Melder om «supermuseår» – og nå blir den mest brukte løsningen ulovlig

Man hører lyder i veggene, rasling i isolasjonen og det dukker opp små, svarte klumper på kjøkkengulvet: Rundt om i landet er det mange som opplever at mus trekker inn akkurat nå. 

Hos VIS Forsikring de en klar trend: Skadestatistikken deres viser nesten en dobling i mus- og gnagersaker sammenlignet med samme periode i 2024.

Og selv om variasjonene er store, peker Sør- og Øst-Norge seg ut hos dem som områdene med størst økning, mens de nordligere landsdelene ikke har hatt samme hopp.

På Folkehelseinstituttet (FHI) jobber forsker Heidi Sjursen Konestabo med skadedyrkontroll – og med å oppsummere hva vi faktisk vet om gnagerbekjempelse. 

Hun understreker at «supermuseår» også kan forsterkes av oppmerksomhet i media, men at FHI samtidig får tydelige indikasjoner fra bransjen og forsikringsselskapene om at det har vært særlig mye mus i år.

Les også: Fallende istapper kan være ditt ansvar

Hvorfor blir det egentlig «museår»?

Konestabo peker på at svingningene i smågnagerbestander styres av flere forhold på én gang: Vinteren bør være mild nok, men samtidig gi nok snø til et beskyttende lag. I tillegg spiller mattilgang en nøkkelrolle – mye mat tidlig på sommeren kan gi flere kull – og rovdyr, sykdom og konkurranse påvirker utviklingen videre.

Nettopp fordi mange faktorer virker sammen, er det vanskelig å spå om neste år blir like ille.

Men én ting er ganske forutsigbart: Når det blir mange mus ute, øker sjansen for at flere også finner veien inn i hus og hytter.

Ikke lenger lov å kjøpe musegift

Samtidig som mange opplever økt musetrykk, skjer en viktig endring: Fra midten av 2026 blir det forbudt for private å kjøpe musegift.

Derfor får du klesmøll – og slik blir du kvitt den

livsstil

Konestabo sier det også er bruksforbud fra januar 2027 for privatpersoner.

Hun forteller at de er bekymret for hamstring – at folk som har gift liggende, forsøker å bruke opp alt, fort. Rådet hennes er det motsatte: Lever inn rester som spesialavfall så raskt som mulig, og legg om til sikring og opprydding.

Må gå bort fra smertefull gift

Musegiften (rodenticidene) som brukes, er antikoagulanter – stoffer som hindrer blod i å levre seg. Når gnagere spiser forgiftet åte, dør de av indre blødninger, ofte etter en langsommere forgiftning der de må spise flere ganger.

Konestabo peker på to store problemer: miljø og dyrevelferd. Selv om åte skal ligge i lukket boks, ser FHI at gift likevel spres, og at både direkte og sekundær forgiftning kan ramme andre dyr.

Hun viser blant annet til funn der svært mange rovfugl og andre rovdyr hadde spor av rodenticider – og beskriver hvordan slike stoffer etterhvert kan hope seg opp i næringskjeden.

Og så er det lidelsen: Å dø av indre blødninger er «en veldig langsom og pinefull død», sier hun, og viser til vurderinger der rodenticider kommer dårligst ut på dyrevelferdsskalaen.

Limfeller er allerede forbudt i Norge, mens bedre mekaniske feller (som gir rask avliving) vurderes som mer humane enn gift.

Les også: Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber

Det viktigste grepet: Gjør huset «musetrangt»

Her møtes forskningen og forsikringsbransjen i praksis.

Maren Trones Christiansen, biolog i VIS Forsikring sier du kan ta mus som allerede er inne med vanlige klappfeller (gjerne med peanøttsmør), men hun understreker at det ikke løser selve problemet: Du må finne og stenge inntrekksveiene.

For mus trenger svært lite: Rundt 6 millimeter åpning kan være nok til å komme inn.

Derfor handler god bekjempelse ofte om å ta på seg skoene og gå en runde rundt huset – som en slags musekontroll av egen bolig: Hvor kan de komme inn fra bakkenivå, under kledning, ved rørgjennomføringer og rundt varmepumpe?

Ventiler i grunnmur er en klassiker – uten finmasket netting er det i praksis en åpen dør.

Konestabo er inne på det samme når hun beskriver hytteproblemet mange kjenner: Musene er en del av naturen, men de trekker inn om høsten for å overvintre i varme, skjermede rom med mat og skjul. Løsningen er å finne hvor de kommer inn – og tette.

Forsker: Dette bør du gjøre om du møter på elg i naturen

livsstil

Og når du først har mistanke om mus: Se etter spor. Mus legger fra seg avføring «overalt der den går», sier Konestabo – og du kan bruke dette til å spore rutene deres.

Et enkelt tips er også å strø litt mel og se hvor sporene går, tipser biologen.

Forsikringsselskapenes erfaring: Forebygging varer lengst

I skadeoppgjørene ser VIS både saker der man kun hører litt rasling bak veggen, samt reelle bygningsskader: Mus kan gnage på ledninger, rør og lage ganger i isolasjon og konstruksjon.

Christiansen beskriver at når sikring ikke blir gjort, kommer problemet gjerne tilbake neste sesong – mens forebygging gir størst effekt.

Hun oppsummerer det slik: Du blir aldri kvitt mus i naturen, men du kan gjøre det mye vanskeligere og mindre attraktivt å flytte inn hos deg.

Slik forebygger du best og mest humant:

• Finn og tette inngangene først: Se etter sprekker, hull og gjennomføringer – husk at 6 mm kan være nok.

• Sjekk typiske svake punkter: Rundt varmepumpe, rørføringer inn i vegg, ventiler i grunnmur, under kledning og i hjørnekasser.

• Bruk riktige materialer: Tett med musebørste/musebånd der det passer, eller stålull/egnede tetteprodukter – men uten å ødelegge nødvendig lufting i konstruksjonen.

• Gjør det «utrygt» for musen å snike seg inn: Fjern vegetasjon tett inntil husveggen, og unngå vedstabler langs vegg. En barriere med grus/lav vegetasjon gjør mus mer synlige for rovdyr – og mindre lystne på å gå helt inntil huset.

• Har du mus inne nå? Bruk humane feller: Mekaniske feller gir raskere avliving enn gift.

• Spor aktiviteten smart: Se etter avføring og eventuelt melspor for å finne ruter og inngangspunkt.

• Har du gammel musegift liggende? Ikke bruk opp – lever det inn som spesialavfall.