Mange har fuglefelle i hagen uten å vite det: – Ikke heng ut meiseboller i nett

Stadig vekk setter store og små fugler seg fast i meisebolle-netting hengt opp av velmenende dyreelskere. Da en måke nylig fikk tungen surret fast i en slik netting, måtte frivillige trå til for å redde livet dens. Nå ber organisasjonen Fugleadvokatene folk slutte å bruke fuglemat i plastnett.

– Nettet har små ruter, og det er fort gjort for de små beina å henge seg fast – eller som med denne måken, at tungen blir tredd gjennom et hull, sier Shirin Azmaei, frivillig rehabilitør i Fugleadvokatene.

Hun er en av flere frivillige som tar imot skadde fugler – fra duer og små spurvefugler til større arter som kråker og måker.

Les også: MDG-politiker krever fiskeforbud for å redde truet sjøfugl

Måke med fastsurret tunge

Historien om måken starter med en melding fra andre fuglefrivillige, som hadde oppdaget fuglen med plastnetting i munnen.

De klarte å klippe vekk det meste, men den siste delen av nettet satt hardt fast rundt tungen. Da ble måken fraktet til Azmaei.

– Jeg rulla den inn som en burrito for å få ro på den, åpnet munnen og klippet av resten av nettingen med redskapene jeg har, forteller hun.

Skaden var alvorlig.

– Tungen hadde fått en gulfarge som tydet på at blodtilførselen og nervene var i ferd med å svikte, sier hun.

Måken ble tatt med hjem til rehabilitering. Etter noen dager begynte tungen heldigvis å ta seg opp igjen.

– Etter et par dager begynte tungen å kvikne til. Fem dager senere slapp jeg ham ut igjen. Da hadde det begynt å gro pent, sier Azmaei.

Du grønne gnistrende: Advarer mot brennbar julepynt

livsstil

Småfugler dør av utmattelse

For småfugler kan plastnettingen være dødelig lenge før noen oppdager dem.

Azmaei har sett flere eksempler på fugler som har satt fast føttene i meisebolle-nett.

– De kommer seg ikke løs, flakser og flakser for å prøve. Til slutt bruker de opp all energien sin og dør av utmattelse, hengende igjen i nettet, sier hun.

Og problemet stopper ikke nødvendigvis når nettet tas av bollen.

– De som faktisk tar av nettet, kaster det i søpla. Før eller siden havner det fort ute i naturen igjen, sier hun.

Solstormene som kan lamme samfunnet: – Vi har ingen nasjonale varslingskanaler

– Slutt å bruke meiseboller i nett

Fra Azmaei er budskapet klart: Plastnettingen rundt meiseboller burde bort – både fra folks hager og fra butikkhyllene.

Krisetilstander og massedød for rødlistet sjøfugl

nyheter

– Jeg synes ikke meiseboller med plastnetting burde være i sortimentet i det hele tatt. Man bør selge meiseboller uten nett. Man trenger ikke det nettet for at bollen skal holde seg, sier hun.

Til dem som allerede har kjøpt inn poser fulle av meiseboller i nett, har hun en enkel beskjed:

– Ta meisebollen ut av nettingen og heng den opp uten. Og sorter plastnettet riktig, så det håndteres som avfall, sier hun.

Tryggere måter å mate fugler på

Azmaei mener folks ønske om å hjelpe fuglene ofte krasjer med utrygge produkter.

– Det finnes mange fuglematere der ute som ikke er trygge, og som kan skade fuglene. Folk bør google seg fram til en trygg fuglemater og gode løsninger, sier hun.

Mange er frustrerte over at store fugler kommer og «tar alt».

– Da kan du lage et brett og sette et hundebur over. Da kan småfuglene gå inn og ut, mens de store ikke kommer til, sier hun.

Slik hjelper du en fugl som sitter fast:

Hvis du oppdager en fugl som har satt seg fast i plastnett, er det viktigste å få fuglen løs før du sikrer den.

– Skaff en liten pappeske, lag luftehull og få fuglen forsiktig oppi. Hvis du er tøff nok, kan du prøve å klippe bort nettingen, sier Azmaei.

Hvis du ikke tør å gjøre inngrep selv, anbefaler hun å ta kontakt via sosiale medier.

– Da vil jeg lage en post på Fugleadvokatene sin Facebook-side. Vi svarer så fort vi kan, finner et rehabiliteringshjem og får fuglen til veterinær ved behov, sier hun.

Klar oppfordring til deg som skal mate fugler i vinter

Som fugleelsker har Azmaei en klar oppfordring til alle som liker å mate småfugl om vinteren:

– Slutt å bruke meiseboller i plastnett, velg tryggere fôringsløsninger og kast plast riktig. Da hjelper du fuglene – i stedet for å utsette dem for livsfare, sier hun.