Har du penger til overs? Dette er rekkefølgen eksperten anbefaler på sparingen

Sitter du igjen med penger i slutten av måneden, og har lyst til å plassere dem riktig?

Det er ikke alltid lett å vite om pengene skal inn i en buffer, spares på høyretekonto, gå til nedbetaling av boliglån eller investering.

Siviløkonom Marte Bolsø Jøleid fra Økonomisjekken.no, anbefaler en rekkefølge som kan gjøre det enklere.

Det første hun anbefaler er å få oversikt over økonomien din.

– Start med å få oversikt over eiendeler, gjeld, inntekt, faste kostnader og forbruk. Og finn ut hva du faktisk sparer til, sier hun.

Først når du vet hvordan økonomien din ser ut, mener hun det er mulig å vurdere om pengene bør gå til for eksempel nedbetaling av lån, bankkonto eller fond.

ABC Nyheter deler de beste rådene om personlig økonomi

Vi gir råd om å håndtere livets største utgifter – som bolig, bil, bank, strøm og forsikring. Så kan du ta beslutninger som merkes på lommeboka.

1. Start med en liten buffer

Det første Jøleid anbefaler, er å sørge for at du har noen penger tilgjengelig dersom noe uventet skjer.

Hun anbefaler som utgangspunkt en liten nødbuffer på mellom 5.000 og 15.000 kroner.

Pengene kan for eksempel brukes dersom bilen må på verksted, vaskemaskinen ryker eller du får en annen regning du ikke hadde planlagt.

– Da slipper du å bruke kredittkort eller spise nudler hele måneden på grunn av uhell eller overraskelser.

2. Betal ned dyr gjeld

Når den første bufferen er på plass, mener Jøleid at dyr gjeld bør prioriteres så fort som mulig.

– Det gjelder kredittkort, forbrukslån, inkassogjeld, kundekontoer i ulike butikker mm, i praksis alt annet enn boliglån, studielån og muligens billån.

Hun mener det er mer fornuftig å bruke ekstra penger på å betale denne ned enn å begynne med langsiktig sparing.

– Grunnen er at med høye renter, ofte på 10–40 prosent, kan gjelden raskt komme ut av kontroll. Nedbetaling av gjelden gir dessuten risikofri avkastning tilsvarende lånerenten (etter skatt), så med høy lånerente er det det smarteste du kan gjøre å bli kvitt gjelden. En like god risikofri avkastning får du ingen andre steder!

Slik ble Marie «rik på et år»

livsstil

3. Bygg en større buffer

Når dyr gjeld er ryddet unna, anbefaler Jøleid å bygge opp bufferen ytterligere.

– Generelt ville jeg siktet på én til tre måneders levekostnader i buffer.

Det betyr ikke nødvendigvis én til tre månedslønner, men nok til å dekke nødvendige utgifter dersom inntekten plutselig blir lavere eller du får uforutsette kostnader.

Hvor mye som er riktig, avhenger blant annet av hvor stabile inntektene dine er, hvor store faste utgifter du har og hvor mye økonomisk risiko du ellers har.

– En enslig boligeier med bil og barn kan for eksempel ha behov for større økonomisk sikkerhetsmargin enn en par med lave faste utgifter og sikker inntekt.

4. Spar til bolig – eller vurder boliglånet

Når du har kontroll på buffer og dyr gjeld, kan bolig være neste prioritet.

For unge med skattepliktig inntekt som fortsatt kan bruke BSU, kan dette være et aktuelt alternativ.

Har du allerede bolig, kan ekstra nedbetaling på boliglånet også være et alternativ, spesielt om belåningsgraden er høy eller du er sårbar for renteøkning.

– Sikt deg inn på nedbetalt boliglån til du blir pensjonist, sier hun, men understreker samtidig at sparingen må vurderes opp mot resten av økonomien.

– Har du for liten buffer, kan det være uheldig å binde opp alle ekstra penger i boligen.

Hun anbefaler også å sørge for at økonomien tåler høyere rente på boliglånet, men legger til at så lenge du har en fornuftig nedbetalingsplan frem mot pensjonsalder –  og tåler en renteøkning på inntil 3 prosentpoeng – er det ikke nødvendig å nedbetale ekstra utover månedlige renter og avdrag.

5. Langsiktig sparing og pensjon

Når økonomien ellers er robust, kan mer av sparingen gå til langsiktige mål.

Her mener Jøleid at tidshorisonten er avgjørende for hvordan pengene bør plasseres. 

Penger du skal bruke i løpet av kort tid, bør normalt ikke stå i aksjefond, fordi verdien kan svinge mye.

– Bufferen eller neste års feriesparing skal ikke plasseres i aksjefond, mens pensjonssparing for en 30-åring ikke bør skje bare på bankkonto, sier hun.

FIRE: Slik sparte Christine (51) og Ralf (52) seg til friheten til å slutte å jobbe

livsstil

For sparing med svært lang tidshorisont kan aksjefond være aktuelt, mens kortsiktig sparing ofte passer bedre på bankkonto eller i andre alternativer med lavere risiko, for eksempel rentefond.

For mellomlang tidshorisont på mellom 4–8 år, kan en kombinasjon av bankinnskudd, rentefond og aksjefond være et alternativ.

– Men husk alltid å trappe ned risikoen når det nærmer seg bruk. Det vil si at du flytter fra aksjefond og gradvis over til rentefond eller bankinnskudd.

Ikke spar etter samme oppskrift til alt

En vanlig feil er ifølge Jøleid å bruke samme type sparing til alle mål.

Hun mener spareformen bør bestemmes av to spørsmål:

Hva sparer du til – og når skal pengene brukes?

Skal pengene brukes innen kort tid, bør risikoen være lav. Er det mange år til pengene skal brukes, kan du tåle større svingninger.

Hun advarer også mot å bestemme seg for et bestemt sparebeløp uten først å se på om budsjettet faktisk tåler det.

Et for ambisiøst sparemål kan føre til at du stadig må hente penger tilbake fra sparekontoen.

Hvor mye bør du spare?

Det finnes ikke ett beløp som passer alle.

Jøleid mener målet først og fremst bør være å leve innenfor egne økonomiske rammer og bruke pengene slik at de gir trygghet, valgmuligheter og frihet.

Som et mulig utgangspunkt for langsiktig sparing peker hun på rundt ti prosent av nettoinntekten, men understreker at dette ikke er en fasit.

Har du lav inntekt eller høye nødvendige utgifter, kan det være riktig å spare mindre. Har du høy inntekt og stort økonomisk handlingsrom, kan det være rom for mer.

Og selv små beløp kan være verdt å sette av.

– Ikke tenk at du må vente til du tjener mer. Alle monner drar, sier hun. Renters rente-effekten gjør at selv små beløp kan bli store over tid.

Slik bruker Synne KI til sparing

livsstil

Oppsummering

Har du penger til overs, anbefaler Jøleid denne rekkefølgen:

1. Bygg en liten nødbuffer.

2. Betal ned dyr gjeld.

3. Bygg opp en større buffer.

4. Vurder boligsparing eller ekstra nedbetaling på boliglån.

5. Prioriter deretter mer langsiktig sparing og pensjon.

Den riktige rekkefølgen vil likevel avhenge av inntekt, gjeld, livssituasjon og hva du sparer til.