Snart slutt på brutal kylling-kverning: – Vi har fortsatt store velferdsproblemer, advarer Dyrevernalliansen

Kverning av 3 millioner hanekyllinger i året skal fases ut, etter år med kritikk og press. Samtidig peker Dyrevernalliansen på at høyt tempo og harde produksjonskrav fortsatt preger norsk husdyrhold.

Ross 308-kyllinger går og sitter tett i et innendørs fjørfehus hos Norsk Kylling.
«Monster»-kyllingrasen Ross308 skal også fases ut.
Publisert Sist oppdatert

Norsk fjørfenæring har blitt enige om å sette sluttdato for kverning av levende hanekyllinger – og samtidig fase ut den hurtigvoksende «monsterkyllingen» Ross 308. Veterinær og talsperson i Dyrevernalliansen, Helle Haukvik, kaller det et gjennombrudd, men advarer mot å tolke vedtaket som at Norge plutselig har blitt mer offensivt på dyrevelferd.

Veterinær i grisehus kneler blant smågriser på Bångunrød Gård.
Veterinær og talsperson i Dyrevernalliansen, Helle Haukvik, sier norsk dyrevelferd fortsatt har en vei å gå.

– Dette er et framskritt som er verdt å feire. Men jeg tror ikke vi kan lese det som en trend der Norge generelt hever standarden, sier Haukvik til ABC Nyheter. Hun peker på at endringen er resultat av et langvarig press fra blant andre Dyrevernalliansen – ikke et tiltak som «kom av seg selv».

Les også: Mange har fuglefelle i hagen uten å vite det

Bransjen hang etter

Hannkyller er i praksis verdiløse for eggproduksjon. Det har 3 millioner norske kyllinger måtte bøte med livet for hvert år.

I eggproduksjonen har hanekyllinger i praksis vært «verdiløse», fordi de ikke legger egg. Derfor har de blitt avlivet på rugeriet – ofte ved kverning – på første levedag. Nå gjør ny teknologi det mulig å kjønnsbestemme fostre i egget, slik at egg med hannfoster kan tas ut før det utvikler seg og klekkes.

Haukvik forteller at teknologien har eksistert i flere år, men at den brukte tid på å komme til Norge. Hun viser til at Tyskland forbød praksisen allerede i 2022, mens det første norske rugeriet fikk teknologien i 2023 – og at den i 2025 ble tilgjengelig for alle eggprodusenter som kjøper klekkegg.

– Det handler både om at teknologien er på plass, men også om å unngå den negative oppmerksomheten rundt en forferdelig praksis, sier hun.

Økt kostnad – men lavere når alle går sammen

Å legge om innebærer en merkostnad, erkjenner Haukvik. Samtidig mener hun det er en fordel at hele bransjen forplikter seg samtidig.

Ny teknologi kan stadfeste hvorvidt det er haner i eggene eller ei.

– Innkjøp av ny teknologi kan være kostbart, men kostnaden går typisk ned jo mer den brukes. Derfor er det lurt at bransjen gjør dette sammen, sier hun.

Det er Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) som nå har gått sammen for en felles bransjeerklæring om en sluttdato for kverning av hanekyllinger i eggindustrien og en endelig sluttdato for utfasing av kyllingrasen Ross 308.

– Etisk verst, men langt fra eneste problem

Haukvik mener kverning av hanekyllinger har vært et alvorlig dyrevelferdsproblem, men kanskje aller mest et etisk problem. Samtidig advarer hun mot at feiring av enkeltsaker blir en sovepute.

– Vi kan feire alle skritt i riktig retning, og samtidig jobbe videre med de største problemene, sier hun.

Hun ramser opp flere forhold hun mener viser at dyrevelferdsutfordringene er brede i norsk husdyrhold: høy dyretetthet i eggproduksjon, omfattende bruddskader hos verpehøns, griser som holdes inne hele livet med lite plass – og høy dødelighet i lakseoppdrettsnæringen.

Flere lyse grisunger står og går på et strødd fjøsgulv innendørs.
Griser er smarte dyr, som ofte bor alt for tett, mener Haukvik.

– Det er lov å holde ni høner på én kvadratmeter. Og vi vet at ni av ti høner i Norge har smertefulle brudd i brystbeinet, sier hun, før hun trekker frem lakseindustrien: – I oppdrett dør flere enn én av fem.

Haukvik mener dette ikke bare handler om noen få råtne epler, men om et systempress.

– Det er et dilemma som er innebygd i intensivt husdyrhold: Dyrene presses hardt for å få billigst mulig egg, melk og kjøtt, sier hun, og mener løsningen er å heve kravene og ta mer hensyn – selv om det kan bety lavere volum.

Neste kamp: kyr som står bundet

Bedt om å peke på én praksis hun mener bør bort raskt, trekker Haukvik fram båsfjøs for ku – der kyr står bundet og bare kan ta et par skritt.

– Kyr skal få bevege seg fritt i fjøset. Det må være en selvfølge. Dette er vedtatt for mange år siden, men blitt trenert flere ganger. Nå er planen gjennomføring innen 2034, sier hun – og hevder at mange europeiske land ligger langt foran Norge på dette punktet.

Hun mener samtidig at «Norge har verdens beste dyrevelferd» er en seiglivet myte.

– Vi er gode på noe og dårlige på noe. Vi har store velferdsproblemer i nesten alle produksjoner, sier hun.

To grep som kan gi rask effekt

På spørsmålet om hva som kan gi stor effekt raskt, peker Dyrevernalliansen-talspersonen på ett tiltak i havbruk og ett på land.

I oppdrett mener hun en «tapsavgift» kan være et kraftig virkemiddel – altså en ordning der det får en tydelig økonomisk konsekvens når fisk dør.

Dyrevernalliansen vil legge press på lakseoppdretterne.

– Det vil gjøre det mer lønnsomt å ta vare på fisken, sier hun.

For griser mener hun mer plass er det mest realistiske grepet som monner.

– Alle norske griser bør få minst 50 prosent mer plass. Det er regnet på hva det vil koste, og det er bare 2,70 kroner mer per kilo svinekjøtt hvis forbrukerne skal ta hele regninga, sier Haukvik.

«Monsterkylling» fases også ut

Samtidig med sluttdatoen for hanekyllingkverning skal også Ross 308 fases ut. Dyrevernalliansen omtaler rasen som «monsterkylling» og viser til at den er veldokumentert for store velferdsproblemer, men likevel har vært dominerende i Norge.

I pressemeldingen skriver organisasjonen at når bransjen bytter til en «sunnere kyllingrase», vil over 70 millioner kyllinger årlig få en friskere kropp og et bedre liv – og at slutt på kverning vil spare over 3 millioner hanekyllinger i året.

Haukvik understreker at Dyrevernalliansen ikke jobber for å legge ned husdyrproduksjon, men for å dreie den i en mer dyrevennlig retning.

– Vi vil avvikle praksiser som dette, men ikke avvikle næringene, avslutter hun.