– Firedagersuka er det nye hjemmekontoret

Firedagers arbeidsuke med full lønn. Det kan høres ut som en drøm, men er i ferd med å bli realitet for mange.

–  I en rekke internasjonale studier er resultatene det stikk motsatte av hva arbeidsgiver har fryktet. En bedre balanse mellom jobb og privatliv har også resultert i økt produktivitet og omsetning, sier daglig leder i The Rework, Sarah Uldal, til ABC Nyheter.

Selskapet hennes har fasilitert den norske grenen av en nordisk studie som nettopp er avsluttet, i samarbeid med forskere ved Universitetet i Karlstad. 

Internasjonale erfaringer

Flere politiske partier har kortere arbeidstid som et uttalt mål i sine programmer, og en økning i psykisk relatert sykefravær over tid i norsk arbeidsliv er noe av bakgrunnen som gjør firedagersuka aktuell. Forkjemperne finner god støtte i internasjonale erfaringer og forskning:

En fagfellevurdert studie publisert i Nature Human Behaviour i år fulgte 2900 ansatte i 141 organisasjoner i seks land. Etter seks måneder med firedagersuke rapporterte deltakerne betydelig høyere jobbtilfredshet – uten produktivitetstap. Evalueringer fra pilotforsøk konkluderte med kliniske forbedringer som: Reduksjon i utbrenthet (67 prosent), bedre mental helse (41 prosent) og forbedret søvnkvalitet (38 prosent). Over 90 prosent av bedriftene videreførte ordningen.

Storbritannia har testet ut modellen siden 2019, og kontinuerlig økt med antall arbeidstakere som følge av vellykkede pilotprosjekter. I fjerde kvartal 2024 jobbet 1,4 millioner heltidsansatte i firedagersuke – noe som utgjør om lag 11 prosent av arbeidsstyrken, ifølge Office of National Statistics. Flere andre land utfører lignende eksperimenter.

Professor Brendan Burchell ved Universitetet i Cambridge hevder overfor The Times at firedagers uke kan bli normen innen ti år. Han peker på betydelige gevinster for både ansatte og arbeidsgivere, inkludert lettere rekruttering og lavere turnover, samt stabile tjenesteleveranser i offentlig sektor.

Vil forebygge sykmeldinger

Tilbake til Norge: Sarah Uldal i The Rework sier at det har vært overraskende vanskelig å rekruttere norske bedrifter til pilotprosjektet. 

– Mange arbeidsgivere er fortsatt skeptiske, men noen er med, og sammen med våre svenske kolleger har vi nok deltakere til å sikre et representativt utvalg i studien. Forskerne jobber nå med å sammenstille rapporten, opplyser hun.

Uldal mener utbrenthet i arbeidslivet har blitt normalisert, og peker på at kostnaden ved varer sykefravær, vikarbruk og tapt produktivitet ofte overses i regnestykkene.

– Kommunikasjonsutfordringen med denne modellen, er at det ikke bare gagner arbeidstaker, men at også arbeidsgiver kan komme positivt ut, fordi medarbeidere som er friskere fysisk og psykisk, og som føler seg verdsatt av arbeidsgiver, gir mer tilbake. Når folk får mulighet til å sove mer, stresse mindre og bevege seg mer, blir de mer produktive.

– Gjør hjemmekontor litt samme nytta, når arbeidstakere sparer reisetid?

– Hjemmekontor har både positive og negative sider.  Selv om hjemmekontoret kan bidra positivt for eksempel ved å redusere stress, kan firedagersuka gir ansatte større og mer sammenhengende restitusjon. Jeg tror firedagersuka blir det nye hjemmekontoret i fremtidens arbeidsliv, sier Uldal.

Ulike ordninger

Mer tid til restitusjon er en nøkkel for modellen, og nøyaktig hvordan dette tilrettelegges, kan variere.

– For mange handler det om å finne tilbake til overskudd. Noen bedrifter velger å gi noen timer fri her og der, andre tar en hel i dag hver uke, og enkelte bedrifter øremerker i tillegg noen dager i året til felles kompetanseheving. Bedriften må finne en måte å definere arbeidstid på som fungerer for begge parter, med en reduksjon som føles meningsfull for de ansatte. Akkurat hvordan utfallet blir, vil variere, sier Uldal.

– Er slike ordninger vanskeligere å tilrettelegge i enkelte yrker enn i andre?

– Mange tror det, men vi mener at tiltak som reduserer arbeidstid kan gjennomføres i samtlige sektorer og i bedrifter av alle størrelser. For eksempel kan mange bedrifter redusere sin møtetid, og gi den sparte tiden tilbake til medarbeiderne.  Et sykehus i Sverige reduserte arbeidstiden per ansatt, og kompenserte med flere ansatte. Sykefraværet ble så mye redusert at total kostnad bare ble 1 prosent høyere, sier Uldal.

Tung omstilling

Flere unge står utenfor videregående opplæring

nyheter

Nå venter hun i spenning på forskernes konklusjoner fra den nordiske studien.

– Jeg er spent på om resultatene i Norden er i samme bane som resten av verden, men jeg har fått noen oppdateringer underveis, og er ganske trygg på at det er sånn, sier Uldal.

Hun er samtidig bevisst på at det tar tid å endre en arbeidslivskultur:

– Dette er litt tungt i Norge, og jeg håper politikere kan ta tak i større skala. Det trenger vi for å få fart på omstillingen. Flere må forstå at det som gagner arbeidstaker også gagner arbeidsgiver.

NHO: - En dårlig idè

Som Sarah Uldal antyder, er arbeidsgivere skeptiske til firedagersuke. Dette sier direktør for arbeidsliv og tariff i NHO, Nina Melsom, til ABC Nyheter:

– Kortere arbeidsuke er en dårlig idé fordi det vil redusere bedriftenes tilgang på arbeidskraft og det norske fellesskapets inntekter som skal finansiere velferdsordningene våre. Tenk bare på helsevesenet, som allerede opplever knapphet på folk, og skolen, som har knapphet på kvalifiserte lærere. Et samfunn på deltid vil bli et samfunn med flere uløste oppgaver. Færre timer til bygging, vedlikehold og rengjøring, søppeltømming og varelevering – listen er lang og konsekvensene er store.

Heller ikke positive funn fra pågående pilot vil kunne endre holdningen:

– Resultater fra enkeltstående testing kan ikke uten videre overføres til hele arbeidslivet. Dessuten, erfaringer fra tidligere forsøk, inkludert i Norge, gir ingen holdepunkter for å si at kortere arbeidsdag gir mer effektiv jobbing eller lavere sykefravær. Det viktigste vi kan gjøre for å øke produktiviteten er å skape gode arbeidsplasser med godt arbeidsmiljø.