Forbrukerøkonom: Slik sparer du best til pensjon på egen hånd

Pensjon er lett å skyve foran seg. Likevel kan det å starte tidlig – selv med små beløp – utgjøre en stor forskjell på hva du har å leve av den dagen du slutter å jobbe. Samtidig stiller det seg fort flere spørsmål som når bør man egentlig begynne å spare, og hva er smartest måte å spare på?

ABC Nyheter har snakket med Guro Sollien Eriksrud, fagsjef for forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet, som har klare råd for hvordan du kan komme i gang på en trygg og enkel måte. Hun peker også på én ting mange bør ha på plass før de starter pensjonssparing.

Dette bør være på plass før du sparer til pensjon

Eriksrud mener at det ikke finnes noe fasitsvar på når man bør starte pensjonssparingen, og at det avhenger mye av hvilken situasjon du er i.

– Generelt kan det sies at dersom man er relativt nyetablert med boliglån og høy belåningsgrad, så vil nedbetaling av boliglån som regel være en god ide, sier hun til ABC Nyheter. 

Hun anbefaler å vente med pensjonssparingen til man har kommet ned til en belåningsgrad som gjør at man kan nyte godt av bankenes beste lånebetingelser.

- Hvor mye bør man spare selv?

– Det kommer helt an på livssituasjonen og hva man har mulighet for og ønsker her og nå, samt hvordan man ser for seg pensjonstilværelsen. 

Her kan du sjekke hvor mye du kan forvente å få i pensjon. 

Aksjemarkedet lønner seg over tid

Dette grepet sparer dem for 10.000 kroner i måneden på mat

livsstil

– Sparing til pensjon er langsiktig, og selv om avkastningen og verdien av pensjonssparingen kan variere underveis, så vil det lønne seg over tid å spare i aksjemarkedet. 

Dette forklarer forbrukerøkonomen med at det over tid vil gi betydelig bedre avkastning enn å ha pengene på en sparekonto i banken. 

Les også: Spareekspert: Slik sparer du best til barna dine

IPS: Pensjonssparing med skattefradrag

En annen mulighet er IPS-løsning, men her bør du også vurdere egen situasjon. 

Eriksrud forklarer at IPS-ordningen for individuell sparing til pensjon gir utsatt skatt på et årlig sparebeløp på inntil kr 25.000,-.

– Det er en god løsning dersom du er trygg på at du ikke trenger pengene før pensjonsalderen. Pengene som settes inn i IPS-ordningen kan du først begynne å ta ut fra du fyller 62 år, og utbetalingene må gå til du er minst 80 år. 

Dette kan du også bruke til din fordel om du vet hva slags «økonomitype» du er. 

– Hvis man alltid bruker opp de pengene man har, og har en tendens til å ta ut igjen sparte midler, kan det være veldig lurt å «låse» penger i IPS-ordningen.

Vær obs på dette

– Det er viktig å være klar over at selv små forskjeller i gebyrer vil ha en stor effekt på hva du sitter igjen med i pensjon, særlig når sparingen går over mange år.

Trines matblogg deler sine beste middagstips

livsstil

Eriksrud drar frem et eksempel: 

– Betaler du 1% for mye i gebyrer årlig på et sparebeløp i et dyrt fond, vil du etter 30 år sitte igjen med en sluttsaldo som er hele 25% lavere enn om du hadde valgt et fond med lave gebyrer. Alt annet likt, bør du derfor være nøye med å velge løsninger med lave gebyrer. 

Les også: Slik kan 30 kroner dagen ende opp som en halv million på sparekonto

- Dette er feilene mange gjør når de sparer til pensjon

- Det er nok en del som utsetter og utsetter å begynne sparingen eller å sette seg inn i mulighetene sine. Enten fordi de tenker at pensjon er for vanskelig eller for fjernt i tid. 

Hun tror at det, som ved sparing generelt, er mange som undervurderer verdien av å sette av små sparebeløp fast over lang tid. 

– Rentes rente-effekten er en sterk kraft!