Ny studie: Vi frykter bytte av jobb mer enn noe annet

– Psykologisk forskning viser at folk ikke vurderer risiko ut fra statistikk, men ut fra hva som oppleves usikkert, ukontrollerbart eller identitetsmessig viktig. Vi frykter ikke nødvendigvis «det farligste», men det som føles mest truende for livet vi ønsker å leve, sier psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi Jan-Ole Hesselberg til ABC Nyheter.

Relevant for Norge

Studien «Mapping the Ecology of Risk: 100 Risky Choices of Modern Life»  fra Universitetet I Zürich ble publisert i tidsskriftet Psychological Science 6. november 2025.

Forskerne Renato Frey og Oliver Fischer ved Universitetet i Zürich ville vite hvilke valg folk egentlig opplever som risikable i moderne hverdagsliv. I stedet for å gi deltakerne en liste med ferdigdefinerte scenarier, ba de dem fritt beskrive ett konkret «risikabelt valg» de hadde vært borti. 

Hesselberg mener studien fra Sveits er interessant – og relevant for Norge.

– Sveits og Norge er begge rike, stabile land med godt sikkerhetsnett og høy sysselsetting. I slike land er det typisk at risiko ikke først og fremst forbindes med sykdom eller ulykker, men med valg som kan få store konsekvenser for livsløp, økonomi og identitet – særlig jobbvalg. Jeg ville derfor forventet et ganske likt mønster i Norge, men noen forskjeller er det sikkert likevel, kommenterer han.

– Interessant metode

Over 4380 personer i Sveits deltok i undersøkelsen. Noen ble bedt om å beskrive et vanskelig valg de selv hadde tatt, andre et valg gjort av noen i deres sosiale krets. I tillegg varierte det om utfallet: noen beskrev situasjoner der den risikable løsningen ble valgt, andre der man endte med den tryggere varianten.

Begrepet «risikabelt valg» ble bevisst ikke definert. Forskerne ville fange både valg der utfallet handler om ren flaks – som pengespill – og valg der konsekvensene er ukjente, som å starte egen bedrift. 

– Studien er interessant fordi den går «nedenfra og opp» og spør folk direkte, i stedet for å gi ferdige scenarier. Det gir et mer realistisk bilde av hvilke valg som faktisk skaper uro i moderne liv, kommenterer Jan-Ole Hesselberg.

Jobbvalg øverst på bekymringslista

Når forskerne sorterte og kondenserte svarene, endte de med en liste med over 100 typiske risikofylte valg i moderne liv. Det tydeligste funnet: Arbeidslivet dominerer.

Deltakerne nevnte oftest:

• å takke ja til en ny jobb
• å si opp jobben de allerede har
• å starte for seg selv
• å investere penger
• å kjøpe bolig
• å kjøre bil i situasjoner som oppleves risikable

Forskerne hadde på forhånd ventet at helse eller typiske «farlige aktiviteter», som å reise alene, skulle dominere. Resultatet ble derfor beskrevet som overraskende – det var mer «omvendt» enn de hadde trodd: Folk tenker først og fremst på arbeidslivet når de hører ordet risiko. 

– Også i Norge bruker vi mye tid på å ta stilling til jobbskifte, videre karriere og økonomiske valg knyttet til bolig og investeringer. I forskning på beslutninger ser vi at nettopp karrierevalg oppleves som «høyrisiko» fordi de påvirker både inntekt, selvbilde og opplevelsen av stabilitet i hverdagen. Det samsvarer godt med det studien finner, sier Jan-Ole Hesselberg.

Seks hovedområder for risiko

Ved å analysere og gruppere alle svarene, delte forskerne de 100 valgene inn i seks hovedkategorier:

• Jobb/karriere – klart størst gruppe
• Helse
• Økonomi
• Sosiale relasjoner
• Trafikk (for eksempel kjøring)
• Fritid/reiser, som å reise alene

Selv om det har skjedd store samfunnsendringer de siste årene, fant forskerne at fordelingen mellom disse områdene var «overraskende stabil». De sammenlignet blant annet svar før og under covid-19-pandemien, og fant lite endring i hva folk oppfatter som risikable valg i livet. 

– Hvorfor havner akkurat disse temaene på topp?

– Det handler om tre ting: 1) Konsekvensene er personlige og synlige. Et jobbvalg påvirker hverdagen umiddelbart, med økonomi, status, trivsel og identitet. Det gjør at det føles viktigere enn helse, som ofte har mer langsomme konsekvenser. 2) Usikkerheten er høy og statistikken uklar. Vi vet ganske godt hva som påvirker helseutfall i snitt, men «Hva skjer med livet mitt hvis jeg bytter jobb?» er ekstremt vanskelig å beregne. Høy usikkerhet skaper risikoopplevelse. 3) Sosiale normer og forventninger. I et samfunn som vektlegger selvrealisering og prestasjon oppleves karrierevalg som avgjørende for om man «lykkes». Dermed får de også større psykologisk tyngde, konkluderer Hesselberg.

Ulike bekymringer for unge og eldre

Menn over 80 år spesielt utsatt for depresjon

nyheter

Studien peker også på aldersforskjeller: Yngre voksne nevnte ofte det å si opp jobb som sitt store risikovalg, mens eldre oftere beskrev usikkerhet knyttet til å ta en ny jobb. 

Forskerne mener slike nyanser viser hvilke grupper som faktisk er mest eksponert for ulike typer vanskelige valg. Det kan for eksempel handle om ulike faser i arbeidslivet, eller om at eldre i større grad kjenner på risikoen ved å forlate en trygg stilling for noe nytt.

• Psykologens råd: Slik finner du ro i mørketiden

Verktøy for politikere og psykologer

Norsk pilot: 80 prosent jobb, full lønn

nyheter

Målet med studien var ikke bare å lage en liste for nysgjerrige. Forskerne beskriver de 100 valgene som en «økologi av risiko» – et kart over typiske beslutninger som kan få store konsekvenser i moderne liv. Dette kan brukes på flere måter:

Politikkutforming: Myndigheter kan lettere se hvilke grupper som kan ha behov for bedre rådgivning eller sikkerhetsnett rundt bestemte typer valg, for eksempel jobbskifte eller boligkjøp.

Psykologisk behandling: Fagpersoner får et empirisk grunnlag for å forstå hvilke typer valg pasienter faktisk strever med – i stedet for å bygge på gamle teorier og antakelser.

Videre forskning: Databasen kan brukes til å utvikle og teste nye måleverktøy for risiko og beslutninger.

Frey peker på at mye psykologisk forskning fortsatt tar utgangspunkt i scenarier konstruert av forskerne selv, ofte for flere tiår siden. Den nye studien løftes frem som et eksempel på en mer «nedenfra-og-opp»-tilnærming, der forskningen starter i folks faktiske erfaringer.

– Studien minner oss på at trygghet i arbeidslivet – forutsigbarhet, gode omstillingsordninger, muligheten til å prøve noe nytt uten å miste fotfestet – spiller en stor rolle for hvordan folk har det, avslutter Hesselberg.

Les også: 10 råd til god psykisk helse