å bli økonomisk fri», men ikke helt vite hva man jobber for, så er det viktig å være spesifikk, men også gjøre det overkommelig: 

1. Finn frihetstallet ditt (hvor mye må du ha hvert år for å leve)

2. Lag en plan for å nå halvparten

3. La tiden og langsiktige investeringer gjøre resten av jobben

Bryter du opp målet, mener hun det blir mer overkommelig og gir et eksempel:

Hverdagen nå

Nå har Christine friheten til å velge selv hva hun vil bruke tiden på. Den går til å pusse opp et gammelt hus på hjemplassen Hølen, skrive bok og jobbe med egen business. 

– Jeg har jo nå luksusen ved at jeg kan bruke tiden min på det jeg brenner for. Det å eie sin egen tid, ikke være økonomisk avhengig av andre, enten det er en partner eller en jobb, og kunne gå ut døren den dagen du ønsker det, det tenker jeg er økonomisk frihet.