Eventyr-kunst i Odense: Er det en nål, eller?

Skulpturen er en av mange i gatebildet i Odense - eventyrfortelleren H.C. Andersens fødeby. Her er det også nylig åpnet et helt nytt besøkssenter for H.C.Andersen-entusiaster.

Men stoppenålen, altså. Og knappenålen. Et eventyr, for barn, utgitt for første gang i desember 1845. Det handler i utgangspunktet om knappenålen som mener den er like fin og nyttig som stoppenålen.

– Det er meningsløst og sykt å lage kjønnsorganer og kalle det kunst. Bare perverse og satanister kan nyte å se på sånt skrap, raser en kritiker i den nyoppblussede debatten rundt kunstverket.

Kjønnsroller i kunsten

Men da kunstneren Frede Troelsens tolket sitt oppdrag med å lage skulpturen, brukte han også form og plassering av de to figurene til å håndtere de mer evige temaene - som femininitet og maskulinitet.

Skulpturen er fra 1988. Stoppenålen er laget av rød svensk granitt, og knappenålen med det svarte, polerte hodet er granitt fra Bornholm.

For en tid siden skrev byarkivar Johnny Wøllekær en forklarende tekst om skulpturen på Facebook. Der viste han til at skulpturen ble reist til 1000-årsjubileet i Odense. Det utløste ny debatt, som fortsatt går:

Som med all annen kunst er meningene sterke for og imot. Wøllekær sier kunstverket skapte stor oppstandelse også da det ble avduket i gågaten i Odense.

Vanlig med enorme fallossymboler

– Enorme fallossymboler og erotiske innslag er nå for tiden ganske vanlige i kunstverdenen - også i Odense, sier Wøllekær til avisen Berlingske.

Han framholder at skulpurens skaper Troelsen var vel bevisst om symbolikken:

– Da skulpturen ble avduket mente han at plasseringen var et godt valg - mellom dame- og herrebutikkene som dengang lå på hjørnet der, sier Wøllekær.

Visit Odense mener at Troelsen mente at H.C.Andsersen hadde en tvetydig baktanke med eventyret. Det ville han tolke videre på. Om det er riktig, får vi aldri vite.

Troelsen selv døde i 2014 og kan følgelig ikke kommentere den nye debatten.