13 år siden skjeggkre først ble påvist: kan Norge igjen bli skjeggkre-fritt? 

Det er bare 13 år siden skjeggkre ble påvist i Norge for første gang. I dag bekjempes de i tusenvis av boliger hvert år – og ifølge FHI er det lite som tyder på at vi kan «nullstille» Norge. 

– De trives der vi bor og spiser det vi har. At Norge skal bli skjeggkrefritt, er vanskelig, sier seniorforsker Bjørn Arne Rukke ved Folkehelseinstituttet til ABC Nyheter. 

Les også: Nå blir den mest brukte løsningen mot museinvasjon ulovlig

Kom til Norge i pappesker og flyttelass

Skjeggkre finnes ikke ute i norsk natur. De tåler ikke norsk vinter og må fraktes inn – rett og slett som blindpassasjerer.

Hvordan de kom hit første gang, er ikke dokumentert med én «smoking gun». Men mekanismene er godt kjent: skjeggkre kan gjemme seg i emballasje, bygningsmaterialer og ting vi tar med oss inn.

– Sunn fornuft tilsier at de må komme fra et sted. Emballasje er en mulig smittekilde, sier Rukke, og peker særlig på vareflyt inn i nybygg: Store mengder utstyr og materialer innom lagre – og så videre til nyoppførte boligblokker.

En FHI-studie beskriver også hvordan handel og transportnettverk trolig er «nøkkelen» i invasjonen, og nevner blant annet økt netthandel og importerte, prefabrikkerte byggmoduler som mulige drivere.

Ikke påvist før 2013 – men tegn finnes lenger tilbake

Fugleskolen tar av i Norge

livsstil

Rukke sier det stemmer at skjeggkre ikke var påvist i Norge før 2013 – og at man da skjønte at det ikke bare var «vanlig» sølvkre.

Samtidig understreker han at arten kan ha vært her tidligere uten å bli oppdaget.

– Det har nok vært skjeggkre i Norge også før. Men de har gått litt under radaren», sier han.

Også rapporten peker på at skjeggkre ikke ble sendt inn til FHI som skadedyrprøver i perioden 1971–2014, men at enkelte tilfeller senere er funnet igjen i eldre materiale og kontrollhistorikk.

Kryptisk levevis – derfor oppdages de sent

En viktig grunn til at skjeggkre plutselig kan dukke opp som et stort problem i en boligblokk, er at de lever skjult lenge.

– De har et kryptisk levevis. Det er ikke lett å oppdage dem før de blir mange, sier Rukke.

Når de først har etablert seg, kan de spre seg fra leilighet til leilighet gjennom små åpninger: rørgjennomføringer, sprekker og andre utettheter.

Nyere bygninger skiller seg ut

Rukke viser til funnene fra studien han selv er medforfatter på: skjeggkre dukker ofte opp i nyere bygg.

I rapporten beskrives det slik: forsikringssaker knyttet til skjeggkre var «sterkt dominert» av bygninger oppført de siste 15 årene.

Studien gir en mulig forklaring på hvorfor nyere bygg ofte blir hardt rammet: moderne bygg kan ha stabile temperaturer og et «nettverk» av tekniske føringer og kanaler som gjør spredning inne i bygget enklere.

Fra «kaos og rettssaker» til etablert metode

Da skjeggkre ble et stort tema for noen år siden, var det ikke bare et irritasjonsproblem – det ble også en boligøkonomisk floke.

– Det var rettssaker, og det ble tap på ganske store prosentandeler i verdien på boliger, sier Rukke om perioden da folk ikke visste hvordan de skulle bekjempe det.

Rapporten dokumenterer at det i perioden 2014–2019 ble funnet 28 rettssaker knyttet til skjeggkre i de undersøkte tingrettene, og at den første kom i 2016.

Advarer: – Fortsatt store problemer

nyheter

Samtidig skjøt bekjempelsen fart: Antall registrerte bekjempelser økte med 195–297 prosent per år fra 2016 og nådde 6788 i 2019. I 2024 var tallet 8500. Fjorårets tall er ennå ikke klare.

Det som virker: forgiftet åte – og «byggomfattende» innsats

Det viktigste som har endret situasjonen, er at man nå faktisk har en metode som fungerer godt i praksis.

– Hvis man bruker forgiftet åte, så funker det veldig bra, sier Rukke.

Virkestoffet han trekker fram er indoksakarb, brukt i åteprodukter som skadebekjempere setter ut.

Åten er en nervegift for skjeggkre, men poenget er at den brukes i svært små mengder og legges skjult, slik at den ikke er tilgjengelig for mennesker og kjæledyr.

Indoksakarb-åten er ikke tilgjengelig over disk nettopp fordi myndighetene vil redusere risikoen for feilbruk. Rukke sier dette er en «bevisst strategi» fra Miljødirektoratet, som stiller brukerkrav til insektmidler for at det ikke skal oppstå farlige situasjoner.

Derfor er det kun godkjente skadedyrsbekjempere som har anledning til å disponere det effektive skjeggkremiddelet.

Metoden har også en «bonus»: sekundærforgiftning, der andre skjeggkre spiser døde artsfrender og får i seg gift.

Samtidig advarer Rukke mot å «småslukke» problemet i enkeltleiligheter når hele bygget er involvert.

– Man må tenke byggomfattende. Ikke individuell bekjempelse, sier han, og peker på at samordnet innsats i borettslag ofte både virker bedre og blir billigere per boenhet.

Kan de utryddes fra Norge?

Rukke ser det som urealistisk å bli kvitt skjeggkre helt – nettopp fordi vi ikke stopper tilførselen.

– Vi bekjemper, men stopper dem ikke fra å komme inn. Det er veldig utfordrende, sier han, og mener den store drømmen ville vært å komme ett steg før – altså ta kildene i vareflyten og lagrene der spredningen skjer.