Helse

Tolletaten advarer: Kraftig økning i beslag av ulovlige peptider

Tolletaten ser en markant økning i antall personer som bestiller ulovlige peptider på nett. Stoffene markedsføres blant annet som dopingmidler, slankemidler og «barbiedop».

Tollerne registrerer en sterk økning i beslag av peptider.
Publisert

Tolletaten har så langt i år gjort over 800 beslag av ulovlige peptider.

Til sammenligning ble det gjort rundt 1040 beslag i hele 2025 og 620 beslag i 2024, opplyser Tolletaten i en pressemelding onsdag.

Peptider som brukes med mål om å bygge muskler, gå ned i vekt eller bli brunere, som utgjør størstedelen av beslagene.

– Alle legemidler bestilt fra utlandet på nett av privatpersoner, er ulovlig å innføre og innebærer stor risiko. Du vet ikke hva du får, om varen er trygg, eller under hvilke forhold varen er produsert, advarer fungerende områdeleder Hans Wilhelmsen i Tolletaten.

– Gambler med helsa

Ifølge Tolletaten markedsføres peptider kraftig i sosiale medier, ofte med løfter om rask effekt på helse og utseende.

Wilhelmsen mener utviklingen både gjenspeiler trender og etterspørsel i samfunnet, samtidig som Tolletaten treffer med kontrollene sine.

– Her bør folk tenke seg godt om. Det innebærer en betydelig risiko. Noen ganger kan produktene være sterkere enn de er ment å være, eller inneholde noe annet enn det som står på forpakningen. Du gambler rett og slett med helsa di, sier Wilhelmsen.

Peptider er en samlebetegnelse på korte kjeder av aminosyrer. I trenings- og dopingmiljøer brukes ordet ofte om stoffer som markedsføres med påstått effekt på muskelvekst, fettforbrenning, restitusjon, hudfarge eller kroppssammensetning.

Antidoping Norge har advart

ABC Nyheter skrev i april om økende interesse for peptider blant unge i Norge.

Sofie Christensen, fylkeskoordinator for Innlandet i Antidoping Norge og utdannet farmasøyt, sa da at Antidoping Norge opplevde en markant økning i henvendelser om peptider til den anonyme samtaletjenesten Dopingkontakten.

Hun advarte særlig mot at stoffene ofte har ukjent innhold, ukjent effekt og ukjent risiko.

– Helsefarene fra peptidene er ukjente. Man blir i praksis et forsøksdyr, sa Christensen til ABC Nyheter.

Hun understreket også at mange av produktene som selges i slike miljøer, har usikker opprinnelse og kan være produsert uten kontroll.

Ifølge Christensen kan brukerne ikke vite om produktene inneholder forurensning, feil dose eller helt andre stoffer enn det som står på etiketten.

Kina peker seg ut

Tolletaten opplyser at det meste ser ut til å være bestilt av privatpersoner på nett. Særlig Kina peker seg ut som avsenderland.

– Vi ser alt fra små mengder som kan tyde på personlig bruk, til større kvanta som kan indikere videresalg. Av mottakerne finner vi både kvinner og menn i ulike aldersgrupper, sier Wilhelmsen.

I noen tilfeller forsøker avsenderen å skjule innholdet, for eksempel ved å sende hetteglass uten merking.

I andre tilfeller sendes varene i original forpakning, uten forsøk på å skjule hva de inneholder.

Kan bli anmeldt

Tolletaten understreker at alle legemidler bestilt fra utlandet på nett av privatpersoner, er ulovlige å innføre.

Når slike varer avdekkes, blir de tilbakeholdt.

– Mange av sakene ender med destruksjon. I mer alvorlige tilfeller kan det også føre til anmeldelse, blant annet ved beslag av dopingmidler, sier Wilhelmsen.