Psykisk beredskap: 10 råd for en god psykisk helse

Krig i Europa og Midtøsten, dyrtid, naturkriser, og kontinuerlige kriser i nyhetsbildet. Vi lever i en tid preget av uro og endring.

Det gjør det viktigere enn noen gang å styrke vår psykiske beredskap, mener kampanjeleder for Verdensdagen for psykisk helse, Anura Sankholkar.

Organisasjonen har i den forbindelse utarbeidet ti råd til enkeltindivider for å opprettholde en god psykisk helse, og ti råd til hvordan arbeidsplassen kan tilrettelegge for det.

Hvor god effekt vil rådene ha? Og hvilke er viktigst for å håndtere kriser og hverdagsutfordringer?

Professor og senterleder for Krisepsykologi, May Aasebø Hauken, deler sitt syn på rådene.

Les de to listene lenger ned i saken.

Hva er psykisk beredskap – og hvorfor er det viktig nå?

– Psykisk beredskap handler om hvordan vi håndterer motgang, usikkerhet og kriser som enkeltpersoner og som samfunn. Det handler om å ha vaner, relasjoner og fellesskap som gjør oss mer robuste når livet snus på hodet, sier Sankholkar.

En fersk Opinion-undersøkelse viser at én av tre nordmenn mener vi som samfunn ikke er mentalt rustet for kriser, forteller hun. 

– Mange kjenner på uro og manglende tillit, og vi ser tendenser til både polarisering og avmakt, sier kampanjelederen. 

Utrygghet gjør oss mer sårbare for å søke enkle svar og skape konstruerte skiller mellom oss. 

– Derfor mener vi at psykisk helse må bli en tydeligere og mer integrert del av beredskapsarbeidet i Norge, sier Sankholkar.

Fellesskap, tillit og trygghet er grunnmuren i psykisk beredskap, ifølge kampanjelederen.

– Vi står sterkere når vi har gode relasjoner, vaner som gir mening og mestring, og miljøer der vi trygt kan vise sårbarhet. Det handler både om hvordan vi tar vare på oss selv, og hvordan vi bygger robuste fellesskap på arbeidsplassen, i skolen og i nærmiljøet. 

– Også hjelper det å øve. Det håper vi denne kampanjen kan motivere til.

Dette er sjekklisten for enkeltinvdivider

Sjekklisten har ti råd for å styrke psykisk motstandskraft.

Den er laget for alle, og kan brukes både i hverdagen og når kriser rammer, ifølge Sankholkar. 

Sjekklisten bygger på faglige prinsipper fra blant annet ABC-modellen for god psykisk helse, traumebevisst omsorg og beredskapspsykologi, forteller kampanjelederen. 

Den skal være utviklet i samarbeid med ulike fagmiljøer, med mål om at rådene skal være både enkle, relevante og godt faglig forankret.

Psykolog: Hvor god effekt vil sjekklisten ha?

Hauken synes sjekklisten er relevant og godt formulert. 

Den bygger på solid forskning, forteller hun.

Rådene ligner de hun ville gitt selv, og samsvarer med det de på Senter for krisepsykologi pleier å vektlegge ved veiledning.

– Mange tenker gjerne at psykisk helse handler om store ting og psykisk uhelse, men undervurderer hvor stor effekt små, daglige vaner kan ha, sier Hauken.

For eksempel kan det å opprettholde rutiner, komme seg ut, bevege kroppen og ha faste måltider ha en betydelig innvirkning på humør og stressnivå, forteller hun. 

– Det er ofte de enkle tingene som gir mest stabilitet over tid.

Dette er det viktigste for en god psykisk helse

Spesielt følgende mener Hauken at har «stor betydning for psykisk helse og motstandskraft»:

• Sosial støtte
• Forutsigbarhet
• Fysiske og meningsfulle aktiviteter

–  Men det aller viktigste er kanskje å ta psykisk helse på alvor – å erkjenne at den påvirkes av hverdagsvalg, relasjoner og livssituasjon. Å bygge gode vaner, søke støtte når det trengs, og være bevisst på egne behov og grenser er sentralt, sier hun. 

I tillegg er det viktig å ha et fellesskap rundt seg, ifølge Hauken.

Professoren mener at gode relasjoner og ulike former for støtte fra venner, familie og bekjente, er den beste «medisinen» for å hjelpe mennesker gjennom kriser og forebygge alvorlige krisereaksjoner og senfølger.

– Det er også svært god dokumentasjon på at fysisk aktivitet har stor betydning for menneskers psykiske helse, sier hun.

Det samme gjelder at rutiner og struktur kan bidra til å regulere stress og fremme trygghet.

Dette kan arbeidsplasser gjøre

Verdensdagen for psykisk helse har vært ekstra opptatt av arbeidsplasser i år, fordi de mener det er et av våre viktigste fellesskap utenfor hjemmet.

Én av fem opplever lite åpenhet om psykisk helse på jobb, og halvparten av ansatte ser ingen tiltak for psykisk helse på arbeidsplassen i det hele tatt, forteller Sankholkar.

– Det er det fullt mulig å gjøre noe med. Derfor har vi laget egne råd, øvelser og aktiviteter for å styrke psykisk beredskap på jobb, sier hun.

Les de her: