Helse
Leger avslører: Slik ser vi om du drikker for mye alkohol
Alkohol går ut over alle kroppens organer, sier lege Daniel Sørli, men spesielt ett trekk ved utseendet vil avsløre deg.
Da Pål Branæs skjærte i døde alkoholikere i arbeidet som patolog var det spesielt et ubehagelig funn som overrasket, og som overbeviste ham om at alkohol ikke er bra for oss.
Også Daniel Sørli, daglig leder i Dr.Dropin, forteller til ABC Nyheter at ved et høyt overforbruk av alkohol over tid vil kroppen avgi visse signaler.
Tegnene er på alt fra organer til hvordan du beveger deg, men ifølge de to er det spesielt ett sted utseendet ditt vil avsløre deg.
Man kan bli overrasket
Det stilles ingen diagnose basert på førsteinntrykket alene, forteller Sørli.
– Men som leger er vi trent i å observere kliniske tegn. Ved et høyt overforbruk over tid vil kroppen avgi visse signaler.
Det handler om alt fra hudforandringer og ansiktstrekk til kroppsholdning og måten man beveger seg på.
– Vi ser ofte etter en kombinasjon av fysiske tegn og pasientens egen sykehistorie. Men ofte kan man bli overrasket. Virkelig synlige trekk kommer etter mange år med misbruk.
Pål Branæs, fastlege og spesialist i allmennmedisin, sier at dette gjelder langt flere enn den typiske «alkoholikeren».
– Vi møter helt vanlige mennesker med jobb og familie, som drikker mer enn kroppen tåler over tid.
Skader nesten alle kroppens organer
Da Branæs som patolog ikke klarte å skjære gjennom beinharde, åreforkalkede blodårer hos alkoholikere med skalpel, forsvant illusjonen om at alkohol kunne være sunt.
Han forteller om de mange måtene det vil gå ut over kroppen på.
– Leveren er kanskje det folk flest tenker på, men alkohol påvirker langt mer.
Høyere blodtrykk, søvnproblemer, angst, depresjon, rytmeforstyrrelser i hjertet, mageproblemer, seksuelle problemer, nerveskader og økt risiko for flere kreftformer er blant risikoene han nevner.
Selv moderate mengder kan påvirke søvn, blodtrykk og risiko for enkelte sykdommer.
– Det er også ganske vanlig at folk oppsøker lege for helt andre ting, som tretthet, dårlig søvn, høyt blodtrykk eller uro i kroppen, uten å tenke over at alkohol kan være en del av bildet.
Ifølge Sørli fra Dr. Dropin vil et langvarig høyt forbruk ramme nesten alle kroppens organer, men de mest alvorlige skadene de ser inkluderer:
Leverskader: Alt fra fettlever til leverbetennelse og i verste fall skrumplever (cirrhose).
Hjerte- og karsykdommer: Høyt blodtrykk og økt risiko for hjerneslag.
Kognitiv svikt: Alkohol er nevrotoksisk og kan over tid føre til svekket hukommelse og hjernesvinn.
Økt kreftrisiko: Det er en veldokumentert sammenheng mellom alkohol og flere kreftformer, blant annet i bryst, tarm og svelg.
Les også: Denne flyselskap-sjefen vil forby morgenpilsen på flyplasser.
Her vises det først
Sørli forteller at huden ofte er det første som avslører et høyt inntak.
– Alkohol er vanndrivende og fører til dehydrering, som gjør huden matt og fremhever rynker. Vi ser ofte:
Rødhet og sprengte blodkar: Spesielt rundt nese og kinn (couperose).
Hevelser: Særlig poser under øynene og et generelt 'pløsete' ansikt på grunn av væskeansamlinger.
Uren hud: Alkohol påvirker hormonbalansen og kan forverre tilstander som rosacea eller kviser.
Selv om det ikke stilles noen diagnose på førsteinntrykk, finnes det trekk som kan gi mistanke, sier Branæs.
– Ansiktet kan bli mer oppblåst og rødt, særlig rundt nese og kinn. Noen får sprengte blodkar i huden, poser under øynene, dårligere hudkvalitet og et mer slitent preg.
– Men man kan absolutt ikke se det på alle. Noen tåler overraskende mye uten tydelige ytre tegn, sier legen som også har skrevet to bøker om livvstilssendringer.
Går også ut over energi og midjemål
Det er ikke bare på utseendet at det vil vises, forteller Branæs.
– Søvn, energi og humør påvirkes også ofte lenge før folk selv kobler det til alkohol, men i tillegg ser folk mer slitne ut. Huden mister glød, øynene blir tyngre, og man får lettere hevelser og væskeansamling.
Søvn mener han at spiller en stor rolle her.
– Alkohol kan få folk til å sovne lettere, men søvnkvaliteten blir ofte dårligere.
Det betyr ikke at alle må leve asketisk, men mange ville sannsynligvis hatt godt av færre anledninger med alkohol enn det som er blitt vanlig i moderne kultur.
I tillegg mener spesialisten i allmennmedisin, at alkoholen ofte påvirker både matvalg, blodsukker, appetitt og aktivitetsnivå.
– Derfor ser vi også ofte vektøkning rundt magen over tid.
Les også: Slik endrer utseendet seg når du slutter å drikke.
Kroppen avslører en først
– Kroppen avslører ofte belastning før personen selv gjør det, mener Branæs.
Han forteller at mange som drikker for mye over tid beskriver dårligere søvn, mer uro, lettere irritasjon, dårligere konsentrasjon og mindre overskudd.
– De føler seg «eldre» enn de er.
Den tidligere patologen synes det spesielle med alkohol er at mange tenker på det som avslapning, mens kroppen ofte opplever det motsatt.
– Pulsen øker, søvnen blir dårligere og stressystemene aktiveres.
Påvirker psykisk helse og relasjoner
Det er ingen av de to som vil gi noen nedre grense eller anbefalt mengde alkohol, og de er begge kritiske til den norske drikkekulturen om man ser det fra et medisinsk standpunkt.
– Fra et klinisk ståsted ser vi at den norske 'helgefyll-kulturen' er utfordrende. Mange lever sunt i hverdagen, men utsetter kroppen for et enormt sjokk i helgene. Dette mønsteret er svært belastende for hjertet og organene. Det gir også en betydelig risiko for skade på grunn av ulykker, sier Sørli.
Ifølge Branæs er noe av det mest undervurderte hvor mye alkohol kan påvirke psykisk helse og relasjoner.
– Mange merker ikke selv hvor mye humør, irritabilitet, konfliktnivå og energi endrer seg før de trapper ned.