Kroppsmasseindeks: Hvor treffsikkert er BMI?

I løpet av de siste tiårene har andelen nordmenn med overvekt og fedme økt. I dag gjelder dette flertallet av den voksne befolkningen. For å måle utviklingen og vurdere befolkningens helse bruker fagfolk kroppsmasseindeks, også kjent som BMI (body mass index).

Indeksen kan si mye om en befolkning, men hvor nøyaktig er egentlig målet når det gjelder enkeltmennesket?

– BMI er ganske bra på individnivå. Den er litt undervurdert. 

Det sier Jøran Hjelmesæth til ABC Nyheter. Han er seksjonsoverlege ved Hormon-, overvekt- og ernæringsavdelingen på Sykehuset i Vestfold.

Spesielt gjelder dette for én gruppe.

– For dem som har en BMI på 35 eller mer, vil de aller fleste ha fedme, både i form av høy fettprosent og mye fett rundt magen, såkalt sentral fedme.

– Ingen tvil

Kroppsmasseindeks eller BMI beregnes ved å dele kroppsvekten i kilo på høyden i meter opphøyd i annen. Hensikten er å gi et enkelt mål på om en person har lav, normal eller høy kroppsvekt i forhold til høyden.

Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker disse hovedkategoriene:

• Undervekt: BMI under 18,5
• Normalvekt: BMI mellom 18,5 og 24,9
• Overvekt: BMI mellom 25 og 29,9
• Fedme: BMI 30 eller høyere (fedme deles opp i flere grader)

De britiske jentene raste: «What the fuck»

livsstil

Ifølge Hjelmesæth pågår det en diskusjon om BMI som i stor grad handler om dem som befinner seg rundt grenseverdiene. Personer med BMI mellom 30 og 35 (det som klassifiseres som fedme grad 1) kan i noen tilfeller ha relativt lite fett og mye muskelmasse.

– Muskler veier mer enn fett. Det er fullt mulig å ha en BMI på litt over 30 og samtidig ikke ha fedme i betydningen for mye kroppsfett, forklarer forskeren.

Samtidig understreker han at sammenhengen mellom BMI og fettprosent er sterk på befolkningsnivå. Når BMI øker, øker også fettprosenten for de fleste.

– Det er liten tvil om at høyere BMI henger sammen med mer fett i en befolkning. Men på individnivå finnes det unntak – både personer med lav BMI og mye fett, og personer med høy BMI og lite fett. De siste er det riktignok få av.

– BMI sier noe viktig, men ikke alt. Skal man vurdere helsen til et individ, bør man se på mer enn bare et tall, understreker han.

– Da får du et langt bedre bilde av helserisikoen

Ifølge Hjelmesæth pågår det en diskusjon i fagmiljøene om hvordan fedme bør defineres. Noen mener fedme først bør regnes som en sykdom når den gir konkrete helseplager, sier han.

Bruken har eksplodert: – Usikkert hva som skjer

livsstil

– Det kan være smerter i knærne, slitasjegikt fordi man er tung, tung pust på grunn av hjertesvikt eller pustestans om natten. Det er der diskusjonen går nå, sier forskeren.

Samtidig finnes det foreløpig ingen enkel og entydig erstatning for BMI. En løsning flere fagmiljøer anbefaler, er å kombinere BMI med mål som sier mer om fettmengde og fettfordeling. Det enkleste og mest brukte er midje-høyde-ratio, opplyser Hjelmesæth.

– Man deler midjemålet i centimeter på høyden i centimeter. Hvis tallet er over 0,5, regnes det som sentral fedme, forklarer forskeren.

Da kan det bli aktuelt å sove med CPAP-maskin

livsstil

For en person som er 1,80 meter høy, betyr det at et midjemål over 90 centimeter kan indikere økt helserisiko – selv om BMI alene ikke nødvendigvis gjør det.

– Dette er en av de tingene man kan bruke på individnivå for å forsikre seg om at vedkommende har fedme.

Den europeiske fedmeorganisasjonen anbefaler derfor at fedme på individnivå vurderes ut fra både BMI og mål på fettfordeling, opplyser Hjelmesæth

– Har du en BMI over 30, bør du i tillegg se på midjemålet. Da får du et langt bedre bilde av helserisikoen, sier forskeren.