Ny rapport viser at matutdeling er her for å bli – i Lillestrøm ble matkøen starten på noe nytt

Tidligere i år slapp Fafo ny rapport om mathjelp i Norge. Den slår fast at matutdeling ikke lenger framstår som et midlertidig krisetiltak, men som et etablert og varig innslag i velferdssamfunnet. Rapporten viser også at flere brukere enn før har langvarig kontakt med tilbudene.

I lokalene til Frelsesarmeen i Lillestrøm presenteres ABC Nyheter for et slikt tilbud.

Et tilbud som handler om mer enn språk

Inne i møterommet sitter en ivrig gjeng og noterer flittig. De øver på norske ord, repeterer setninger og hjelper hverandre. På et bord er det satt frem frukt, ost, pålegg og kaffe. I hendene holder de fremmøtte utdelte oppgaveark. 

Blant dem er Nataliia Priadko (66). Hun kom til Norge i 2023 og går på språkkaféen for å lære norsk.

– Jeg vil lære språket, sier hun.

Kultursjokk: – Norge er ikke for alle

nyheter

Men tilbudet handler ikke bare om språk. Det handler også om å møte mennesker som forstår.

– Det er veldig viktig, sier hun til ABC Nyheter. 

Det vanskeligste i Norge er først og fremst språket, forteller hun. Derfor betyr det mye å kunne lære sammen med andre som deler språk og bakgrunn.

En stabil etterspørsel 

Fafo-rapporten beskriver et matutdelingstilbud som har stabilisert seg på et høyt nivå. Minst like mange organisasjoner deler ut mat i 2025 som i 2023, og etterspørselen har ifølge rapporten ikke gått ned. 

Av 256 respondenter registrerer 84 prosent av utdelingsstedene i rapporten, like stor eller større etterspørsel. Seks av ti sier at de ikke klarer å dekke matbehovet til alle som kommer. En tredel av disse oppgir at de noen ganger sender folk hjem uten mat. 

Samtidig har andelen mottakere som har hentet mat i mer enn to år, økt fra 22 til 38 prosent. Andelen helt nye brukere er redusert fra 50 til 32 prosent. 

Folk sto i kø rundt huset

I Lillestrøm fikk utviklingstrekkene en helt konkret følge.

– Våren 2024 delte vi ut matposer til 220. Folk sto i kø rundt husene, sier Ida Karin Eide, daglig leder og Major ved Frelsesarmeen Lillestrøm.

Hun husker særlig én kvinne som fortalte hvor redd hun var for å bli sett i køen.

– Hun sto her og så ned. Hun var livredd for at noen skulle kjenne henne igjen.

Opplevelsen satte spor.

– Så jeg stilte meg selv spørsmålet «Hva er verdighet?» og «Hvordan kan vi gi menneskene som kommer her respekt og verdighet?».

Derfor ble måten matutdelingen ble organisert på endret. I stedet for lange, synlige køer utenfor, får folk nå komme til avtalte tider etter kontakt på SMS. Målet var å gi hjelp uten å stille nøden ut offentlig.

Les også: Victoria (23) da hun fikk diagnosen: – Jeg trodde livet var ødelagt

Førte til oppstarten av kafé

Men det stoppet ikke der.

Gjennom den nye måten å jobbe på vokste også andre behov tydeligere fram. Frelsesarmeen startet en åpen kafé, særlig for ukrainere, der folk kunne møtes, snakke sitt eget språk og dele erfaringer.

– Jeg har selv bodd i utlandet og vet verdien av å møte mennesker som snakker mitt språk og kan min kultur, sier Ida Karin.

Ut av den samme gruppa kom ønsket om noe mer.

– Det var noen damer som kom til meg og sa: «Å, vi skulle lært norsk.»

Dermed oppsto språkkaféen.

Det var ikke et tiltak Frelsesarmeen fant på ovenfra, understreker hun. Det kom fra kvinnene selv.

– Det var deres initiativ. Det var et behov de kom med, og så klarte vi å iverksette gruppa.

