Kan mangle 700 jordmødre: – Det er fatalt

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

Norge kan gå mot en kraftig mangel på jordmødre de neste årene. I Helsepersonellplan 2040 anslår regjeringen at underskuddet kan vokse fra rundt 200 jordmorårsverk i 2025 til om lag 700 i 2040.

Leder i Jordmorforbundet NSF, Sara Fugledal Wiik reagerer kraftig på tallene.

– Nei, det er fatalt. Det tør jeg nesten ikke å tenke på, sier Wiik.

Regjeringens plan viser samtidig at mangelen kan øke til rundt 400 årsverk i 2030 og 600 i 2035, og at jordmødre er blant gruppene der tilbudet ikke ventes å holde tritt med behovet framover.

– Vi er jo livsnødvendige rett og slett, både for mor og barn, sier hun.

Hun mener en sterk jordmord-tjeneste er en udiskutabel nødvenighet:

– Det er jo en livsviktig kompetanse som vi er helt nødt å ha, uansett hvordan verden er rundt oss, så så er det folk som føder barn, utdyper hun.

Les også: Norske kvinner får rekordfå barn

Får mer ansvar

Et av grepene i planen er å utrede henvisningsrett og utvidet rekvireringsrett for jordmødre, noe Wiik omtaler som et viktig steg.

– Vi ser på det som et gjennomslag og at vi har blitt hørt av politikerne, og så er jo vi spent på om beslutningstakerne følger opp videre og at det blir satt av både tid og midler til det, sier hun.

Hun forventer at jordmorforbundet får en aktiv rolle i prosessene som kommer, og at myndighetene benytter seg av ekspertisen de innehar:

– Vi går ut ifra at vi blir involvert også her, og erfaringen er at vi har sterk stemme inn til politikerne, forteller lederen. 

Les også: – Det er mange som ikke vet hvor skadelig det er

Grunnbemanning er en nøkkel

Samtidig peker Jordmorforbundet på at nye fullmakter ikke vil være nok dersom bemanningen fortsetter å være presset.

– Hvis vi får økt grunnbemanning, så får vi mye bedre vilkår, og når jordmødrene har det bra på jobb, så blir fødselsomsorgen god, sier hun.

Hun mener økt bemanning kan gi effekt langt utover den enkelte vakt og at en økt grunnbemanning vil få ringvirkninger på alle nivåer i tjenesten.

Regjeringen varsler i planen også bedre arbeidstidsordninger, mer heltid og tiltak for å få flere til å stå lenger i jobb.

Les også: – Kan gi mer deltid i sykehusene

Advarer om utdanningen

Helsepersonellplanen 2040 skisserer nye modeller for utdanning og praksis, blant annet flere studenter per veileder, simulering, gruppeveiledning og mentorordninger.

Jordmorforbundet støtter målet om å utdanne flere, men advarer mot å svekke kvaliteten.

– Det er veldig viktig at vi som kan faget blir med i de prosessene, og at man ikke ikke tenker kvantitet fremfor kvalitet, forteller Wiik.

Hun utdyper:

– Vi kan ikke fire på den kompetansen vi har, men hvis vi er med i prosessene og legger gode planer, så så er det absolutt ønskelig å utdanne flere enn vi er i dag, sier hun.

Savner lønnsløft

Samtidig som regjeringen vil gi jordmødre mer ansvar, mener forbundet at planen mangler ett viktig punk – lønnsløft.

Det er positivt at man får mer ansvar over egen utvikling av faget, men vil ikke det også bli en økt belastning på jordmødrene?

– Jo, jeg er litt bekymret for at det er noen av medlemmene våre som ser på planen som en belastning, og da tenker jeg at de savner et lønnsløft i den planen, sier hun.

Hun peker også på at jordmødres kompetanse bør verdsettes høyere.

– Vi jordmødre har to autorisasjoner, vi er både sykepleiere og jordmødre, og vi tenker at den kompetansen må bli verdsatt mer enn den er i dag, avslutter Wiik.