Helse

Ny studie: Denne maten kan påvirke søvn

Hva du spiser gjennom dagen kan henge sammen med hvordan du sover allerede den påfølgende natten, viser ny studie.

Fiber kan påvirker søvnkvalitet allerede samme døgn som du inntar det.
Publisert

Det er ikke bare hvor lenge du sover som betyr noe. Hvor mye tid kroppen tilbringer i ulike søvnfaser og hvordan pulsen oppfører seg gjennom natten, kan også være viktig.

Nå tyder en ny studie på at maten du spiser i løpet av dagen kan henge sammen med disse målene allerede samme natt.

Forskerne fant særlig en sammenheng mellom et fiberrikt kosthold og mer av søvnfasene som regnes som restituerende.

Studien ble nylig publisert i Nature Health.

Fiber skilte seg ut

Forskerne analyserte totalt 4793 søvnnetter, der deltakerne registrerte hva de spiste samtidig som søvnen ble målt med bærbar teknologi.

Det betyr at tallet viser antall netter med målinger, ikke 4793 forskjellige personer.

Forskerne så deretter på hvordan kostholdet den enkelte dagen hang sammen med søvnen den samme natten. Analysen tok blant annet hensyn til kosthold og søvn dagen før.

Det tydeligste funnet gjaldt fiber.

Høyere fibertetthet i kosten var forbundet med 0,59 prosentpoeng mer dyp søvn og 0,76 prosentpoeng mer REM-søvn. Samtidig var andelen lett søvn 1,35 prosentpoeng lavere.

Nattpulsen var i gjennomsnitt 1,14 slag i minuttet lavere.

Effektene var altså relativt små, men målbare.

Variert plantemat ga også utslag

Forskerne registrerte også hvor mange forskjellige plantebaserte matvarer deltakerne spiste gjennom dagen.

Større variasjon og et høyere inntak av hele plantebaserte matvarer var forbundet med lavere puls under søvn.

Et kosthold med et høyt innhold av såkalte fytokjemikalier – naturlige forbindelser som finnes i blant annet frukt, grønnsaker, belgvekster, nøtter og fullkorn – var også forbundet med mer REM-søvn, mindre lett søvn og lavere nattpuls.

Forskerne fant derimot ingen robuste sammenhenger mellom kortvarige endringer i fordelingen av fett, karbohydrater og protein eller inntaket av enkelte vitaminer og mineraler og søvnen samme natt.

God søvn: Derfor hjelper det ikke å legge seg tidlig

Stort kveldsmåltid ga høyere puls

Også tidspunktet for matinntaket så ut til å spille en rolle.

Personer som spiste en større andel av dagens kalorier i løpet av de siste seks timene før de la seg, sov i gjennomsnitt 7,7 minutter lenger.

Men det var ikke entydig positivt.

Den samme spisevanen var nemlig forbundet med en nattpuls som var 0,73 slag i minuttet høyere.

Resultatene illustrerer dermed at lengre søvn ikke nødvendigvis betyr at alle fysiologiske mål under søvnen blir bedre.

Kan ikke bevise at maten er årsaken

Studien skiller seg fra mange tidligere undersøkelser ved at forskerne koblet kostholdsregistrering dag for dag til objektive søvnmålinger den påfølgende natten.

De brukte også statistiske metoder som er utviklet for å komme nærmere en vurdering av årsak og virkning i observasjonsdata.

Likevel var dette ikke et randomisert forsøk der forskerne bestemte hva deltakerne skulle spise.

Resultatene kan derfor ikke bevise at ekstra fiber eller mer plantemat i seg selv gir bedre søvn. Andre forhold som følger kostholdsvanene kan ha påvirket resultatene.

Forskerne mener likevel at funnene tyder på at helt vanlige variasjoner i kostholdet kan ha målbare sammenhenger med søvnfysiologien allerede samme natt.

Råd for bedre søvn

Helsenorge anbefaler flere enkle grep for å legge til rette for god søvn:

  • Legg deg og stå opp omtrent samme tid hver dag, også i helgene.

  • Få dagslys om morgenen, gjerne minst en halvtime. Det bidrar til å regulere døgnrytmen.

  • Begrens skjermbruk før leggetid. Sterkt lys og aktivitet på skjermen kan gjøre det vanskeligere å sovne.

  • Unngå å sove på dagtid. Trenger du en lur, bør den helst være kortere enn 20 minutter.

  • Unngå koffein på ettermiddagen og kvelden.

  • Styr unna alkohol før du legger deg. Alkohol kan gjøre det lettere å sovne, men gir mer oppstykket og mindre restituerende søvn.

  • Vær fysisk aktiv regelmessig, men unngå hard trening de siste timene før sengetid hvis det gjør deg mer våken.

  • Hold soverommet mørkt, stille og kjølig, helst ikke varmere enn rundt 18 grader.

  • Hvis du ligger lenge våken, stå opp og gjør noe rolig til du blir søvnig igjen.

De fleste voksne trenger rundt sju til åtte timer søvn per natt, men søvnbehovet varierer fra person til person. Ved langvarig insomni anbefaler FHI kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I) som førstevalg.