Motor

Fransk Tesla-killer?

MARBELLA, SPANIA: Alpine A390 GT – en oppjazzet Renault Megane med oppblåst prislapp eller faktisk en racerbil i dress? Vi dro til Spania for å undersøke saken.

Publisert

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Daglig popper det opp nye bilmerker raskere enn tellesystemet greier å håndtere. Som oftest er de kinesiske. Hva med et fransk?

Nei da, Alpine er ikke et nytt merke – det ble etablert allerede i 1955, og har en stolt og smal historie som produsent av lette sportsbiler basert på Renault med to seter og motoren bak.

Renault har eid hele sjappa siden 1973, og har satt i gang en offensiv for å puste liv i merket igjen. Først kom den bensindrevne A110 i 2017, så Renault 5-derivatet A290 i fjor, og nå: A390. I tidens ånd dreier det seg om en elektrisk kompakt-sports-SUV-crossover-coupé-aktig sak.

Tre motorer

«Racerbil i dress», kaller franskmennene nyskapningen. Vi skal ærlig innrømme at vi er skeptiske. Kjøreopplevelsen i en elbil er temmelig generisk, og når «alle» kan proppes fulle av flere hundre hestekrefter, blir det enda viktigere for bilprodusentene å brande bilene riktig for å kunne øke marginen. Ofte blir det keiserens nye klær. For er det egentlig bare en Renault Megane under skallet her, eller er dette faktisk noe eget?

Skallet er uansett temmelig smekkert og ligner ikke på noen Renault. Franskmennene har til og med utvidet den bittelille Alpine-fabrikken i Normandie for å produsere bilen der og ikke på et samlebånd med de mer folkelige Renaultene.

Hele tre elmotorer er det også blitt plass til – to ved bakakselen og én foran. Men noen frunk er det ikke gitt plass til, selv om A390 er bygget som elbil fra bunnen av. Det er litt rart.

Alpine

  • Fransk produsent av sports- og racerbiler.
  • Etablert i Dieppe, Normandie av Jean Rédélé.
  • Rédélé var født inn i en motorsportfamilie og eide en Renault-forhandler. Han begynte å kjøre rally med en 4CV i 1950. Etter å ha modifisert flere Renaulter for løpsbruk, bygget han sin egen bil han kalte Alpine A106 i 1955.
  • Navnet Alpine kommer fra rallyet Coupe des Alpes, som ble avholdt mellom 1932 og 1971. Rédélé vant flere av løpene på 1950-tallet.
  • Alpine lanserte flere modeller basert på Renault-teknologi på 1960- og 70-tallet, før merket ble kjøpt opp av Renault i 1973.
  • Renault faset ut Alpine i 1995, men relanserte merket med nye Alpine A110 i 2017.
  • Modellutvalget består av bensindrevne A110, elektriske A290 (en sportsversjon av Renault 5) og kommende A390. Flere modeller er planlagt de neste årene.

To versjoner blir tilgjengelig. A390 GT, som vi kjører her, har 400 hestekrefter og går fra 0 til 100 på 4,8 sekunder, mens A390 GTS yter 470 hestekrefter og tar sprinten på 3,9 sekunder. Begge trekker på alle fire hjul og har det samme batteriet på 89 kWh.

Rekkevidden oppgis til 557 kilometer for GT og 503 kilometer for GTS, mens ladehastigheten er ikke så imponerende 150 og 190 kW.

Å lade fra 15 til 80 prosent skal dermed kunne ta 29 minutter for GT og knapt 25 minutter for GTS.

Les også: Nå utgjør 870.000 biler en fare på veiene.

Slutt på pipekonsert

Bak rattet kjenner man seg fort igjen om man i nyere tid har kjørt litt Renault. Det er forsåvidt ikke noe galt i det, for skjermene og betjeningslogikken er god. Vi gir et tykt pluss i karakterboken for ordentlige volumbrytere på rattstammen – ikke den haptiske gjetteleken mange tyskere ødelegger bilene sine med.

Et pluss med tykk sprittusj får Ren… unnskyld, Alpine, for å ha én knapp (ordentlig, den også) til venstre for rattet som slår av alt som er av irriterende blinking, varsling og rykking om du kjører 81 i 80-sonen eller nærmer deg noe bilen misforstår som en midtlinje. Knappen kan programmeres etter eget ønske, og husker innstillingene til neste kjøretur. Forbilledlig!

Selv rattet er helt eget for Alpine, med den frekke A-en i midten og tydelige brytere for regenerering og kjøremodi. Regenereringen går det enkelt an å slå helt av, om du er av typen som liker å kjøre selv og misliker at bilen bremser for deg på flatmark.

Det finnes også en rød bryter på rattet. Holder du den inne, får du en boost-funksjon akkompagnert av en Space Invaders-aktig grafikk på skjermen foran deg. Faktisk ganske gøy.

Betjeningen av bilen er altså godkjent. Det eneste vi savner, siden dette jo skal være en sportsbil, er paddles for regenerering på rattstammen. Det ville gitt en mer aktiv kjøreopplevelse.

Vær obs på nytale

Men hvordan er det ellers med sportsligheten? A390 skal «legemliggjøre merkets DNA og den oppløftende kjøreopplevelsen til A110 med økt praktikalitet», heter det i presseskrivet.

«DNA» er et faretegn. Generelt skal ordet tolkes som at en bilprodusent vil innbille deg at deres nye, forglemmelige elbil med generisk hylleteknologi har like mye sjel som den håndbygde dobbeltforgasserbilen fra 1960-ett-eller-annet merket startet med.

