Så mye anbefaler eksperten at du sparer hver måned – og slik kommer du i gang

Marie fikk ikke lenger sove om natten, hun spiste ikke riktig, var konstant stresset og den korte lunten gikk også ut over familien. 

Det var da hun forstod at stresset hang sammen med økonomien, og at hun måtte ta grep.

– Hver eneste måned gikk en stor del av lønnen til å betale ned gjeld på kredittkortet, og jeg var alltid i minus.

Hun sier selv at hun hadde en god lønn og at det egentlig skulle gått rundt.

Da hun ikke klarte å betale drøyt tusen kroner for EU-kontrollen, ble det vendepunktet. 

– Da bestemte jeg meg for at nå måtte jeg skjerpe meg, og at jeg ville bli rik på et år.

Var på butikken åtte ganger på én uke

Først prøvde Marie «tusen» ting på én gang. Hun skulle spare til både pensjon og bufferkonto, betale ned kredittkortet og spare til barna. 

Hun oppdaget raskt problemet: Flere sparemål ga henne ikke mer penger. Skulle hun spare mer, måtte hun finne ut hvor pengene faktisk ble av.

– For meg ble det veldig konkret. Der kunne jeg se at jeg én uke i november samme år hadde vært åtte ganger på matbutikken.

Videre satte hun seg tre målbare mål: Ingen gjeld på kredittkortet, bufferkonto og å spare til neste års ferie. 

Synne sparer med KI – Knepet som sparer deg for opptil 20.000 i året

livsstil

Les hvilke grep Marie tok lenger ned i artikkelen.  

Så mye mener økonomen du bør sikte på å spare

Å ta kontroll på økonomien og sparingen kan føles både overveldende og krevende. Starter man for eksempel med bufferkonto eller boligsparing? Og når skal man egentlig begynne å investere? 

Økonom Hallgeir Kvadsheim mener summen man sparer må tilpasses både økonomi og livssituasjon. Likevel peker han på ett mål mange kan sikte mot:

– Snittet på den såkalte spareraten i Norge var i siste kvartal rundt 8 prosent av det man kaller disponibel inntekt. Det vil si det du får utbetalt hver måned, etter skatt. Jeg synes man bør ha som mål å ligge litt over det.

Det inkluderer også avdrag på boliglån.

– Hvis man for eksempel setter 8 prosent av inntekten i en fast spareavtale i fond, og i tillegg betaler ned på boliglån, så er man jo godt over det snittet.

SIFOs referansebudsjett gir en pekepinn på hva et nøkternt, men akseptabelt forbruk koster:

• For en enslig mellom 30 og 50 år ligger de månedlige utgiftene i 2026 på rundt 12.600–12.900 kroner uten bil. Har man bensinbil, øker beløpet til rundt 16.000 kroner. 

• For en familie med to voksne og to barn viser SIFOs eksempel et månedlig forbruk på nær 39.000 kroner før bolig, medregnet bil og barnehage. 

Boligutgiftene er ikke med i regnestykket. 

– Det er likevel ingen tvil om at en del husholdninger med lav inntekt har liten eller ingen mulighet til å sette av penger hver måned, sier Ann-Kristin Ansteensen hos SIFO til ABC Nyheter.

Kvadsheim understreker at også små beløp kan være verdt å spare dersom økonomien er trang.

– Alt er verdt det. Også 50 eller 100 kroner. Så kan du øke etter hvert som du tjener mer. 

Hvis det er vanskelig å se for seg hvor pengene til sparing skal komme fra, anbefaler han å starte med fire steder: 

1. Planlegg mathandelen bedre. Handle sjeldnere og bestem på forhånd hva du trenger.

2. Sjekk forsikringene dine. Kvadsheim mener mange kan spare betydelige beløp ved å sammenligne og forhandle, og sier at å få ned prisen med 5000 kroner ikke er utenkelig. 

