Livsstil

Fugleekspert: Slik hjelper du hagefuglene i vinter

Kulda gjør kampen om mat og energi hard for småfuglene. Nå slår WWF et slag for hagefuglene.

Blåmeis som sitter på en tynn gren mot lys, uskarp bakgrunn.
En blåmeis hviler på en gren – små hagefugler som denne er avhengige av mat og gode leveområder gjennom vinteren.
Herman Arneberg Johnsen
Herman Arneberg Johnsen Journalist
Publisert Sist oppdatert

Over 20.000 nordmenn har meldt seg på WWFs digitale «fugleskole», der målet er å gjøre vanlige hager mer fuglevennlige gjennom konkrete tiltak – fra frø og fuglekasser til mer «vill» hage.

For fuglenes situasjon er prekær: Mange fuglearter har det tøffere enn før. WWF peker på at naturinngrep og klimaendringer presser fuglene, og at stadig flere vil bidra hjemme hos seg selv.

Sverre Lundemo, biolog og seniorrådgiver på naturmangfold i WWF, sier nedgangen er tydelig i flere naturtyper.

– Fugler som helhet sliter. Så mye som 40 prosent av fugler i Norge er inne på rødlista sier han til ABC Nyheter.

Person i oransje jakke står i skog med gule og oransje høstblader.
Lundemo oppfordrer nordmenn til å gjøre hager og uteområder mer fuglevennlige.

Han understreker samtidig at de store grepene ikke kan overlates til privatpersoner alene.

Mange arter rammes først og fremst av at leveområder forsvinner, forklarer Lundemo. Samtidig mener han det finnes enkle grep som kan gjøre hverdagen litt lettere for fugler – også i en liten hage, et borettslag eller på en balkong.

– Det er strengt tatt myndighetenes ansvar å snu utviklingen, men det fins jo ting hver enkelt av oss kan gjøre, sier han.

Snart slutt på brutal kylling-kverning: – Vi har fortsatt store velferdsproblemer

Tre grep som monner

Hvis han må velge tre tiltak som gir mye effekt for liten innsats gjennom vinteren, peker han på fôring, fuglekasse – og mindre striglet hage.

– Ha en liten fôringsplass, sett opp fuglekasse før hekkesesongen, og se på om du kan gjøre hagen litt villere, sier Lundemo.

Det siste handler om å gi naturen litt mer plass: mindre klipping, mindre raking og mer buskas kan gi skjul og matgrunnlag, særlig når insekter får bedre vilkår.

– Klippe gresset mindre og la busker få vokse litt. La deler av hagen få stelle seg sjøl, forklarer fugleeksperten.

Slik fôrer du riktig

Vil du fôre, anbefaler han å bruke fôringsautomater som gjør at fuglene kan hente maten selv, i stedet for store mengder som blir liggende.

– Det beste og enkleste er å bruke fôringsautomater, sier han, og nevner solsikkefrø og usaltede peanøtter som eksempler.

Når kulda biter, er energirikt fôr viktig.

– Det er viktig med mye fett så de klarer å overleve kulden, sier han og legger til en viktig presisjon: Du må unngå salt.

To småfugler sitter på et fuglebrett fylt med frø.
Stillits er en av fuglene som setter pris på at du setter ut usaltede solsikkefrø, et av flere enkle tiltak WWF anbefaler for å hjelpe fuglene gjennom vinteren.

Ikke gjør fôringsplassen til smittepunkt

Mating kan også samle mange fugler på ett sted – og da kan sykdom lettere spre seg. Lundemo anbefaler derfor å vaske utstyr innimellom og begrense mat på bakken.

– Det kan være fint å rengjøre litt, sier han, og råder folk til å unngå å strø så mye mat på bakken.

Når fuglene må stå tett og spise på samme sted, øker risikoen for smitte, forklarer han. Mindre mat på bakken kan dessuten redusere sjansen for uønskede gjester.

– Da blir det mindre sannsynlig at du får rotter, sier WWFs biolog.

Advarer: Fallende istapper kan være ditt ansvar

Nå er tiden for å gjøre fuglekassen klar for våren

Fuglekasser bør helst være oppe før hekkingen starter. Lundemo sier det i praksis er mulig å henge opp ganske sent, men at det lønner seg å være ute i god tid.

– Du kan jo drive på med det helt fram til påske, forklarer han.

Vinteren kan også være en god tid for vedlikehold: Når det er kaldt, er det lettere å rydde ut gamle reir.

Gamle fuglereir kan ha fuglelopper i seg, og bittene deres klør skikkelig. Da er det best å håndtere/fjerne det gamle reiret når disse er i dvale

Fluesnapper ser ut fra åpningen i en fuglekasse festet til en furustamme.
DRA MEG BAKLENGS: En fluesnapper utforsker en fuglekasse.

– Dette er den beste tida på året å renske ut gamle reir, sier han.

Ved plassering handler mye om å unngå at kassa blir stekende varm i hekketiden om sommeren, og at det finnes mat i nærheten. I sterilt bymiljø med lite natur i nærområdet kan avstanden til mat gjøre det vanskeligere å få «innflyttere», forklarer han.

Klimaendringer: Mer tørke, mindre mat

Lundemo mener klimaendringene kan merkes for hagefuglene, særlig gjennom tørkeperioder og svikt i mattilgangen.

– Det kan være perioder når det er veldig varmt, at det blir lite vann tilgjengelig og lite mat, rett og slett. Det kan bli lite insekter, sier han.

Særlig i tida når fuglene skal få ungene på vingene kan dette bli kritisk, peker han på.

Denne helgen arrangeres også den årlige hagefugltellingen i regi av BirdLife Norge, der folk over hele landet teller fugler der de bor. Da kan du hjelpe med å danne et bilde av hvordan det står til med hagefuglene våre, hvor de er og hvor mange de er. 

 Slik folkeforskning gjør at vi får bedre oversikt over hvordan det står til med fuglene våre.

fugler hage hus klimaendringer livsstil natur naturvern norge wwf

ANBEFALTE ARTIKLER