Tannhelse er helsepolitikkens blindsone

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Helsepersonellplan 2040 tegner opp en nødvendig og realistisk kurs for fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Utgangspunktet er at Norge ikke først og fremst mangler folk, men må bruke personellet smartere og organisere tjenestene bedre. Budskapet er tydelig: Bærekraften i helsetjenesten avhenger av riktig kompetanse på riktig sted, bedre styring og en mer helhetlig politikk.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Nå får riktignok tannhelse en tydeligere plass enn tidligere. Tannleger inngår i de nasjonale fremskrivningene, og tannhelsetjenesten kobles tettere til arbeidet med å redusere sosiale forskjeller. Samtidig legges det opp til mer systematisk rapportering og et bedre datagrunnlag.

Utviklingen peker i retning av at tannhelse i større grad skal behandles som en integrert del av den samlede helsepolitikken. Men så stopper det.

Politisk tomrom

For selv om tannhelse løftes prinsipielt, uteblir de konkrete grepene som gjør dette til reell politikk. Helsepersonellplanen peker på utfordringer og retninger, men gir få svar på hvordan økt etterspørsel, ulik tilgang til tjenester og presset i offentlig sektor faktisk skal håndteres. Dette er utsatt i påvente av den varslede tannhelsereformen og skaper dermed et politisk tomrom.

Selv om tannhelse løftes prinsipielt, uteblir de konkrete grepene som gjør dette til reell politikk.

Fremskrivningene som ligger til grunn for planen, viser riktignok et relativt moderat underskudd på tannleger frem mot 2040. Men slike nasjonale anslag sier lite om de reelle utfordringene i tjenesten.

Vi vet at rekruttering til offentlig sektor er krevende flere steder i landet, og at tilgangen på tannhelsetjenester varierer betydelig – både i offentlig og privat sektor.

Samtidig blir det vanskelig å ta fremskrivningene på fullt alvor når myndighetene selv varsler en reform som trolig vil øke etterspørselen etter behandling. Her må offentlig-privat samarbeid være en del av løsningen. I dag leverer privat sektor tannhelsetjenester til de fleste voksne, og denne kapasiteten må videreføres når det offentlige utvider ansvaret.

Les også på Altinget: Ny helsepersonellplan: Slik skal Vestre tette gapet mellom tilbud og etterspørsel

I ferd med å finne sin plass

Helsepersonellplanen løfter også frem prinsippet om «riktig kompetanse på riktig sted». Dette er nødvendig, også i tannhelsetjenesten. Hvordan oppgaver fordeles mellom tannleger, tannpleiere og annet personell, vil ha direkte betydning for den faglige kvaliteten og pasientsikkerheten.

Helsepersonellplan 2040 viser at tannhelse er i ferd med å finne sin plass i helsepolitikken. Det er positivt. Men så lenge de politiske avklaringene skyves frem i tid, består det grunnleggende problemet: Tannhelse erkjennes som viktig, men behandles fortsatt som et område man kan vente med.

Tannhelse erkjennes som viktig, men behandles fortsatt som et område man kan vente med.

Skal tannhelse bli en reell del av helsepolitikken, holder det ikke med gode intensjoner. Det krever tydelige prioriteringer, forpliktende tiltak og en vilje til å ta de vanskelige valgene om organisering og finansiering. Hvis ikke risikerer vi at tannhelse fortsatt blir stående som helsepolitikkens blindsone.

Måtte den lenge varslede tannhelsereformen endelig komme!

Les også på Altinget: Det absurde finansieringsparadokset: På tide å avvikle «Old Public Management»

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.