Opprinnelige A110 ble bygget fra 1963 til 1977 og er Alpines mest kjente modell. Her i sitt naturlige habitat ved St. Gotthard-passet i Sveits.

I Alpines tilfelle bør bilen i hvert fall være lett – det er liksom kjernen i DNA-koden her. Selv en Renault 4CV fremsto som blytung for Alpine-grunnlegger Jean Rédélé, som bygget et nytt karosseri av glassfiber og kastet ut alt som var av dødvekt. Hans første bil, A106, endte opp med å veie helt ned mot 530 kilo.

Den spanske solkysten lever i hvert fall opp til forventningene. Her er det både sol og kyst, og dessuten høye fjell som stiger rett opp fra strendene med deilige og svingete veier. Sett bort fra de sedvanlige lastebilene som sliter seg oppover fjellsidene, er det et optimalt sted å kjøre sportsbil.

Å jo da, det går fint an å kjøre fort her med en A390, men dette er ingen A110. Mens den bensindrevne sportscoupeen veier 1.102 kilo, ender den batterilastede A390 på 2.124 kilo, og slikt merker man jo. Du sitter også høyere enn i en tradisjonell sportsbil. Styringen er skarp, men ikke laserskarp. A390 oppleves mer som en sportslig premiumbil enn en racerbil.

Atomprøvesprengninger og vinboikott er for lengst passé. Nå er dette flagget salgsfremmende.
Atomprøvesprengninger og vinboikott er for lengst passé. Nå er dette flagget salgsfremmende.

Luftfjæring er ikke et valg, men bilen har «Alpine Active Torque Vectoring System» (AATV) som standard. Systemet fordeler krefter lynraskt til hvert av drivhjulene slik at grepet blir optimalt. Man kan til og med følge med på midtskjermen om man er spesielt interessert.

For å svare på spørsmålet vi startet med: A390 er noe annet enn en sminket Megane. Men den er langt fra å være en racerbil.

Les også: Hadde vi visst dette hadde vi ikke kjøpt elbilen.

Politisk stueren

Om man bryr seg litt om verdenspolitikk, er det som kjent blitt stadig vanskeligere å kjøpe bil. For noen er det befriende å slippe å handle med fascister og/eller kommunister, og for disse kan tricoloren på A390s C-stolpe være a sign of approval. Emmanuel Macron er vel en ålreit fyr, og Alpine gjør (derfor?) et rimelig stort nummer av at absolutt alt i denne bilen er fransk.

Batteriet er laget i Dunkerque og motorene i Cléon. Selv Michelin-dekkene er spesialdesignet for Alpine.

Over 750.000 kroner?

Men hvem skal så kjøpe denne bilen i Norge? Det avhenger sterkt av prisene, som ikke er klare.

I utgangspunktet har bilene en heftig prislapp. På kontinentet må man ut med 67.500 euro (794.000 kroner) for GT og hele 78.000 euro (917.000 kroner) for GTS – da med moms fra første euro.

– Vi forhandler om å være konkurransedyktig mot de definerte hovedkonkurrentene våre, litt uavhengig av europrisene som er formidlet. Konkurransesituasjonen er helt annerledes i Norge, og merkekjennskapen til Alpine er mye lavere enn i hjemlandet, sier Roger Andersen, som er PR- og markedsdirektør for Norge hos importøren RN Nordic.

Siden momsinnslaget for elbiler skal starte på 300.000 kroner fra 1. januar 2026, kan man trekke fra 75.000 kroner fra de europeiske prisene, men disse må likevel ned en god del om A390 skal ha noen sjanse på det norske markedet.

Konkurrenter kryr det av. Både Tesla Model Y, BMW i4 og ikke minst nye iX3 og Mercedes-Benz GLC 400 4Matic vil lett kunne stikke av med salget – for å nevne noen eksempler.

I skrivende stund selges en godt utstyrt i4 M60 Fully Charged på kampanje for 600.000 kroner. Tesla Model Y Performance starter på 611.000 kroner, mens kommende Mercedes-Benz GLC 400 4Matic får en startpris på 750.000 kroner om man justerer for momsøkningen fra nyttår. BMW iX3 ligger an til å koste noe mindre før utstyr.

Bagasjerommet gir plass til 532 liter, men både skiluke og midtarmlene for baksetepassasjerene mangler. Noen frunk finnes heller ikke.
Bagasjerommet gir plass til 532 liter, men både skiluke og midtarmlene for baksetepassasjerene mangler. Noen frunk finnes heller ikke.

– Hvor lett blir det å selge A390 med slik konkurranse?

– Lett er det vel ikke for noen, men det er et marked for disse bilene som er noe annet enn de tradisjonelle familie-SUV-ene. Utfordringen blir å få interesserte til å prøve bilen og forstå hva de får for pengene, sier Andersen.

Selv peker han også ut BMW iX2, Zeekr 7X og Audi Q4 e-tron Sportback som konkurrenter.

– Hvem er målgruppen?

– Først og fremst zoomer vi inn på storbyer med Oslo og Østlandsområdet som nedslagsfelt. Det vil være en overvekt av menn på 45 pluss med god og til dels svært god økonomi som liker å være tidlig ute og ser på seg selv som trendsettere.

De første A390-bilene kommer til Norge i andre kvartal 2026.

– Prisene vil nok ikke bli sluppet så veldig mye før det, sier Andersen.

Les også: Når bør man egentlig bytte til vinterdekk? Følg denne enkle trepunkts-testen.

Alpine A390 GT

Konklusjon etter biltest av Alpine A390 GT, laget med Datawrapper.
Konklusjon etter biltest av Alpine A390 GT , laget med Datawrapper.