3. Kutt abonnement du ikke bruker.

Les også: Lise har spart siden tenårene: Dette er grepene hun mener har gitt mest effekt

FIRE: Slik sparte Christine (51) og Ralf (52) seg til friheten til å slutte å jobbe

livsstil

Start med de tre b-ene

Økonomen kjent fra blant annet Luksusfellen anbefaler å fokusere på de tre b-ene først:

1. Buffer

2. BSU

3. Boligsparing

Først av alt anbefaler han å prioritere en bufferkonto med én eller kanskje to månedslønninger. 

– Hvis du får utbetalt 30.000 etter skatt, så betyr det at du sørger for at det står 30–60.000 kroner på en separat sparekonto.

Er du under 34 år anbefaler han at du prioriterer BSU.

Skal du derimot ikke kjøpe bolig før om fem til ti år – eller allerede eier en bolig og det er lenge til du skal flytte igjen – og har både buffer og BSU i orden, anbefaler han at du investerer pengene i et aksjefond.

Er det bare to–tre år til du trenger pengene, bør du ikke ha det i aksjefond.

– Men gjennomgående har folk litt for lav risiko på den langsiktige sparingen sin i Norge. De har for lite i aksjefond og litt for mye på sparekonto og annen lavrisikosparing.

Les også: Slik kan 30 kroner dagen ende opp som en halv million på sparekonto

ABC Nyheter deler de beste rådene om personlig økonomi

Vi gir råd om å håndtere livets største utgifter – som bolig, bil, bank, strøm og forsikring. Så kan du ta beslutninger som merkes på lommeboka.

På ett år fikk Marie kontroll: Dette var grepene

Det er ikke så enkelt å måle om Marie nådde målet sitt om å bli rik på ett år. For henne handlet målet vel så mye om å lære det hun trengte for å få bedre kontroll på økonomien og komme nærmere målet.

Dette er grepene hun mener gjorde størst forskjell:

1. Få oversikt over forbruket ditt.

Maries første råd for deg som vil komme i gang er det hun kaller «det minst sexy rådet», og det er å gå inn i nettbanken og se hvor pengene blir av.

– Så kan du gjøre deg opp en mening om du synes det er greit at du bruker pengene dine sånn som du gjør nå?

2. Planlegge mathandelen bedre

Spesielt det å planlegge mathandelen mener Marie er en god idé. Både ved å handle sjeldnere, benytte seg av billige råvarer, forholde seg til et budsjett og å lage maten hjemme selv. 

– Det trenger ikke å være mange ingredienser i en gryte med vann og en suppeterning for at det skal bli en veldig næringsrik og god suppe som ikke koster all verden.

Budsjettet mener hun ikke trenger å være avansert og kan være så enkelt som å bruke 1 500 kroner i stedet for 2 500 kroner i uka. 

Disse tjener penger på renteøkningen

livsstil

3. Automatisk trekk dagen du får lønn

Alt Marie sparer, sparer hun dagen hun får lønn. Det mener hun er et av de viktigste grepene hun har tatt. 

Hun har flere ganger prøvd mikrosparing, der 20 eller 50 kroner trekkes hver gang hun bruker kortet.

– Det ble helt kaos for meg og hver eneste gang måtte jeg gå tilbake og hente ut de samme pengene. I tillegg synes jeg prinsippet om at jeg må bruke penger for å spare penger, er et dårlig prinsipp.

Hun tipser også om å ha sparepengene på konto i en annen bank enn din vanlige og å ikke ha et bankkort til kontoen.

– Da er den ikke så tilgjengelig. 

Selv sparer hun på flere måter: 

• Diverse: Noen av kontoene går til diverse fremtidige utgifter som julegaver og en kommende konfirmasjon.

• Investering: Til en annen konto går det månedlig noen tusen kroner til investering i fond.

• Regningskonto: Her har hun lagt sammen alt hun har av utgifter hver måned, og disse trekkes dagen hun får lønn.