Vil være et godt sted å være 

Den pensjonerte læreren Elisabeth Hurum sa ja til å undervise. Hun har jobbet som lærer hele livet, mest i barneskolen, og leder nå språkkaféen som frivillig.

– Jeg tenker at språket er veldig viktig. Det er jo grunnleggende i hvordan man hilser, det å klare å orientere seg når du er på butikken, spørre om hjelp og finne fram, sier hun.

Men hun er opptatt av at tilbudet ikke bare skal ligne skole.

– Jeg ønsker å gi dem et godt sted å være. At det ikke bare er språk, men at det også er fellesskap.

Undervisningen er lagt tett på hverdagen og med ord og uttrykk deltakerne faktisk trenger i Norge. I dag øver de på hverdagslige uttrykk man møter på i løpet av en dag, som å pusse tenner, sove eller å spise middag. Selv får de i oppgave å fortelle hva de gjør i løpet av en dag. 

Samtidig mener de fremmøte at fellesskapet er en viktig del av opplegget. De spiser lunsj sammen etterpå.

– Det er mye humor i gruppa, sier Hurum.

Mer enn bare mat

Dette er et poeng som går igjen i Fafo-rapporten. 

Mange matutdelinger tilbyr nå mer enn bare mat. 

Rundt halvparten har også matservering, og tre av fire tilbyr i tillegg ulike former for materiell eller økonomisk hjelp. 

Rapporten beskriver frivilligheten som et supplement rundt mennesker i sårbare livssituasjoner – ikke bare som en leverandør av matposer.

Les også: Kleng møter opp flere ganger i uka – Det er en lifehack for glede

Handler om trygghet

På språkkaféen i Lillestrøm blir det tydelig hva det kan bety i praksis.

Iryna Smolieieva (45) jobber for korpset tre ganger i uka. Hun bruker språket sitt for å støtte andre som har kommet fra Ukraina, og beskriver dagens tilbud som langt mer enn et kurs.

– Det viktigste er kommunikasjonen, sier hun.

Hun snakker om trygghet, om å ikke føle seg alene, og om hvor mye atmosfæren betyr. For henne handler stedet også om å få følelsen av å hjelpe til. 

– Det ga meg selvtillit. 

– Vi overlever, men det har sin omkostning

livsstil

Smolieieva beskriver de første månedene i Norge som preget av økonomiske bekymringer, språkvansker og et system som var vanskelig å forstå. Nettopp derfor betyr det noe å komme til et sted der man både kan bidra og lære.

Iryna deler en melding hun har oversatt på Google Translate:

«Folk føler seg ensomme akkurat nå. Derfor er det viktig å organisere mange felles arrangementer for nordmenn og ukrainere. Dette fremmer integrering». 

– Hvordan gir vi verdighet og hjelp på én gang?

Ida Karin stopper opp et øyeblikk før hun fortsetter og forteller om bakgrunnen for endringen av matutdeling. 

– For meg handler om hvordan vi gir hjelp, og hvordan vi gir verdighet på én gang.

Det er også dette som gjør språkkaféen så spesiell. Den begynte ikke som et integreringstiltak på papiret. Den begynte som en forlengelse av matkøen.

Fafo-rapporten viser at matutdeling i økende grad er blitt et varig tilbud for mennesker med lav inntekt, og at mange blir værende lenge i ordningene. 

I Lillestrøm ser man hva forlengelsen av matkøene kan bli. De har fanget opp flere behov enn mat, og laget tilbud også for dem som ikke har stått eller står i matkøene. 

– Hvorfor heter det ikke «halv på»?

Ved bordet på språkkaféen bøyer Nataliia og de andre norskstudentene seg over notatene sine igjen. 

– Jeg forstår ikke hvorfor det heter «halv« tre, når det heter «kvart på». Hvorfor heter det ikke «halv på» også? En av deltakerne titter uforstående opp på den opptegnede klokken på tavlen. 

Fremme ved tavlen står Elisabeth Hurum og forstår godt at det er vanskelig når klokkesystemet er et helt annet i hjemlandet.